Hva avgjør om man har god kjemi med noen?

[Gjest best wishes]

Det er rare greier dette med kjemi. Noen kan jeg føle kjemi med umiddelbart, mens med andre føler jeg det ikke. Hva er det for noe med den personen som gjør at man straks føler en tilhørighet? Nå tenker jeg ikke spesielt på kjæresteforhold, men venner, kollegaer dol-folk osv.

Har dere opplevd at en dårlig kjemi har blitt god? eller omvendt? Jeg har opplevd det noen få ganger, men som regel stemmer førsteinntrykket.

Hva er deres erfaringer?

[Gjest minnah]

Kjemi føler jeg går på hvordan man tenker. Om man snakker godt sammen - raskt forstår hva den andre mener og hvordan de tenker. Og lik humor, forstår når den andre er ironisk, o.l.

Om få eller ingen av disse tingene er på plass, føler jeg liten kjemi med den andre.

[Gjest minnah]

...pluss at man tenker noenlunde likt om ting.

[Gjest Elextra]

...pluss at man tenker noenlunde likt om ting.

''...pluss at man tenker noenlunde likt om ting.''

Jeg synes absolutt ikke det er en forutsetning for å ha god kjemi med noen.

[Gjest minnah]

''...pluss at man tenker noenlunde likt om ting.''

Jeg synes absolutt ikke det er en forutsetning for å ha god kjemi med noen.

Jeg synes det er en stor del av det.

[Gjest Lilje30]

Når jeg føler kjemi med noen, så er det en følelse av at "deg har jeg noe usnakket med". Samtaleemnene bare kommer uten å måtte tenke seg om eller snakke om været.

[Gjest best wishes]

...pluss at man tenker noenlunde likt om ting.

mja, jeg har opplevd å ha god kjemi med noen som har helt andre meninger enn meg. Men som regel har jeg god kjemi med noen som mener det samme som meg ja.Så har jeg de som jeg er enig med, men som jeg likevel ikke føler så stor kjemi med heller.

spennende tema dette...

[Gjest Dize]

Noen av mine beste venner er mennesker jeg ved første møte følte at kjemien var HELT feil med. Så, når vi har fått gnidd oss litt av på hverandre finner vi ut at grunnen til at vi mislikte hverandre var at vi var veldig like men at den andre hadde visse sider som vi ikke helt ville vedkjenne oss selv.

Dette med personkjemi synes jeg er kjempespennende! En kan ha kjempekjemi med mennesker som er helt på andre enden av skalaen fra en selv, og en kan oppleve totalkræsj med mennesker en egentlig burde like fordi de ligner en selv. Jeg tror mye ligger i oss selv. Ofte kan vi gjenkjenne egenskaper i oss selv vi ikke vil vedkjenne oss og derfor ta avstand fra i andre, mens det er helt trygt å like noen som er totalt motsatt av en selv fordi en ikke trenger å gå i seg selv. Noen vennskap er helt ufarlige, for eksempel mellom homofile menn og hetero kvinner. Ingen trussel, bare gjensidig beundring. Enkelt og spennende!

Og så kan vi godt like kvinner som er vakrere enn oss selv hvis de bare har en svakhet, helst en stor en. En for vakker kvinne som er sterk og uten de helt store svakhetene er en trussel. Vi trenger å føle at vi har overtaket. Det er vel det det hele koker ned til;)

[Gjest Ulvinnen]

''Har dere opplevd at en dårlig kjemi har blitt god? eller omvendt? ''

Ja, det har jeg opplevd mange ganger. Så jeg prøver å ikke legge for stor vekt på førsteinntrykket.