Strekkmerker på ungdom

[Gjest Svært bekymret mamma]

Har en sønn som har vært litt overvektig et par år nå. Han er ikke feit, men er klart over matchvekt.

Jeg oppdaget til min forferdelse at han hadde knall røde strekkmerker på magen her forleden.

Det er jo helt forferdelig. Og jeg skjønner nå hvorfro han har blitt så lei på å ta av seg klær, gjør ikke det en gang når han skal bade på hytta.

Jeg kan heldigvis snakke med ham og nevnte litt senere på dagen at jeg hadde lagt merke til det og spurte om han hadde mange. Ja, noen sa han. Da fortalte jeg ham at disse merkene ble hvite etterhvert (viste ham mine på magen) og at det også muligens kunne tas laser på for å roe ned hvis han slet med det.

Så nå lurer jeg. En 15 åring med magen full av strekkmerker. Hva søren gjør vi med det? Han vil garantert få problemer med dette fremover, siden han allerede sliter med å kle av seg. Han er en svært rolig gutt som ikke flyr noe utpå, har ikke kjæreste ennå og slikt men dette bør jo komme i nærmeste fremtid.

Vil så gjerne få rettet opp i dette problemet, koste hva det koste vil. Ang. mat så spiser han normalt, og jeg har også informert om det å la være å spise sent ol. Godter får de i helger og slikt. Ang. trim så har han vært noe dårlig, har kjøpt medlemskort til ham på treningssenter og har aparater hjemme, men det virker som han ikke har fått til å funke.

Så jeg har litt å henge fingrene i fremover i forhold til vekt og slikt. Han er ærlig talt ikke så stor at jeg har nærmest trodd at han i løpet av i sommer skulle strekke seg i lengde og da miste litt av dette overflødige.

Men nå har konsekvensene altså blitt store i forhold til hva jeg trodde var problemet.

En 15 årig gutt kan ikke fortsette fremover med magen full av røde strekkmerke. Hva i all verden gjør jeg?

[Glimtipper]

Jeg synes du overdriver problemet.

[Helmi]

Jeg ville ikke laget så stort nummer av det...

Min 16-åring har en del strekkmerker. Tidligere har jeg tenkt at dette hadde noe å gjøre med at han (som din sønn) var noe over matchvekt, ikke tykk, men heller ikke tynn.

Det siste året har gutten min gått ned en del (ikke slanket seg, bare en naturlig prosess). Plutselig i løpet av sommeren har han fått noen skikkelige strekkmerker på ryggen, under armen. Dette kan ikke komme av overvekt, så grunnen må være at han har vokst i høyde.

Vi har i fellesskap notert at de er der (slik vi har gjort tidligere også), men vi har ikke drevet med noen spesielle tiltak pga. disse merkene. Heller bare snakket om at "slik er det bare, noen får strekkmerker, andre ikke."

Her er en fin link:

http://www.ung.no/helse/2167_Strekkmerker.html

[Gjest Svært bekymret mamma]

Jeg synes du overdriver problemet.

Du, helt ærlig talt. Den er unødvendig Glimtipper. DU ser ikke sønnen min, DU så ikke merkene, DU ser ikke hvordan gutten er og hva dette kan ha gjort med ham, DU vet ikke hvordan han vil takle dette problemet fremover.

Styr med din egen familie og la oss andre takle våre problemer slik vi finner det riktig for oss. Jeg har ikke laget noe styr utav dette men gutten plages og det må jeg ta litt tak i.

Å undersøke muligheter, normalitet bland ungdommen etc er ikke å overdrive synes jeg.

Svært unødvendig innlegg du kommer med så lenge du ikke samtidig legger en del info til grunn

[Gjest J.R.-07]

Dette kaller jeg å overdramatisere.

Det hade vært noe helt annet viss sønnen din hadde kommet til dergog bedt om hjelp/godt råd.

[Gjest Svært bekymret mamma]

Dette kaller jeg å overdramatisere.

Det hade vært noe helt annet viss sønnen din hadde kommet til dergog bedt om hjelp/godt råd.

Det er ikke alle som kommer med problemene sine. Noen avventer. Han er en av disse. Jeg har sett at han plages med noe, han kler som sakt ikke av seg en gang når han skal bade på hytta, han bader fullt påkledd. Er det da å overdramatisere å legge energi i dette?

Dumme innlegg, hvis dere ikke kan legge god info med så la vær å svare

[Gjest Svært bekymret mamma]

Jeg ville ikke laget så stort nummer av det...

Min 16-åring har en del strekkmerker. Tidligere har jeg tenkt at dette hadde noe å gjøre med at han (som din sønn) var noe over matchvekt, ikke tykk, men heller ikke tynn.

Det siste året har gutten min gått ned en del (ikke slanket seg, bare en naturlig prosess). Plutselig i løpet av sommeren har han fått noen skikkelige strekkmerker på ryggen, under armen. Dette kan ikke komme av overvekt, så grunnen må være at han har vokst i høyde.

Vi har i fellesskap notert at de er der (slik vi har gjort tidligere også), men vi har ikke drevet med noen spesielle tiltak pga. disse merkene. Heller bare snakket om at "slik er det bare, noen får strekkmerker, andre ikke."

Her er en fin link:

http://www.ung.no/helse/2167_Strekkmerker.html

Tusen takk for bra innlegg Helmi, linken din var veldig bra

[Glimtipper]

Du, helt ærlig talt. Den er unødvendig Glimtipper. DU ser ikke sønnen min, DU så ikke merkene, DU ser ikke hvordan gutten er og hva dette kan ha gjort med ham, DU vet ikke hvordan han vil takle dette problemet fremover.

Styr med din egen familie og la oss andre takle våre problemer slik vi finner det riktig for oss. Jeg har ikke laget noe styr utav dette men gutten plages og det må jeg ta litt tak i.

Å undersøke muligheter, normalitet bland ungdommen etc er ikke å overdrive synes jeg.

Svært unødvendig innlegg du kommer med så lenge du ikke samtidig legger en del info til grunn

Ekstra info: Strekkmerker er svært vanlige når man vokser, spesielt blant gutter. Alle menn jeg har vært sammen med har hatt strekkmerker et eller annet sted på kroppen, selv de som er tynne.

[Speak]

Jeg fikk også strekkmerker i den alderen. Var spikertynn fram til jeg fikk litt former. "La meg ut" til ca. 56 kilo da jeg var 164 høy. Og det var altså nok til å få strekkmerker.

Men jeg må advare litt. Du sier at han spiser normalt. VET du faktisk det? Svært mange voksne har ikke så veldig god greie på kosthold/vekt. (Sier ikke dette for å fornærme, men det er et faktum) Typisk er jo at de sier at til lunsj spiser h*n kun salat. Så viser det seg at det er myyyye dressing på, noe som ofte gjør salaten mer kaloririk enn de fleste andre måltider.

Eller at de spiser frokostblandinger som er svært høye i både sukker og fett.

Jeg tror at maten er det viktigste for å forebygge fedme. Det er veldig enkelt å dytte innpå x-antall kalorier i forhold til hvor mye jobb det er med å forbrenne dette.

Men for helsens skyld er selvsagt trim utrolig viktig. Kanskje dere kan dra ut på sykkeltur, padletur, gårtur i skogen osv. Vær kreativ og prøv å hjelpe han med å finne noen han liker:-)

[Gjest J.R.-07]

Det er ikke alle som kommer med problemene sine. Noen avventer. Han er en av disse. Jeg har sett at han plages med noe, han kler som sakt ikke av seg en gang når han skal bade på hytta, han bader fullt påkledd. Er det da å overdramatisere å legge energi i dette?

Dumme innlegg, hvis dere ikke kan legge god info med så la vær å svare

Innlegget var ikke vondt ment. Men jeg , og sikkert Glimtipper også, mener bare at at for sønnen din sin del så er det viktig at dette ikke "dramatiseres" og at han føler seg ok som han er. Men jeg brukte kanskje litt feil ord, beklager. Og jeg har forståelse for at noen ikke alltid kommer frivillig med problemene sine.Så fint at du griper fatt i det. Men jeg vet om flere tilfeller der foreldrene faktisk ser på barnas "skjønnhetsfeil"som større problem enn barna selv.

Sønnen min sliter med kviser. Jeg støtter han så godt jeg kan, sunn mat og vi prøver ut forskjellige produkter mot kviser.Men helt på hans premisser. Prøver og fokusere minst mulig på det og forteller han stadig hvor flott han er. Og til tross for kvisene er han proppfull av selvtillitt. Og strekkmerker kan evt.gjemmes vekk, det kan ikke kviser.

Ønsker sønnen din all mulig lykke til. Har desverre ingen gode råd og komme med. Men ble likevel, litt engasjert.Så får du heller bli litt sinna på meg igjen:)

[Glimtipper]

Innlegget var ikke vondt ment. Men jeg , og sikkert Glimtipper også, mener bare at at for sønnen din sin del så er det viktig at dette ikke "dramatiseres" og at han føler seg ok som han er. Men jeg brukte kanskje litt feil ord, beklager. Og jeg har forståelse for at noen ikke alltid kommer frivillig med problemene sine.Så fint at du griper fatt i det. Men jeg vet om flere tilfeller der foreldrene faktisk ser på barnas "skjønnhetsfeil"som større problem enn barna selv.

Sønnen min sliter med kviser. Jeg støtter han så godt jeg kan, sunn mat og vi prøver ut forskjellige produkter mot kviser.Men helt på hans premisser. Prøver og fokusere minst mulig på det og forteller han stadig hvor flott han er. Og til tross for kvisene er han proppfull av selvtillitt. Og strekkmerker kan evt.gjemmes vekk, det kan ikke kviser.

Ønsker sønnen din all mulig lykke til. Har desverre ingen gode råd og komme med. Men ble likevel, litt engasjert.Så får du heller bli litt sinna på meg igjen:)

For meg handlet det mye om språket i innlegget, som tydet på at dette virkelig var krise... Og det er det definitivt ikke. Jeg har hatt strekkmerker på magen lenge og lever nå enda.

''Jeg oppdaget til min forferdelse at han hadde knall røde strekkmerker på magen her forleden.''

''Det er jo helt forferdelig.''

''Vil så gjerne få rettet opp i dette problemet, koste hva det koste vil.''

''Men nå har konsekvensene altså blitt store i forhold til hva jeg trodde var problemet.''

''En 15 årig gutt kan ikke fortsette fremover med magen full av røde strekkmerke. Hva i all verden gjør jeg?''

Men, men. Vi har alle våre bekymringer i forhold til barna. Det viktigste er jo at det ikke kommuniseres som en katastrofe til den 15-årige gutten.

[Gjest J.R.-07]

For meg handlet det mye om språket i innlegget, som tydet på at dette virkelig var krise... Og det er det definitivt ikke. Jeg har hatt strekkmerker på magen lenge og lever nå enda.

''Jeg oppdaget til min forferdelse at han hadde knall røde strekkmerker på magen her forleden.''

''Det er jo helt forferdelig.''

''Vil så gjerne få rettet opp i dette problemet, koste hva det koste vil.''

''Men nå har konsekvensene altså blitt store i forhold til hva jeg trodde var problemet.''

''En 15 årig gutt kan ikke fortsette fremover med magen full av røde strekkmerke. Hva i all verden gjør jeg?''

Men, men. Vi har alle våre bekymringer i forhold til barna. Det viktigste er jo at det ikke kommuniseres som en katastrofe til den 15-årige gutten.

Helt enig! Det var noe med språket som "skremte" meg også. Spesielt det siste avsnittet.

[brilleslangen]

Tror ikke det er uvanlig. Selv var jeg heller mer tynn enn tykk da jeg var i den alderen, og da jeg var i tenårene fikk jeg fullt avstrekkmerker på siden og bak på lårene, bak på leggene, i korsryggen og på brystene. På brystene kan jeg jo forsåvidt forstå at jeg fikk det, for brystene vokste jo, men på de øvrige stedene ser jeg fortsatt ingen fornuftig grunn til at jeg skulle få tett i tett med strekkmerker bortsett fra at det kanskje var hormonelt betinget da..

Det er jo slett ikke farlig, og ikke vondt. Litt skjemmende fram til de lysner ja, men absolutt ingenting å ta på vei for.

La nå gutten gå med klær på om han vil, og ikke gjør noe nummer utav det. Fortell bare at slike merker er helt normalt å få når man begynner å utvikle seg og bli voksen.

[candyqueen_83]

Jeg syns du overreagerer veldig her. Det er ikke såå krise å ha noen strekkmerker, og han har ikke bedt deg om hjelp ang. dem heller.

[Gjest Silver Fairy]

Jeg syns også at du overdramatiserer. "Alle" har strekkmerker eller noe annet de er litt bekymret over når det gjelder kroppen sin i ungdomstiden. Flere jeg kjenner dekket også til kroppen sin i verste vokseperioden. Etter hvert innser man at det er sånn kroppen deres ser ut. Hvis du skal sende han til laserbehandling så vil det forsterke det inntrykke han har av at dette er et stort problem. Strekkmerker blekner etter hvert. Fokuser heller på gode sider ved personligheten hans og styrk selvtilliten på den måten.

[Elis31]

Min mann har også strekkmerker. Tror det er bak på ryggen(husker ikke lenger .

Jeg er litt enig med de andres skepsis her. Lager du for mye styr av dette, kan du skape større problemer. Som dårlig selvtillit og økt kroppsfokus. Kanskje er det viktigste vi kan lære å godta oss selv som vi er? Dersom det finns en krem som kan smøres på synes jeg det er ok. Men han kan få strekkmerker om han går opp eller ned, og vokser gjør vel kroppen uansett i den alderen.

[Mary Poppins]

I motsetning til de andre her så skjønner jeg din og hans frustrasjon, dersom det er så ille som det du sier at det er. Jeg kan ikke si jeg har sett dette på noen av kameratene mine, eller andre menn for den saks skyd, så så veldig vanlig kan jeg ikke helt skjønne at det kan være. Jeg forbinder strekkmerker på magen med damer som er/har vært gravide.

Jeg vet desverre ikke hva du kan gjøre med det annet enn å henvende dere til en hudlege kanskje? Strekkmerker er desverre ikke det enkleste å få bort har jeg hørt:-/

[calendula]

Min mann har strekkmerker på rumpa og lårene og han er slank og har vært i underkant av normalvektig hele livet.

Det blir mindre synlig etter hvert. Hvor mye man er disponsert for strekkmerker er hormonelt betinget.

[mamma til ni]

20-åringen min har masse strekkmerker oppover ryggen. Han er veldig slank.

Eg sjølv fekk strekkmerker på rumpa i tenåra, og eg var mager, men på magen under graviditetane fekk eg ingen.

[Gjest Ulvinnen]

I motsetning til de andre her så skjønner jeg din og hans frustrasjon, dersom det er så ille som det du sier at det er. Jeg kan ikke si jeg har sett dette på noen av kameratene mine, eller andre menn for den saks skyd, så så veldig vanlig kan jeg ikke helt skjønne at det kan være. Jeg forbinder strekkmerker på magen med damer som er/har vært gravide.

Jeg vet desverre ikke hva du kan gjøre med det annet enn å henvende dere til en hudlege kanskje? Strekkmerker er desverre ikke det enkleste å få bort har jeg hørt:-/

Jeg er enig med deg. Jeg har heller aldri sett strekkmerker på "normale" menn. De eneste jeg har sett med strekkmerker er kvinner som er/har vært gravide og svært overvektige personer.

Så jeg syns ikke det er rart at denne moren reagerer.