På bærtur

[Gjest Beate31]

Synes livet er tungt igjen jeg.. Jeg har husket enda flere ting fra ca seks års alderen, som ikke er noe særlig. Tenk at voksne menn kan få seg til å gjøre sånt. Fyttegrisen for noen idioter. Føler at jeg snart har fyllt opp begeret mitt, og snart kommer til å finne på noe dumt, noe jeg kommer til å angre forferdelig. Nå er jeg der igjen.. ble liggende i natt å mimre tilbake, og gråt stille for meg selv. Jeg føler meg kald når jeg skal si ting om emnet til mannen min, og sier heller ikke alt. Sperrer meg inne gjør jeg og. Vil bare være alene.. Selv om jeg egentlig ikke vil det heller, vet jeg iallefall at da kan jeg ikke såre han jeg bor sammen med, og ja jeg innrømmer det jeg vil ha kontroll på meg selv og mine følelser. I villa?? Bea

[DIXI]

Kjære Bea!

Kan du ikke ringe Incestsenteret og snakke med noen der om det du sliter med?? Har du vært i kontakt med dem? Det er vanvittig vondt å gå med disse tankene alene, og jeg skjønner at du ikke vil gå i detalj overfor mannen din. Men de som jobber på Incestsenteret vet hva dette handler om.

Du må ta et skritt om gangen. Sakte men sikkert går det fremover. Av og til ramler vi ned et par trinn på stigen vi driver og klatrer i, og da føles det ekstra tøft å klatre videre. Men opp skal vi, ingen tvil om det! Du klarer det - jeg er helt sikker på det!

Stay in there, Bea!

Varm klem fra Grete :-)

[ScarTissue]

Kjære bea!

Ville bare gi deg en klem, og si; "Hør på Grete!" Hun vet hva hun snakker om!

Det er vondt.. Av og til så føler man seg helt på toppen av alt, man kan nesten tro at alt er over.. men, plutselig.. uten forvarsel så faller man litt ned... Det gjør vondt. Men!! Det hører med.. etterhvert så faller man ikke så langt, og man kommer seg lettere opp.. fordi man lærer seg selv litt bedre å kjenne for hver gang. Man lærer å få hjelp, eller snakke med noen..

Dette klarer du, Bea!!

*varm klem*

[Gjest mja]

Kjære Bea!

Kan du ikke ringe Incestsenteret og snakke med noen der om det du sliter med?? Har du vært i kontakt med dem? Det er vanvittig vondt å gå med disse tankene alene, og jeg skjønner at du ikke vil gå i detalj overfor mannen din. Men de som jobber på Incestsenteret vet hva dette handler om.

Du må ta et skritt om gangen. Sakte men sikkert går det fremover. Av og til ramler vi ned et par trinn på stigen vi driver og klatrer i, og da føles det ekstra tøft å klatre videre. Men opp skal vi, ingen tvil om det! Du klarer det - jeg er helt sikker på det!

Stay in there, Bea!

Varm klem fra Grete :-)

Har støttesenteret for incest en emailadresse.Synes det er så vanskelig å snakke om det, og så pinlig.Er lettere å skrive om det.

Hilsen meg.

[DIXI]

Har støttesenteret for incest en emailadresse.Synes det er så vanskelig å snakke om det, og så pinlig.Er lettere å skrive om det.

Hilsen meg.

Hei!

Hvor i landet bor du? Tipper at alle Incestsentrene har e-mailadresser. Hvis du vil kan jeg ringe til det senteret som du "tilhører" og få en mailadresse til deg. Skjønner godt at det er vanskelig å ringe, det er den berømmelige dørstokkmila, vet du.

Vennlig hilsen Grete :-)