NAV-frustrasjon

[Gjest sukk og sukk]

Jeg er vanligvis en tålmodig person - folk synes ofte jeg har for stor forståelse for at folk som skal gjøre meg en tjeneste, behandle en sak og lignende ikke kan gjøre det den første måneden, eller den andre eller tredje.

Nå begynner jeg imidlertid å miste troen på NAV. Min sak (hjelpestønad til funkjsonshemmet barn) har vært i systemet siden november 2005. Riktignok har jeg klaget på vedtak to ganger - og saken har vært hos NAV klage og anke, hvor jeg har fått delvis medhold begge gangene.

Problemet er at NAV lokalt ikke har sendt alle papirer til NAV klage og anke, og det er stort sett NAV lokalt som somler.

Så ringer jeg og etterlyser svar, etterlyser penger det ble vedtatt jeg skulle ha allerede i april, saken er fortsatt åpen (gudskjelov, jeg trodde de hadde avsluttet den og latt som om de ikke har fått den siste klagen fra meg). Men ingen kan si nøyaktig hvor saken er, når jeg får utbetalt penger, om siste brev er kommet fram osv, osv.

Det verste er at det er snart fire år siden søknad ble sendt, barnet er fire år eldre, og forskjellen mellom barnet og andre jevnaldrende blir større og større med tanke på hva barnet trenger hjelp til i forhold til andre barn på samme alder,

Så hvis jeg søkte i dag ville jeg sannsynligvis fått en høyere sats - men kan jeg søke når jeg allerede har en sak som ikke er ferdigbehandlet i systemet???

SUKK

[Gjest en medfølende mor]

Har ikke peiling på det du spør om, men du har min dypeste medfølelse! Kan bare vagt forestille meg hvor ille det må være å gå og vente på hjelp og penger til barnet ditt.

Gode ønsker fra

[Gjest minnah]

Jeg har ikke innsikt i nettopp dette, men jeg har en klagesak gpende mot NAV. Fikk beskjed om å sende ny søknad i tillegg, siden klager tar lang tid, og man ikke vet om klagen går igjennom.

Ellers vil jeg si at det høres helt hårreisende ut, det du beskriver. 4 år !?! Noe å gå til media med?

[Dorthe]

Til og med jeg som synes jeg har ventet på det meste, har aldri ventet så lenge på noen ting. Og hvis du tror at du ville fått høyere sats nå så ville jeg skrevet et brev om det, skaffet papirer på det og lagt det til saken

[brilleslangen]

Jeg vet heller ikke, men mener at siden det har tatt så lang tid burde det være gyldig grunn til å komme med oppdateringer i saken, så derfor mener jeg nyeaspekter i forhold til behov, og utvikling bør kunnevedlegges, og at beløp bør kunne korrigeres. Føles litt dumt å be deg ta det opp meds nav.. men det er vel det du bør gjøre tror jeg.. Nav lokalt vil jeg tro... Og så må de ettersende endring av kravet til de som behandler saken...

Lykke til forresten. Krysser fingre for at du snart får svar... virker nesten som en utmattelsesteknikk dette... dradet ut så lenge at folk gir opp...

[frosken]

Ofte kan det være lettere å få gjennom sine synspunkter ved å søke på nytt enn å bringe altfor mange momenter inn i en pågående sak.

Dersom du mener at ditt barns behov for hjelp nå er så stort at det vil være grunnlag for en høyere sats hjelpestønad enn det var da du søkte forrige gang, så kan du søke på nytt om høyere sats. (Dvs. ikke klage på nåværende sats, men søke om høyere sats som følge av endret situasjon.)

Lykke til med resten av prosessen:-)

[Gjest Du er ikke alene - dessverre]

Dette er horribelt! Jeg får helt vondt i magen på dine vegne. Det bringer tilbake vonde minner fra mine år med samme frustrasjon overfor trygdekontoret (som det het den gang). Om jeg hadde en mikroskopisk mulighet til å komm i jobb den gang jeg søkte om delvis uføretrygd, så sørget de ettertrykkelig for at jeg var så utkjørt av årevis med møter og motbør og mistenksomhet og mistenkeliggjøring at innen jeg fikk svar, så var det ingenting annet enn full uføretrygd som var mulig. Og det fikk jeg med glans, mot min vilje. Hvorfor ikke ta rev i seila og hjelpe mens folk har krefter og muligheter til å komme inni annet yrke, istedenfor å vente til det er bare økonomisk støtte som nytter. Grrrrr.

Mye av grunnen til mitt tap av arbeidskraft var også problemer med barn jeg ikke fikk hjelp til, så det er ofte slik det ender. Ved å ikke hjelpe deni familien som trenger hjelp (barnet), så skaper de istedet flere trygdemottakere (foreldrene, ofte mora).

Jaja, jeg har det bra i dag. Men hadde de hjulpet barnet mitt den gangen, så hadde jeg ikke blitt så utslitt av byråkrati og alt annet at jeg ikke kunne annet enn å komme meg gjennom dagen og de hjemlige pliktene. Å få økonomisk støtte gir ikke følelsen av å fungere i samfunnet, det er helt sikkert. En blir en taper, og seom en taper har en enda minde en skulle sagt med hensynt il å snakke sitt barns sak. Vi som har barn med utfordringer, har nemlig 'barn' selv om de er voksne,

Lykke til! Det her var mitt hjertesukk...