diagnose eller personlighet?

[Adriana]

''Forklar ham helt tydelig hva det er du ikke liker.''

og så?

Be han forandre seg så hun liker han bedre?

Vil du formes av din mann?

Vel- nå satt jeg det på spissen. Mannen trådstarter beskriver virker slitsom. Om han vil endre seg eller ikke er noe han bestemmer. Og trådstarter bestemmer om hun vil forsette sitt samliv med han.

Jeg håper da at min eventuelle mann ville sagt fra hvis jeg oppførte meg på en måte som skadet han og mine eventuelle barn.

Nå tenker jeg ikke på at han skal formes sånn at han blir akkurat sånn som hun vil ha ham, men at han får beskjed om hva han gjør som fraviker fra normal folkeskikk og plager resten av familien.

[Gjest mye rart en kan spør om....]

Hadde jeg vært deg hadde jeg sagt at enten får han søke hjelp og skjerpe seg eller så blir det skilsmisse. Kanskje det får ham på andre tanker.

Det er nok mulig at han må ha det inn med teskje... Forklar ham helt tydelig hva det er du ikke liker. Og selv om det virker litt ulogisk så tror jeg det kan være lurt at du tar det opp med ham på en "god" dag. Da går det kanskje lettere inn. Og da tar han det kanskje ikke som kritikk fra en kranglende kone. Han er jo litt paranoid...

Har tenkt tanken selv. Å true med det, altså. For jeg har alltid sagt til ham at jeg skal aldri skilles, kanskje derfor han ikke ser det som nødvendig å ta seg sammen....

[Gjest mye rart en kan spør om....]

Jeg lurer på en ting bare.. hvis det er en pf, så burde vel denne være der fra tidligere av?

Det som får meg til å lure er noe hun skrev (at han er blitt sånn de siste 4 årene og at de har vært sammen i 20 år)..

''ja, en kan lure selv. men han var ikke sånn før, da var han en storsjarmør som bar meg i hendene om han kunne.Men han har blitt verre de siste fire årene. Og det er rart med det, har vært sammen i tjue år, en blir jo knyttet sammen på et vis''

Vet du, det jeg skrev der, ble skrevet i full fart, og jeg klarte ikke forme det som jeg egentlig ville. Han har alltid hatt kort lunte, i mer eller mindre grad. Dette har jeg sett på som hans personlighet, og har jo godtatt det siden jeg først bodde sammen i fire år, og dermed giftet meg.

problemet er at han har blitt så mye verre,

[Gjest sjøstjerna]

Jeg håper da at min eventuelle mann ville sagt fra hvis jeg oppførte meg på en måte som skadet han og mine eventuelle barn.

Nå tenker jeg ikke på at han skal formes sånn at han blir akkurat sånn som hun vil ha ham, men at han får beskjed om hva han gjør som fraviker fra normal folkeskikk og plager resten av familien.

''normal folkeskikk'' ? Kommer man fra veldig like forhold så er det kanskje samsvar her. Men slett ikke sikkert da "normal folkeskikk" er avhengig av kultur. Tenk deg et ekteskap mellom jehovas vitne og muslim... som selvsagt ville ha ulik oppfatning av hva "normal folkeskikk" er.

Vel- igjen satte jeg ting på spissen....

Som deg, så håper jeg også at min mann sier i fra om noe jeg gjør kan oppfattes som totalt galt. Likeledes så håper jeg mine venner og kollegaer gjør det samme. :-)

Mannen til trådstarter har godt av å vite hvordan han kan oppfattes. Deretter blir det opp til han om han vil gjøre noe med det. Om ikke, så blir det opp til trådstarter å avgjøre om hun kan leve i slikt forhold.

[Gjest sjøstjerna]

Vet du, det jeg skrev der, ble skrevet i full fart, og jeg klarte ikke forme det som jeg egentlig ville. Han har alltid hatt kort lunte, i mer eller mindre grad. Dette har jeg sett på som hans personlighet, og har jo godtatt det siden jeg først bodde sammen i fire år, og dermed giftet meg.

problemet er at han har blitt så mye verre,

Uvanene ser også ut til å forsterke seg med tiden hos min mann...

Ta en dag dere er rolige og fornøyde. Ta gjerne en koselig middag i lag og si du vil snakke med han om noe. Så forteller du alt du kommer på av positive ting til han. Og hvor glad du er i han osv. Kanskje du deretter kan ta opp dette med sinnet hans, og hvordan det virker inn på dere?

Undres om man til en viss grad kan "forme sin mann" ved positiv forsterkning? Altså smilende kommentere alt positivt når det skjer- og overse det negative? Alltid hyggelig med positive kommentarer både for voksne og barn. Hva tror du?

[Lillemus]

ja, en kan lure selv. men han var ikke sånn før, da var han en storsjarmør som bar meg i hendene om han kunne.Men han har blitt verre de siste fire årene. Og det er rart med det, har vært sammen i tjue år, en blir jo knyttet sammen på et vis.

Det er ikke bare-bare å bryte opp etter 20 år, det vet jeg alt om. ) Men innser han ikke selv at han har forandret seg og er urimelig i mye av det han gjør? Eller ligger feilene alltid hos andre?

[Adriana]

''normal folkeskikk'' ? Kommer man fra veldig like forhold så er det kanskje samsvar her. Men slett ikke sikkert da "normal folkeskikk" er avhengig av kultur. Tenk deg et ekteskap mellom jehovas vitne og muslim... som selvsagt ville ha ulik oppfatning av hva "normal folkeskikk" er.

Vel- igjen satte jeg ting på spissen....

Som deg, så håper jeg også at min mann sier i fra om noe jeg gjør kan oppfattes som totalt galt. Likeledes så håper jeg mine venner og kollegaer gjør det samme. :-)

Mannen til trådstarter har godt av å vite hvordan han kan oppfattes. Deretter blir det opp til han om han vil gjøre noe med det. Om ikke, så blir det opp til trådstarter å avgjøre om hun kan leve i slikt forhold.

Det er klart at normal folkeskikk kan bety forskjellige ting, men jeg håper og tror at denne mannens oppførsel ikke blir sett på som normal folkeskikk i noen kulturer...

[Adriana]

Har tenkt tanken selv. Å true med det, altså. For jeg har alltid sagt til ham at jeg skal aldri skilles, kanskje derfor han ikke ser det som nødvendig å ta seg sammen....

Det ligger nok mer bak denne atferden enn at han føler seg trygg i forholdet. Men jeg tror du gjør lurt i å forklare hva atferden hans gjør med deg og barna. Det er ikke sikkert at han innser det selv.

[Gjest J31!]

Vet du, det jeg skrev der, ble skrevet i full fart, og jeg klarte ikke forme det som jeg egentlig ville. Han har alltid hatt kort lunte, i mer eller mindre grad. Dette har jeg sett på som hans personlighet, og har jo godtatt det siden jeg først bodde sammen i fire år, og dermed giftet meg.

problemet er at han har blitt så mye verre,

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, men en ting kan være å sette hardt mot hardt; la han få valget mellom endring og deg/dere.

Det hjelper imidlertid ikke å bare "true" med det, for dersom han da ikke viser vilje til forandring, så MÅ du gjennomføre det, hvis ikke kommer du ikke videre (har lang erfaring, og prøvde det så altfor mange ganger sjøl).

Så jeg vil råde deg til å tenke gjennom hva du vil, om du er villig til å satse på forholdet, og hva du gjør om han ikke viser vilje når du gir han valget. At du har en slags plan.

Sjansen for at det blir verre uten endring er desverre stor, det viser jo disse årene også..

[Gjest søtmons]

Herregud, ser du ikke hvor skadelig dette er for barna? Orker du å leve slik? Mannen må ha hjelp.

Enig med Navy, at noen synes det er greit å la barn vokse opp med utidig sinne og kjefting og en negativ atmosfære er meg en gåte. Men det er sikkert lett for meg å si fordi jeg ikke er i situasjonen selv....