Nå vet jeg hverken ut eller inn....

[Gjest (Anonymous)]

Nå er jeg temmelig redusert...

Jeg føler at livskvaliteten er helt borte - hovedsaklig fordi jeg aldri er opplagt eller i god form.

Jeg fikk mitt første barn for 3 år siden, men var veltrent på forhånd - ingen problemer i ettertid selv om jeg aldri klarte å komme opp i normalvekt igjen.

17 mnd. etterpå fødte jeg barn nr. 2, og det sv.skapet tok mye mer på enn det første. Jeg hadde kraftigere bekkenløsning fra første stund, var kvalm, fikk ikke den roen og hvilen jeg hadde behov for, og det hele endte med sv.skapsforgiftning.

Babyen hadde kolikk, og det føles som om jeg ikke ennå har kommet meg etter fødselen. I månedsvis har jeg vært trett og uten særlig initiativ eller livsglede.

Saken er at jeg vet at jeg er sliten og i tillegg har tunge perioder med depresjon.

Jeg har undersøkt litt her på nettet, og mistenker at det også angst ligger rett under overflaten.

Kan disse psykiske tingene være årsak til fysiske plager? Jeg har i lengre tid (siden barnefødslene) hatt problemer med dårlig rygg. I tillegg tror jeg at "nervene" gir meg stramme nakkemuskler. Nakken har jeg forøvrig hatt problemer med i mange år (fibromyalgi).

Foruten dette sliter jeg med svimmelhet og kvalme som en sjelden gang ender med epilepsilignede besvimelse. Sistnevnte har ikke forekommet de siste 3-4 årene, men det er fordi jeg prøver å få lagt meg ned når jeg kjenner at kroppen holder på å kollapse. Jeg mener disse besvimelsene med krampeanfall(som har skjedd 3-4 ganger) kommer dersom jeg er fysisk eller psykisk utkjørt/stresset. Akkurat dette har jeg ikke tatt opp med legen - det føles som å "klage" for mye i tillegg til det jeg går sykemeldt for (depresjon og ryggvondt).

Sist jeg var hos legen ble det tatt noen blodprøver, bl.a. stoffskifte, men ingenting var negativt.

Hva skal jeg gjøre???

Hele livet ser ut til å være en elendig runddans der jeg aldri er i form, ikke klarer å glede meg over noen eller noe, kroppen vil ikke være det den engang var (slett ikke seksuelt..!), jeg blir redd og usikker på alt, og snart klarer jeg ikke å ta en eneste fornuftig avgjørelse på noe område - bortsett fra barna...

For tiden går jeg sykemeldt i påvente av time hos både psykolog og kiropraktor.

Trenger gode råd fra både lege og andre, for dette er ikke noe liv...

[Gjest Christian Anker, spesialist i allmennmed]

Det er vanskelig å gi deg råd uten å kjenne deg, men jeg forstår at du sliter tungt og opplever situasjonen som meget vanskelig. Jeg tenker - som deg - at angst og depresjon spiller en viktig rolle og at god behandling for denne er sentralt. Stikkord er mosjon, tilstrekkelig med hvile, samtaler med en behandler og nærmeste familie om hvordan man har det (nå og etterhvert som plagene dine avtar) og ikke minst hvordan du kan få det bedre. Det lønner seg gjerne å sette seg klare mål - helst små og oppnåelige - for hva man ønsker å kunne gjøre mer av i hverdagen samt legge en plan for hvordan man skal klare det.