hjelp....av noe slag...

[djevel]

Klokka er mye...jeg vet ikke hvor jeg er,vet hva som nettopp har skjedd,vet hvem,har vondt,er redd.....Hva gjør jeg??

Han gjorde seg ferdig....i meg....er på yur til å gå nå,må bort herfra,så fort som mulig,men jeg vet ikke hvor jeg er.....kjørt bil.

Han sover....43 år gammel,det er det eneste jeg vet....navn????vet ikke.

Hva gjør jeg nå????

Noen tips,trenger det sårt nå....

Er livredd nå.....tårene renner....

klem

[Gjest Nosferatu]

Hei

Ord blir fattige i en sånn stund, men jeg foreslår at du ringer legen eventuellt kommer deg på ett krisesenter så fort som mulig. Hvis du har noen i nærheten som kan ta seg av deg så nøl ikke med å be dem om hjelp.

Lykke til

Mvh.

[ScarTissue]

Kjære kjære djevel!

Jeg håper det går bedre meg deg, jeg håper du oppsøkte noen du stoler på, hvis ikke er det enda ikke for sent å gjøre det! Håper du har vært innom voldtektsmottak eller lignende, men håper mest av alt du har noen hos deg, som du stoler på!

Kjære vennen! Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg nå... men, jeg kan ikke gjøre annet enn å sende deg mine varmeste styrketanker, og håpe at du har det bedre og at du ikke er alene...

Skriv gjerne mer her, djevel.. få ut så mye du vil, og klarer... Men! Jeg håper du har noen i RL som du kan prate med også... Det er viktig å prate..

Jeg skulle ønske jeg kunne spole tiden tilbake, og tatt deg vekk fra kreket... men, det er desverre ikke mulig for meg... Men, jeg kan sende deg mine tanker, og håpe at de når frem til deg, og gir deg styrke.

Tenker på deg kjære djevelvennen!!!

*mange varme lange klemmer*

[DIXI]

Kjære lille djevel!

Hvordan går det med deg nå? Har du noen å snakke med om det som skjedde? Kan du betro deg til en god venninne eller søster eller mor? Det er viktig at du ikke går alene med alt kaoset inni deg.

Har du vært på et voldtektsmottak eller legesenter og blitt undersøkt? Et godt råd er å ta vare på alle klærene du hadde på deg. Ikke vask dem, bare brett dem sammen og legg dem i en papirpose. Så kan du tenke på om du vil anmelde, men har tekniske bevis mot gjerningsmannen (hvis du ikke allerede har vært i kontakt med politiet da?).

Kan du ikke fortelle litt om hva du har gjort med dette?

Bekymret klem fra Grete

[djevel]

Kjære lille djevel!

Hvordan går det med deg nå? Har du noen å snakke med om det som skjedde? Kan du betro deg til en god venninne eller søster eller mor? Det er viktig at du ikke går alene med alt kaoset inni deg.

Har du vært på et voldtektsmottak eller legesenter og blitt undersøkt? Et godt råd er å ta vare på alle klærene du hadde på deg. Ikke vask dem, bare brett dem sammen og legg dem i en papirpose. Så kan du tenke på om du vil anmelde, men har tekniske bevis mot gjerningsmannen (hvis du ikke allerede har vært i kontakt med politiet da?).

Kan du ikke fortelle litt om hva du har gjort med dette?

Bekymret klem fra Grete

Hallo!!

Takk for at dere svarte på innlegget mitt,det varmer veldig....

Husker ikke at jeg har skrevet noe innlegg,ikke før jeg så det nå.

Var full,husker bare små glimt,litt ansikt,litt stemme.

Vet fremdeles ikke hvem eller hvor,og jeg vil ikke finne det ut heller.

Så fort jeg hadde kommet meg ut av huset dro jeg hjem til meg selv,satte meg i dusjen,der satt jeg i 45 min,helt til vannet ble kaldt.

Klarte ikke å vaske meg ren,følte meg så møkkete.

Så satte jeg meg på bussen,en times tur til søstra mi,der satte jeg meg på nytt inn i dusjen,satt der å drakk iskald øl,prøvde å glemme....

Ringte til ei "vennine" som bor like ved søstra mi....Måtte bare si det til noen.Jeg stoler ikke på henne,og angrer på at jeg har sagt det,men der og da så var det veldig nødvendig at jeg pratet med noen.

Dette var da søndag.Samme dag dro jeg til legen.....Fortalte ikke hva som hadde skjedd,og han spurte ikke,jeg sa bare at jeg måtte ha angrepille(bruker ikke p-piller fordi jeg tåler jo ikke menn).Etter mye frem og tilbake fikk jeg da 4 stk av henne.

Så dro jeg hjem igjen.....

Ringte til bestevennina mi,og sa at jeg MÅTTE prate med henne....Men hun kunne ikke komme til meg,det var jo sent og slik.

Lå å gråt hele natta.Var så kvalm,spydde en del,spiste ikke.

Mandag:Skole....helt utafor,men tvinget maska på,slik at ikke ALLE kunne se at noe var galt.

Kvalm,spydde,vondt...

Tirsdag:Skole....Stille og rolig,ikke meg selv i det hele tatt....Trist og lei,sov ikke.

Bestevennina mi var hos meg noen timer,vi pratet gråt og hun trøstet meg.

Ei dame som jeg har veldig god kopntakt med så med en gang hva som var galt,hun tok tak i meg,pratet med meg.

Hun ringte helsesøstra,og ville at vi skulle prate litt.

Sover veldig dårlig,fikk i meg litt mat....Det kom opp igjen...

Onsdag:Pratet med helsesøstra(som for øvrig er ei helt super dame!!!),hun ringte til div støttesenter og slik,etter at vi hadde pratet mye.

Har time på onsdag......

Er livredd,men hun skulle prøve å få fri,slik at hun kunne kjøre meg,så jeg slapp å dra alene.Kjempemessig dame.

NÅ: Er redd,alene,kvalm,har maska på,men er ikke glad,er stille og øyan har mista gnisten.

Har blitt enda litt mer redd menn....

Har det ikke særlig bra....

Går rundt og er MEGET redd for at foreldrene mine skal få vite om det som har skjedd,klarer ikke å gå igjennom det helvette en gang til....

Er ganske langt nede nå....

Takk for at DERE er her.

Tenker en del på dere,selv nå...Lurer på hvordan det går,og hva dere ville sagt om alt dette.

Jeg kommer tilbake senere.

Dette ble langt.....Unnskyld...Håper dere orker å lese likevel...det er viktig for meg å få respons nå.

Tar imot alle klemmene med stor takk,og sender noen slitene tilbake...(dere fortjener mer,men det er alt jeg har å gi nå,sorry..)

Klem

[taraz]

kjæreste lille vennen min!!!!

håper det ikke gjør noe at jeg leste dette...

jeg får vondt bare jeg tenker på alt det drittet som har skjedd med deg... vil bare at du skal vite at jeg er utrolig glad i deg og hvis du skulle trenge noen å snakke med så er jeg her.

har bare masse spørsmål som roter rundt opppe i hodet mitt... Kjæreste lille vennen min... om jeg bare kunne ha sloss med deg.

glad i deg og det får du aldri lov til å glemme eller tvile på!

stor klem og mætti koser.