Om runesteiner og begeistring/mening i livet

[Gjest 0oo]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=574380

Av en eller annen grunn merket jeg meg denne artikkelen. Det var noe med denne begeistringen denne professoren naturlig nok fikk over funnet, og jeg tenkte på at denne karen finner nok mening i dette til sin døyandes dag. Han kan kose seg ved tanken på dette funnet og eventuelle andre mulige, kommende funn, og andre ting som får opp adrenalinet til runologer slik at de vil avslutte ferier.

Selv er jeg sånn passelig interessert i runer. Har liksom ikke noe forhold til dem, annet enn at jeg vet hva det er, og det nærmeste jeg har kommet liknende slike ting er å bli dratt med sånn passe engasjert til å se på helleristninger.

Men nå var ikke det poenget. Alle trenger å skape seg en mening med livet. Enten det er runer og jobben din. Eller det er et band en vil reise halve jorden rundt for å høre. Eller en er evig engasjert i neste års motetrender. Eller vil bruke livet til åndelig opplysning eller elgjakta hvert år.

Så her på morgenkvisten fikk jeg en optimistisk påminnelse om det. Menneskets evne til å skape mening i livet. Og menneskets ansvar for å ta litt grep om jobben den dagen en ikke helt finner den. Det kan være hva som helst, men det krever noe engasjement, og jo flinkere og mer kunnskapsrik en blir, jo mer synes det å intreressere over lengre tid.

[Maximia]

Jeg skulle ønske at jeg også hadde noe jeg var så genuint intressert i. Det gir nok en spesiell opplevelse og energi i livet å få drømmer oppfylt og ha noe som engasjerer.

Livet er ganske meningsløst, hvis man ikke fyller det med interesser og andre ting som gjør tilværelsen litt mindre rutinepreget.