Hvor lenge vil det sitte i?

2. oktober 2009

Noen av dere husker kanskje at jeg skrev her i vår om at vi var vitner til en drukningsulykke i svømmehallen, da ei lita jente druknet? Ungene og jeg var der, og så alt som skjedde, og vi har brukt mye tid på å snakke om det, og ungene har lekt seg gjennom det på sin måte. Særlig hun minste har vært veldig opptatt av det og hun har ukentlig spurt om jeg kan fortelle om det.... Nå i høst har det blitt sjeldnere.

Vi gikk i svømmehallen ca en måned etter ulykken, og det var ganske tøft å komme tilbake til bassenget da. Så kom sommeren med bading, og det gikk veldig fint for oss alle. Også da vi var på Mallorca i september gikk det vedlig fint. For to uker siden var vi tilbake i svømmehallen, og en av ungene nevnte litt om ulykken. For min del tenkete jeg litt på det da, men ikke mye,

Men i dag var vi der igjen, jeg og ungene, og jeg kjente det veldig sterkt komme tilbake - lydene, synet av foreldrene og jenta livredningen og alt sammen. Jeg fulgte nøye med på badevaktene hvordan de beveget seg, og jeg sjekket jevnlig bunnen at ikke noen lå der.... Jeg hadde skikkelig vondt i magen i ca en halvtime, og følte at noe fælt skulle skje igjen. Jeg sa ingenting til ungene, og de nevnte ikke noe om ulykken denne gangen.

Det er tydelig at dette har satt sine spor i meg. Skulle trodd at jeg var "ferdig" med det, men det er jeg tydeligvis ikke. Kan jeg gjøre noe mer enn det jeg har gjort for å bearbede det? Jeg snakket med en sykepleier dagen etter ulykken. Ellers brukte jeg jo DOL de påfølgende dagene, pluss at jeg har snakket mye med ungene.

2. oktober 2009

Jeg har også opplevd død slik på nært hold. Hvor det ble forsøkt livredning- men hvor livet var tapt... I tillegg hadde jeg sterke følelser for dette mennesker- så sorgen kom i tillegg.

Brukte tid på å komme over dette.

Jeg tror jeg jeg fortalte hele historien fra A-Å til 20-30 mennesker. Paralelt så eg skrev det ned i et word-dokument som jeg "jobbet" med hver gang jeg hadde behov for det.

I begynnelsen tenkte jeg på det døgnet rundt. Så begynte det å bli timer hvor jeg "glemte" å tenke på det. Og deretter ble det dager uten jeg tenkte på det- for så at det skulle bli uker og mnd.

Budskap er at du vil komme over det. hvor lenge det vil sitte i er vanskelig å si. Men du kommer over det.

2. oktober 2009

Jeg har også opplevd død slik på nært hold. Hvor det ble forsøkt livredning- men hvor livet var tapt... I tillegg hadde jeg sterke følelser for dette mennesker- så sorgen kom i tillegg.

Brukte tid på å komme over dette.

Jeg tror jeg jeg fortalte hele historien fra A-Å til 20-30 mennesker. Paralelt så eg skrev det ned i et word-dokument som jeg "jobbet" med hver gang jeg hadde behov for det.

I begynnelsen tenkte jeg på det døgnet rundt. Så begynte det å bli timer hvor jeg "glemte" å tenke på det. Og deretter ble det dager uten jeg tenkte på det- for så at det skulle bli uker og mnd.

Budskap er at du vil komme over det. hvor lenge det vil sitte i er vanskelig å si. Men du kommer over det.

Takk for svar...

Det var lurt å skrive det ned i et dokument. Det gjorde ikke jeg, så jeg har ikke noe å lese og noe skriftlig å bearbeide.

Siden det har vært sjeldnere og sjeldnere ungene har snakket om ulykken, trodde jeg at jeg for min del begynte å komme over det også, men jeg ble overrasket over min reaksjon i dag. Jeg er imidlertid glad for at jeg ikke sa noe til ungene, og jeg er glad for at de koste seg sånn i vannet. Er også glad for at de ikke har blitt redde for å bade. Jeg er blitt mye mer besvisst på at de skal bli svømmedyktige alle tre, så fort som mulig.

Ja , jeg vil sikkert komme over det. Men det er tydelig at slike rystende episoder setter seg fast i kroppen (at jeg fikk vindt i magen i dag...).

Jeg var nylig på Gardermoen, og gjenopplevde 20. august i fjor, da mannen min ble syk og innlagt brått på sykehuset mens jeg var på reise. Jeg ringte svigermor fra gardermoen, og var fryktelig redd fo rhva som var skjedd og det var fælt å være så langt borte. Dette gikk heldigvis fint, men jeg kjente det i magen i forrige uke da jeg passerte stedet der jeg hadde ringt svigermor for over et år siden.