Selvmord

[Gjest Shemale]

En kvinne eller mann bestemmer selv når livet er slutt: Det er vår rett til å avslutte livet når vi vill, ikke sant?

[blanke ark]

Det er ingens rett å ta liv. Hverken andres eller eget.

[Gjest Shemale]

Det er ingens rett å ta liv. Hverken andres eller eget.

Du mener at man har ingen rett til å ta sitt eget liv? I så fall, hvem er det som bestemmer det?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er den voksnes rett til å bestemme over seg selv.

Om den voksne har barn, har en allerede valgt at en har et ansvar frem til de blir voksne. Dette valget må gå foran alt annet.

[Gjest Shemale]

Det er den voksnes rett til å bestemme over seg selv.

Om den voksne har barn, har en allerede valgt at en har et ansvar frem til de blir voksne. Dette valget må gå foran alt annet.

Enig. Hvis man har barn forandrer det alt. Da må man tenke på andre enn seg selv.

[blanke ark]

Du mener at man har ingen rett til å ta sitt eget liv? I så fall, hvem er det som bestemmer det?

Tja, jeg har allerede stått fram med begge beina som kristen i løpet av nattas diskusjon. "Du skal ikke drepe" gjelder i mine øyne både andre og seg selv.

Men det er et verdimessig valg for min del.

[Gjest Shemale]

Tja, jeg har allerede stått fram med begge beina som kristen i løpet av nattas diskusjon. "Du skal ikke drepe" gjelder i mine øyne både andre og seg selv.

Men det er et verdimessig valg for min del.

Og ellers har du det bra?

[Gjest hold ut]

Enig. Hvis man har barn forandrer det alt. Da må man tenke på andre enn seg selv.

Man kan sette seg et mål, en dato. Når de er blitt voksne. I beste fall har mye endret seg innen den tid.

[ecbole]

''Om den voksne har barn, har en allerede valgt at en har et ansvar frem til de blir voksne. Dette valget må gå foran alt annet. – Nils Håvard Dahl, psykiater''

Om man er gift har man også et juridisk ansvar overfor ektefelle - felles ansvar for gjeld og gjensidig underholdningsplikt. En gift person som begår selvmord, påfører sin ektefelle stor sorg og etterlater ofte den andre i økonomisk uvisse. En person som begår selvmord har vel som de aller fleste andre også andre pårørende som får en unødvendig belastning med dyr sorg og mer store utgifter. Siden frihet er retten til å gjøre alt som ikke er til skade/unødvendig ulempe for andre, blir selvmord etisk sett misbruk av frihet.

Fortvilelsen og selvforakt hos selvmordskadidater burde ikke få overhånd, fordi de har normalt pårørende som setter pris på dem og fordi det alltid er noen som kan hjelpe. Etter min mening er det bedre å ofre en usunn livsstil om den bidrar til å forsterke selvforakt. Da kan selvrespekten bevares og gi mer ro i sinnet. Signaturen din gir assosiasjon til noe vondt, som jeg håper du kan slippe ut av i fortrolig samtale med omtenksomme medmennesker.

Etter min mening er det beste omgivelsen kan gjøre for potensielle selmordskandidater ikke å akseptere/'legalisere' rett til selvmord fordi det kan gjøre vondt verre og bidra til fatal beslutning. Derfor er omgivelsenes ansvar å vise selvmordskandidater at selvfordømmelse aldri har nytte og at de også er verdifulle mennesker vi ikke har råd til å miste.

[morsan]

Selvmord må vel være verdens modigste og verdens feigeste handling på én og samme gang.

Jeg kjenner folk som er nære pårørende til folk som har tatt selvmord, og de blir aldri seg selv igjen. Hvis det finnes et liv etter døden, må det være en voldsom byrde for den som tok selvmord å se hva det gjør med de etterlatte.

[Gjest hold ut]

Selvmord må vel være verdens modigste og verdens feigeste handling på én og samme gang.

Jeg kjenner folk som er nære pårørende til folk som har tatt selvmord, og de blir aldri seg selv igjen. Hvis det finnes et liv etter døden, må det være en voldsom byrde for den som tok selvmord å se hva det gjør med de etterlatte.

det der var et godt og tankevekkende svar!

[Gjest been there almost done that]

Selvmord må vel være verdens modigste og verdens feigeste handling på én og samme gang.

Jeg kjenner folk som er nære pårørende til folk som har tatt selvmord, og de blir aldri seg selv igjen. Hvis det finnes et liv etter døden, må det være en voldsom byrde for den som tok selvmord å se hva det gjør med de etterlatte.

kanskje man endrer synet på dette hvis man selv har vært i en slik situasjon?

Jeg beskriver det som å få lyst til å ta livet av seg som å gå i en slags tåke, hvor det eneste man tenker på er å unnslippe. Man kan bli overbevist om at man ikke har noen betydning for noen, ingen vil savne en om man dør. Verden utenfor er på en måte helt likegyldig. Man føler ikke kjærlighet lenger, bare smerte.

jeg beskriver dette som en slags midlertidig sinnslidelse som jeg tror det er umulig for utenforstående å sette seg inn i. Jeg synes det er forferdelig når selvmord skjer, jeg føler veldig med de pårørende, Allikevel kan jeg ikke dømme noen som har gjort det når jeg har vært der selv. Jeg får bare håpe at folk får hjelp i tide.

[Gjest gul dame]

Selvmord må vel være verdens modigste og verdens feigeste handling på én og samme gang.

Jeg kjenner folk som er nære pårørende til folk som har tatt selvmord, og de blir aldri seg selv igjen. Hvis det finnes et liv etter døden, må det være en voldsom byrde for den som tok selvmord å se hva det gjør med de etterlatte.

Jeg tror ikke at det finnes et liv etter døden hvor man hele tiden blir minnet om de feilgrepene man gjorde. At de som tar sitt eget liv havner i en slags helvete henger ikke på greip for meg.

[morsan]

Jeg tror ikke at det finnes et liv etter døden hvor man hele tiden blir minnet om de feilgrepene man gjorde. At de som tar sitt eget liv havner i en slags helvete henger ikke på greip for meg.

Les gjerne en gang til, for det er ikke det jeg sier. Jeg tror heller ikke at det finnes noe slikt etterliv, men jeg benyttet dette som et grep for å få fram poenget at selvdreperne ikke skjønner hvor vondt dette er for de pårørende. Hadde de skjønt hvor mye folk brydde seg, hadde de kanskje ikke begått selvmord?

[morsan]

kanskje man endrer synet på dette hvis man selv har vært i en slik situasjon?

Jeg beskriver det som å få lyst til å ta livet av seg som å gå i en slags tåke, hvor det eneste man tenker på er å unnslippe. Man kan bli overbevist om at man ikke har noen betydning for noen, ingen vil savne en om man dør. Verden utenfor er på en måte helt likegyldig. Man føler ikke kjærlighet lenger, bare smerte.

jeg beskriver dette som en slags midlertidig sinnslidelse som jeg tror det er umulig for utenforstående å sette seg inn i. Jeg synes det er forferdelig når selvmord skjer, jeg føler veldig med de pårørende, Allikevel kan jeg ikke dømme noen som har gjort det når jeg har vært der selv. Jeg får bare håpe at folk får hjelp i tide.

Jeg betviler at noen av de jeg kjenner som er pårørende til noen som har tatt sitt eget liv fordømmer dem for det de gjorde. Men taapet av en nærstående blir nok enda verre å bære når man skjønner at den døde ikke forsto hvor betydningsfull han/hun var for de andre.

Jeg tror på det du sier at det er som en midlertidig sinnslidelse og at man overbeviser seg selv om at man ikke betyr noe for noen.

Jeg håper også at de kan få hjelp. Selvmord er virkelig tragisk.

[Gjest been there almost done that]

Jeg betviler at noen av de jeg kjenner som er pårørende til noen som har tatt sitt eget liv fordømmer dem for det de gjorde. Men taapet av en nærstående blir nok enda verre å bære når man skjønner at den døde ikke forsto hvor betydningsfull han/hun var for de andre.

Jeg tror på det du sier at det er som en midlertidig sinnslidelse og at man overbeviser seg selv om at man ikke betyr noe for noen.

Jeg håper også at de kan få hjelp. Selvmord er virkelig tragisk.

''Men taapet av en nærstående blir nok enda verre å bære når man skjønner at den døde ikke forsto hvor betydningsfull han/hun var for de andre.

''

jeg ville tro at det var like ille eller kanskje verre hvis det var sånn at de skjønte at den døde forsto hvor betydningsfull h'n var.

[Gjest been there almost done that]

Les gjerne en gang til, for det er ikke det jeg sier. Jeg tror heller ikke at det finnes noe slikt etterliv, men jeg benyttet dette som et grep for å få fram poenget at selvdreperne ikke skjønner hvor vondt dette er for de pårørende. Hadde de skjønt hvor mye folk brydde seg, hadde de kanskje ikke begått selvmord?

Kanskje det rett og slett ikke var nok at noen folk brydde seg?

Jeg så på Opera, og det handlet om selvmord blant unge gutter som ble mobbet på skolen. Jeg tror faktisk at man kan bli mobbet til døde. At selvbildet faktisk kan dø etter en stund, at skolehverdagen kan bli så grusom at alternativet er bedre.

Mange av de som tar selvmord har opplevd mobbing på arbeidsplassen. Jeg har tro på at det er mobbingen som tar liv, ikke selvmordet. Personen har på en måte dødd innen da.

[blanke ark]

Og ellers har du det bra?

Jada, og takk som spør

Jeg har det alldeles flott for tida, og har ingen planer om selvmord i hvertfall.

[Gjest En etterlatt]

Det er utrolig at du skriver noe slikt. Har du noen som helst peiling på hvordan etterlatte etter et selvmord har det?

Jeg sitter her alene med 4 barn etter at min ektefelle tok livet sitt. Ikke rettferdig overfor meg og aller minst rettferdig overfor mine barn. Ingen har rett til å belaste ungene sine med en slik traumatisk opplevelse.

[Gjest gul dame]

Les gjerne en gang til, for det er ikke det jeg sier. Jeg tror heller ikke at det finnes noe slikt etterliv, men jeg benyttet dette som et grep for å få fram poenget at selvdreperne ikke skjønner hvor vondt dette er for de pårørende. Hadde de skjønt hvor mye folk brydde seg, hadde de kanskje ikke begått selvmord?

Jeg tror at det kan finnes et form for etterliv, men ikke slik du beskrev i ditt innlegg. Jeg forstår godt at du trekker dette frem som et poeng, men de som tar sitt eget liv er ikke i stand til vurdere slikt.

Jeg har igjennom tiden vært berørt av dette, og den siste var sønnen til en meget nær venninne. Jeg har ikke vært i hennes spor, men jeg hadde nære venner i ungdomstiden og jeg vet hva det gjorde med venneflokken. Min yndlingstante tok livet sitt da hun var i slutten av førtiårene, og etterlot en eneste datter på åtte år. Hun hadde vært syk lenge og døde som følge av sykdommen.