Dere som er gift, deler dere konto?

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg ser at noen par rundt oss gjør det. Er det det mest normale?

Vi har aldri gjort det. På en måte har vi felles økonomi, på en annen måte har vi det ikke. Jeg har egen lønnskonto og sparekonto hvor jeg har noen titusener i tilfelle noe skulle dukke opp. Han har sine egne ting , som jeg sant og si ikke har oversikt over en gang.

Når jeg ser hvordan det er hos de som har felles konto, så tenker jeg at jeg aldri kunne hatt det slik selv. Jeg liker å ha oversikt over det som er "mitt" og det virker det ikke helt som de har de som deler konto. Er det slik? Dere som deler konto, hvordan gjør dere det?

Informerer dere den andre hver gang det blir brukt penger, eller kan den andre bli overrasket rett som det er? Blander dere dere inn i hverandres innkjøp?

[Gjest sjøstjerna]

Vi har hver våre kontoer.

Men vi mener vi har felles økonomi. Ingen fasitsvar på hvem som tar regningene eller husholdningsinnkjøpene. Dvs ingen av oss "teller".

Likevel kjøper jeg klær eller bøker når jeg vil. Tilvarende kjøper han det han vil når han vil. Selvsagt er dette innen rimelighetens grenser. Dvs jeg bruker ikke hele min lønn på eget forbruk etc. Fellesting er øverst på prioriteringslista (regninger/husholdn.innkjøp etc).

[Liliaceae]

Vi har hver vår lønnskonto. I tillegg har jeg kort til en konto som er hans, og han har et kort til en konto som er min.

Hans konto som jeg har kort til brukes kun i "nødsfall" hvis jeg trenger å legge ut et høyt beløp. Dessverre er det slik at han tjener en del mer enn meg, og har mer å rutte med.

Den konto jeg har som han også har kort til brukes til vanlige husholdningsvarer, klær og sko og andre ting til oss og barna. Vi kommuniserer godt ang. hva vi bruker pengene til. Jeg gir beskjed hvis jeg f.eks. skal kjøpe klær til barna.

Da kan jeg si at xx kr skal jeg bruke i morgen for å kjøpe klær til barna. Da vet han at xx kr skal ligge igjen på konto. Dette er ikke noe problem for oss.

Vi har ikke fullt innsyn i hverandres lønnskonto, men vet sånn ca hva den andre har. Og vi kan fint spørre hverandre om penger, så overfører vi og hjelper hverandre.

Det er veldig greit å ha en fin kommunikasjon rundt dette med penger.

[Glimtipper]

Vi har hatt felles økonomi fra dag en. Han betaler regninger (alt, inkludert husleie) fra sin konto. Jeg kjøper mat, klær og betaler barnehagen fra min. Trenger han penger, så sier han i fra. Trenger jeg penger, så sier jeg i fra. Sparer vi, så sparer vi sammen.

Det er ikke vanskeligere

[Gjest Elextra]

VI har hver vår lønnskonto og en felles konto til alle felles utgifter, inkl. regninger og mat m.m. Mesteparten av det vi får utbetalt i lønn går dit hver måned, resten disponerer vi fritt selv. Fungerer utmerket.

[Gjest Nickløsheletia]

VI har hver vår lønnskonto og en felles konto til alle felles utgifter, inkl. regninger og mat m.m. Mesteparten av det vi får utbetalt i lønn går dit hver måned, resten disponerer vi fritt selv. Fungerer utmerket.

Men vi har hver våre utgifter også vi, så det hadde nok ikke fungert her.

[Gjest MayLynn]

Vi får alle inntekter inn på EN konto. Fra denne fører vi over fast hver måned et beløp til hver vår minibank konto. Regninger og lån går fra lønnskontoen. Dermed har vi like mye å rutte med hver måned til dagligvarer, klær osv. Forstår ikke hvordan man kan tenke "mitt" og "ditt" i et langt forhold ihvertfall ikke med barn involvert...

[Gjest Elextra]

Men vi har hver våre utgifter også vi, så det hadde nok ikke fungert her.

''Men vi har hver våre utgifter også vi, så det hadde nok ikke fungert her.''

Det har jo vi og, og disse betales fra egen konto. Alt settes jo ikke over til "fellesen". Vi betaler litt ulikt til fellskontoen, ut fra ulik lønn.

[....AV]

Vi har felles økonomi og felles lønnskonto. I tillegg har vi en felles regningskonto som vi overfører et beløp til hver måned.

Vi informerer ikke hverandre hver gang vi kjøper noe, men store kjøp avtales på forhånd. Hvis vi ser at kontoen begynner å bli tom, sier vi fra.

[Gjest Nickløsheletia]

Vi får alle inntekter inn på EN konto. Fra denne fører vi over fast hver måned et beløp til hver vår minibank konto. Regninger og lån går fra lønnskontoen. Dermed har vi like mye å rutte med hver måned til dagligvarer, klær osv. Forstår ikke hvordan man kan tenke "mitt" og "ditt" i et langt forhold ihvertfall ikke med barn involvert...

'' Forstår ikke hvordan man kan tenke "mitt" og "ditt" i et langt forhold ihvertfall ikke med barn involvert''

Det tror jeg det er mange som ikke kan.

Han er ganske mye eldre enn meg. Jeg var ung da jeg traff han og flyttet rett inn i hans hus. Han eide mye og jeg ingenting. Han tjener over 3 ganger så mye som meg. Har skaffet ting deretter og har gjeld deretter. Han intereserer seg veldig for økonomi, driver eget firma og tar en del sjangser. Derfor har vi særeie.

Jeg er gjeldfri, eier bare en hytte hvor taksen ble anslått til mellom 750-850.000 for et par år siden. I tillegg har jeg en sparekonto og jeg er ikke risikovillig slik han er.

Han betaler alle reiser for meg og barna. Bortsett fra det spør jeg nesten aldri han om penger. Jeg greier meg fint. Jeg tror at ved en eventuell skillsmisse at han av hensyn til barna ikke ville vært vanskelig.

Jeg forstår at andre reagerer på denne litt rare måten å ordne seg på, men ettervert liker jeg det slik.

Ihverfall når jeg ser andre rundt meg spør om det er greit at de bruker penger på f.eks en duk til spsibordet.

Det er kanskje ikke mange som har det slik da. Muligens litt spesielt andre veien det jeg har sett.

[Gjest Elextra]

'' Forstår ikke hvordan man kan tenke "mitt" og "ditt" i et langt forhold ihvertfall ikke med barn involvert''

Det tror jeg det er mange som ikke kan.

Han er ganske mye eldre enn meg. Jeg var ung da jeg traff han og flyttet rett inn i hans hus. Han eide mye og jeg ingenting. Han tjener over 3 ganger så mye som meg. Har skaffet ting deretter og har gjeld deretter. Han intereserer seg veldig for økonomi, driver eget firma og tar en del sjangser. Derfor har vi særeie.

Jeg er gjeldfri, eier bare en hytte hvor taksen ble anslått til mellom 750-850.000 for et par år siden. I tillegg har jeg en sparekonto og jeg er ikke risikovillig slik han er.

Han betaler alle reiser for meg og barna. Bortsett fra det spør jeg nesten aldri han om penger. Jeg greier meg fint. Jeg tror at ved en eventuell skillsmisse at han av hensyn til barna ikke ville vært vanskelig.

Jeg forstår at andre reagerer på denne litt rare måten å ordne seg på, men ettervert liker jeg det slik.

Ihverfall når jeg ser andre rundt meg spør om det er greit at de bruker penger på f.eks en duk til spsibordet.

Det er kanskje ikke mange som har det slik da. Muligens litt spesielt andre veien det jeg har sett.

Har man god råd går vel de fleste ordninger bra, vil jeg tro.

Problemene oppstår vel om man har begrenset med penger, og/eller kanskje gjør ulike prioriteringer.

Er du fornøyd med ordingen du har forstår jeg ikke behovet for å skifte. Jeg kunne ikke hatt det slik, men lever også i en helt annen situasjon enn du gjør.

[Gjest majas mamma]

Vi har hver vår konto. Vi har en felles sparekonto som vi setter inn fast brløp på hver månd fra begge to. Ellers tjener jeg best og tar alle regninger, han betaler all maten, forsikringer og drivstofftgifter. Det som er til overs hver mnd bruker vi som vi vil, innen rimelighetens grenser, selvfølgelig. Er en av oss tom for penger, spør vi den andre.

[Elis31]

Vi har hatt felles økonomi fra dag en. Han betaler regninger (alt, inkludert husleie) fra sin konto. Jeg kjøper mat, klær og betaler barnehagen fra min. Trenger han penger, så sier han i fra. Trenger jeg penger, så sier jeg i fra. Sparer vi, så sparer vi sammen.

Det er ikke vanskeligere

Det er viktig at dere har felleseie. Det er en klassisk tapsfelle for kvinner, at mannen betaler ned på huset, mens hun kjøper maten.

[Elis31]

Vi har helt felles økonomi. Begges lønn går inn på samme konto. Så har vi diverse kontoer. Matkonto, forbrukskonto, og bensin/kollektivt kort.

Føler ikke at det er noe problem å bli enig.

[Gjest Elextra]

Vi har hatt felles økonomi fra dag en. Han betaler regninger (alt, inkludert husleie) fra sin konto. Jeg kjøper mat, klær og betaler barnehagen fra min. Trenger han penger, så sier han i fra. Trenger jeg penger, så sier jeg i fra. Sparer vi, så sparer vi sammen.

Det er ikke vanskeligere

Enig med elis - om dere kjøper bolig sammen bør dere passe på enten å ha gode avtaler eller at dere begge betaler renter og avdrag.

[Gjest Nickløsheletia]

Har man god råd går vel de fleste ordninger bra, vil jeg tro.

Problemene oppstår vel om man har begrenset med penger, og/eller kanskje gjør ulike prioriteringer.

Er du fornøyd med ordingen du har forstår jeg ikke behovet for å skifte. Jeg kunne ikke hatt det slik, men lever også i en helt annen situasjon enn du gjør.

Er nok nesten en generasjon over mange av de andre her på dol og vi har selvsagt fått bedre økonomi med årene som jo er ganske vanlig. Akkurat i år tjener vi ikke fullt så bra da jeg har permisjon og han erstatter lønna jeg mister.

Det er vel først og fremst det jeg regagerer på her jeg befinner meg. Jeg ser at andre her som ikke jobber må gå å spørre etter penger. For meg hadde det vært uaktuelt. En forutsetning for å være uten jobb, er at jeg skal ha samme "lønn". Ellers hadde jeg holdt meg hjemme.

[Gjest Niccola]

Så godt som gift er vi nok, men har hver våre konti.

[Gjest mallet]

Vi har hver vår lønnskonto. Derfra overfører vi faste beløp hver måned til felles regnings/matkonto og huslån. Det som blir til overs på lønnskontoen er til eget forbruk for hver av oss. Hvis det er dyre ting som skal kjøpes inn felles (f.eks om vi skulle trenge ny vaskemaskin eller noe slikt) overfører vi litt ekstra penger til felleskontoen for å dekke det.

[Gjest prust]

Vi har hver vår lønnskonto pluss en "felleskonto". Vi setter inn et fast beløp på felleskontoen hver måned, ut fra hvor mye vi tjener. Akkurat nå tjener vi ganske likt, og overfører hhv 10.000 og 11.000 til denne kontoen hver måned. Så blir de fleste regningene til hus og mat trukket herfra.

Som regel betaler vi en del løpende utgifter (f.eks. mat) over lønnskontoen også.

Jeg synes det er veldig ok å ha det slik. Vi stemte pianoet her i forrige uke, og da betalte jeg den regningen fra min konto, siden det er jeg som er mest opptatt av musikk. Når mannen min vil kjøpe noe ekstra bilpleieprodukter, betaler han det fra sin konto.

Vi har fullt innsyn i nettbanken til hverandres konti, men det er ikke så ofte jeg ser på hans og han ser på min. I går kikket jeg, og oppdaget noe fra Statens innkrevingssentral... Det var en liten fartsbot han hadde "glemt" å fortelle meg om ;-)

Jeg forteller ikke om alt jeg handler når det gjelder sko og klær og frisør til meg selv.

[Gjest majas mamma]

Det er viktig at dere har felleseie. Det er en klassisk tapsfelle for kvinner, at mannen betaler ned på huset, mens hun kjøper maten.

Skjønner ikke det.. Ved ett felleseie er det uvesentlig hvem som betaler hva, så lenge begge bidrar til det felles husholdet med det de kan. Om en mann betalet alt på huset, og kona betaler mat og andre ting, så,kan ikke mannen leve uten mat. Hun kan ikke bo uten tak over hodet. Altså har de begge bidratt til felles bolig. Altså er det unødvendig med hvem som har betalt hva!