Ungdom og utdannelse

[Gjest høstlyng]

Ser at veldig mange ungdommer her dropper ut av videregående fordi de er skoleleie og ønsker å jobbe et år eller to.

Jeg synes ikke noe om dette. Mine ungdommer er også skoleleie, men jeg prøver å motivere dem til å fortsette, se framover, det blir mere interessant når du kommer inn på den skolen som er yrkesrettet osv, osv, Tar gjerne imot flere argumenter for at de skal fortsette?

Jeg mener at det må bli veldig tungt å sette seg på skolebenken igjen og kanskje ha glemt endel fra forrige år, er vant til å tjene egne penger? Eller er det jeg som pusher på for mye her?

[Gjest togli]

Dette er fryktelig vanskelig... Selv tror jeg at jeg ville vært mest opptatt av at de skulle fullføre det året de har påbegynt! Kanskje kan et år med jobb føre til at de verdsetter skolen bedre når de kommer tilbake igjen? Dette kan igjen føre til mer motivasjon til å jobbe godt med studiene. Ikke lett å vite hvordan man skal forholde seg som foreldre...

[Gjest høstlyng]

Dette er fryktelig vanskelig... Selv tror jeg at jeg ville vært mest opptatt av at de skulle fullføre det året de har påbegynt! Kanskje kan et år med jobb føre til at de verdsetter skolen bedre når de kommer tilbake igjen? Dette kan igjen føre til mer motivasjon til å jobbe godt med studiene. Ikke lett å vite hvordan man skal forholde seg som foreldre...

Nei, ikke så enkelt dette. Men jeg mener at dårlig motivasjon er noe som kommer i perioder og at dette også vil skje i arbeidslivet?

Kanskje er det lurt å fortelle dem at dette vil endre seg og at det går i perioder uansett hva man driver på med? Et år på folkehøyskole er kanskje ikke så dumt innimellom heller? Jeg mener nå at hvis de først har startet med et studie så bør de motiveres i det lengste til å fortsette? For hva hvis de tror det blir sånn senere også, når de skal jobbe, at det bare er å "hoppe av", finne ny jobb, sykmelde seg osv?

Er det ikke lurt at de lærer seg å takle litt utfordringer og forhåpentligvis lærer seg å takle litt motgang? At det ikke er bare å gi opp, men jobbe for å komme over "kneika?" Synspunkter?

[Gjest Elextra]

Jeg tok et "friår" etter videregående, og kan ikke se at jeg har tapt noe på det.

[Gjest høstlyng]

Jeg tok et "friår" etter videregående, og kan ikke se at jeg har tapt noe på det.

Okey, synes også det er greit -etter- videregående, sånn tenkeår på en måte. Kanskje spesielt om man ikke helt vet hva man skal bli når man blir stor?

Ser at mange dropper ut før de er ferdige på videregående, mener det må bli mere slitsomt å starte igjen senere da?

[Gjest Elextra]

Okey, synes også det er greit -etter- videregående, sånn tenkeår på en måte. Kanskje spesielt om man ikke helt vet hva man skal bli når man blir stor?

Ser at mange dropper ut før de er ferdige på videregående, mener det må bli mere slitsomt å starte igjen senere da?

Ja, jeg tror jeg ville kjempet i mot om en av mine ville slutte/ta pause før de var ferdig med videregående, og i hvertfall om det gjalt midt i året.

Men det finnes sikkert unntakstilfeller der det er lurt å ta en pause - om motivasjon er helt borte og de uansett ikke vil få vitnemål e.l.

[Gjest togli]

Nei, ikke så enkelt dette. Men jeg mener at dårlig motivasjon er noe som kommer i perioder og at dette også vil skje i arbeidslivet?

Kanskje er det lurt å fortelle dem at dette vil endre seg og at det går i perioder uansett hva man driver på med? Et år på folkehøyskole er kanskje ikke så dumt innimellom heller? Jeg mener nå at hvis de først har startet med et studie så bør de motiveres i det lengste til å fortsette? For hva hvis de tror det blir sånn senere også, når de skal jobbe, at det bare er å "hoppe av", finne ny jobb, sykmelde seg osv?

Er det ikke lurt at de lærer seg å takle litt utfordringer og forhåpentligvis lærer seg å takle litt motgang? At det ikke er bare å gi opp, men jobbe for å komme over "kneika?" Synspunkter?

Jeg er helt enig i det du sier. Det er bare det at som regel preller slike formaninger av... Jeg tror noen ungdommer trenger å se andre sider av saken og lære av sine feil selv. De vil fort finne ut at det ¨å jobbe medfører minst like mye arbeid som skolen (mindre ferie, lengre dager, forholdsvis lav lønn etc.). Jeg tror også at mange er så lei av skolen at de trenger et tenke- og modningsår før de går videre...

Det er jo også forskjell på å gå lei av skolen og å gå _lei_ av skolen, så her må man vel finne ut hvor sterkt dette sitter i før man tar drastiske beslutninger

[laban]

Jeg er i utgangspunktet enig med deg. Men det er enkelte momenter som gjør det mer komplisert:

- Hvis man er så lei / demotivert at man risikerer å komme ut av den skolen man går på, med et vitnemål som ikke kan brukes til noe som helst fordi karakterene er for dårlige, kan det være bedre å ta en pause i håp om at man kan komme sterkere tilbake.

- Hvis man finner ut at man er på feil linje eller skole, enten fordi man ikke kom inn på det man ønsket eller fordi det viste seg å være annerledes enn antatt, er det bedre å forsøke noe annet enn å lide seg gjennom noe man uansett ikke ser noen framtid i. Det er tross alt mindre problematisk å "kaste bort" et år på prøving og feiling mens de er helt unge, enn at de skal slite i yrkeslivet eller langt uti et studium fordi de egentlig valgte feil. Men det er best å holde ut et helt år før man tar beslutningen, slik at man får med seg evt. studiepoeng / eksamener.

[mrxx]

Jeg mener at det ikke er så farlig om de jobbet ett eller tre år. De kan jo passe på å ta seg ei fagprøve f.eks, dette hjelper jo svært mye hvis de senere ønsker å ta seg en høyere utdannelse.

I tillegg så blir de mer skolemodne og gjør det oftere bedre om de jobber i en periode. De er ganske unge, så det er ikke alle som er modne nok til å bare studere.

[Gjest Elextra]

Jeg mener at det ikke er så farlig om de jobbet ett eller tre år. De kan jo passe på å ta seg ei fagprøve f.eks, dette hjelper jo svært mye hvis de senere ønsker å ta seg en høyere utdannelse.

I tillegg så blir de mer skolemodne og gjør det oftere bedre om de jobber i en periode. De er ganske unge, så det er ikke alle som er modne nok til å bare studere.

Kan du også være så snill å kommentere biltråden min (Suzuki Swift) - du har jo litt peiling - er du like negativ som de andre?

[Gjest høstlyng]

Jeg mener at det ikke er så farlig om de jobbet ett eller tre år. De kan jo passe på å ta seg ei fagprøve f.eks, dette hjelper jo svært mye hvis de senere ønsker å ta seg en høyere utdannelse.

I tillegg så blir de mer skolemodne og gjør det oftere bedre om de jobber i en periode. De er ganske unge, så det er ikke alle som er modne nok til å bare studere.

Takk for synspunkt, skal ta med meg dette .

[Gjest høstlyng]

Jeg er i utgangspunktet enig med deg. Men det er enkelte momenter som gjør det mer komplisert:

- Hvis man er så lei / demotivert at man risikerer å komme ut av den skolen man går på, med et vitnemål som ikke kan brukes til noe som helst fordi karakterene er for dårlige, kan det være bedre å ta en pause i håp om at man kan komme sterkere tilbake.

- Hvis man finner ut at man er på feil linje eller skole, enten fordi man ikke kom inn på det man ønsket eller fordi det viste seg å være annerledes enn antatt, er det bedre å forsøke noe annet enn å lide seg gjennom noe man uansett ikke ser noen framtid i. Det er tross alt mindre problematisk å "kaste bort" et år på prøving og feiling mens de er helt unge, enn at de skal slite i yrkeslivet eller langt uti et studium fordi de egentlig valgte feil. Men det er best å holde ut et helt år før man tar beslutningen, slik at man får med seg evt. studiepoeng / eksamener.

Ja, helt enig med deg her. Det spørs jo hvor lei man og hvor dårlig det går på skolen selvsagt. I tillegg er det jo vanskelig å bestemme et framtidig yrke når man bare er sånn 16-17 år.

[Gjest ikke svarthvitt]

Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Du har kanskje en anelse om ungdommen får problemer med å starte opp igjen eller ikke.

Selv tok jeg et års arbeidspause etter 2.klasse på videregående. Da hadde 2.klasse vært et sjokkår hvor jeg raste på karakterskalen fra ALDRI å ha dårligere karakterer enn 4 til plutselig å befinne meg nær strykkarakter i flere av linjefagene mine.

Etter et år på "gulvet" i en bedrift med arbeidskolleger som aldri hadde fullført noe annet enn ungdomsskolen, var jeg supermotivert til mer skole. For å ende opp med den dødskjedelige jobben jeg hadde hatt var rett og slett uaktuelt. Mer utdannelse måtte til.

Da jeg hadde samtale med rektor på skolen før jeg begynte på igjen, sa han at dette var det mange fler som burde gjøre, istedet for å slenge umotivert gjennom tre år.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg tok et "friår" etter videregående, og kan ikke se at jeg har tapt noe på det.

hva gjorde du det året?

[Gjest sjøstjerna]

Jeg er i utgangspunktet enig med deg. Men det er enkelte momenter som gjør det mer komplisert:

- Hvis man er så lei / demotivert at man risikerer å komme ut av den skolen man går på, med et vitnemål som ikke kan brukes til noe som helst fordi karakterene er for dårlige, kan det være bedre å ta en pause i håp om at man kan komme sterkere tilbake.

- Hvis man finner ut at man er på feil linje eller skole, enten fordi man ikke kom inn på det man ønsket eller fordi det viste seg å være annerledes enn antatt, er det bedre å forsøke noe annet enn å lide seg gjennom noe man uansett ikke ser noen framtid i. Det er tross alt mindre problematisk å "kaste bort" et år på prøving og feiling mens de er helt unge, enn at de skal slite i yrkeslivet eller langt uti et studium fordi de egentlig valgte feil. Men det er best å holde ut et helt år før man tar beslutningen, slik at man får med seg evt. studiepoeng / eksamener.

Hva skal ungdommen gjøre det året de ikke gå skole? Hvor får en totalt ufaglært jobb?

Er det "forsvarlig" å bare ha totalt fri? Eller praktiserer folk at ungdommen feks blir hus-ansvarlig (renhold etc)?

[Gjest Elextra]

hva gjorde du det året?

Jeg var et år i utlandet og lærte et fremmed språk. Jeg gikk både litt på skole og jobbet en del, så jeg var omtrent selvbærende økonomisk. Et lærerikt år!

[Gjest sjøstjerna]

Jeg var et år i utlandet og lærte et fremmed språk. Jeg gikk både litt på skole og jobbet en del, så jeg var omtrent selvbærende økonomisk. Et lærerikt år!

Hørtes ut som et verdifult år. Og du må ha vært litt mer moden enn de fleste 16 årige gutter i alle fall ;-)

[Gjest Elextra]

Hørtes ut som et verdifult år. Og du må ha vært litt mer moden enn de fleste 16 årige gutter i alle fall ;-)

Jeg sa nå etter videregående, så jeg var vel 18 da jeg dro :-)

[Gjest Aimabel]

Men er det lett å få jobb uten å ha fullført videregående da? Syntes det var vanskelig nok da jeg ville jobbe et år etter videregående. Muligens arbeidsmarkedet er bedre nå enn den gang kanskje...?

[Mrs. Wallace]

Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Du har kanskje en anelse om ungdommen får problemer med å starte opp igjen eller ikke.

Selv tok jeg et års arbeidspause etter 2.klasse på videregående. Da hadde 2.klasse vært et sjokkår hvor jeg raste på karakterskalen fra ALDRI å ha dårligere karakterer enn 4 til plutselig å befinne meg nær strykkarakter i flere av linjefagene mine.

Etter et år på "gulvet" i en bedrift med arbeidskolleger som aldri hadde fullført noe annet enn ungdomsskolen, var jeg supermotivert til mer skole. For å ende opp med den dødskjedelige jobben jeg hadde hatt var rett og slett uaktuelt. Mer utdannelse måtte til.

Da jeg hadde samtale med rektor på skolen før jeg begynte på igjen, sa han at dette var det mange fler som burde gjøre, istedet for å slenge umotivert gjennom tre år.

Veldig godt poeng. Litt erfaring fra arbeidslivet kan virkelig være styrkende for arbeidsmoralen for en del vgs-elever. En reality-check, rett og slett.