Jeg er ikke bedt på "reunion"..

[morsan]

jeg vil ikke gå nærmere inn på detaljer, men vi er ca 10 stk, og da er det ikke så veldig fort gjort å glemme noen, tenker jeg. Særlig siden bare 6 er på FB, og har hevrandre som venner der.

Du er litt for opptatt av å få din oppfatning av virkeligheten til å stemme. Slapp av og ta til deg det mange her inne skriver.-)

[Gjest uteksaminert]

Du er litt for opptatt av å få din oppfatning av virkeligheten til å stemme. Slapp av og ta til deg det mange her inne skriver.-)

ok

[Gjest uteksaminert]

jeg forstår veldig godt at du er såret, det ville jeg også følt, men prøver likevel å se om det kan være noen alternative løsninger før du dømmer dem som råtne folk.

Vet du når denne reunionsfesten er? Kan det være tidlig i planleggingsfesten slik at de ikke har tenkt på om de har fått med seg alle ennå? Eller er festen bare på tankestadiet, slik at de ikke vil involvere flest mulig folk før de vet for sikkert at det blir noe av?

Det er jo også mulig at det er en ren forglemmelse. Som du sier var du verken populær eller upopulær, kanskje de ikke har husket på deg i slengen? Eller at det er En person som har ansvaret for å invitere folk og tar det i sin egen rekkefølge?

jeg synes uansett at du skal skrive til dem og spørre om det er meningen at du også skal være med siden du ikke har hørt noe? Så kan du jo vurdere etterpå om du skal dra på den festen eller ikke.

festen er ikke på tankestadiet, men jeg vil av hensyn til anonymiteten min ikke si noe om når det er. jeg har ellers skrevet påpass mye nedover i tråden her at du får heller lese der om du vil :-)

[morsan]

"3. Sitte hjemme og være sår og lei deg... Det er i såfall ditt valg og bare ditt tap. Ikke lurt å bruke energi på slike negative tanker."

Jeg skjønner ikke helt at jeg ikke skal kunne være litt sår og lei meg for dette. som voksen skal man liksom ta kontroll over følelsene, men jeg synes dette er sårt. Og jeg vil ikke gå ennå nærmere inn på detaljer enn jeg har gjort.

at så å si ingen av dere andre ville ofret dette en tanke synes jeg høres rart ut, og tror vel egentlig ikke på dere, om dere ble satt i den situasjonen selv hadde dere nok selv følt noen stikk av ubehag i magen.

men du har rett, jeg bør ikke bruke mye energi på dette. Men det er lov å reagere med å bli såret, synes jeg.

''at så å si ingen av dere andre ville ofret dette en tanke synes jeg høres rart ut, og tror vel egentlig ikke på dere, om dere ble satt i den situasjonen selv hadde dere nok selv følt noen stikk av ubehag i magen. ''

Hvis jeg - berettiget eller uberettiget - hadde trodd at jeg bevisst hadde blitt utelatt fra et fellesskap jeg trodde jeg hørte til hos, hadde jeg uten tvil blitt veldig lei meg!

Men likefullt: Sannsynligheten for at det hele beror på misforståelser/sløvhet tror jeg er stor.

[morsan]

Vi er 6 stk på fb. hvor vanskelig er det å huske på alle? Jeg er heller ikke på fb hver eneste dag, og får ikke med meg alt som andre skriver til hverandre. Jeg er selv en som prøver å inkludere alle, og man ser jo andre utifra seg selv. dermed blir jeg litt sår når jeg ser at dette tydeligvis er planlagt i et par uker. men jeg skal ikke la det gå innpå meg mer, som jeg skrev i stad har jeg andre venner. Og det er ikke å ta på seg en offerrolle!

''Jeg er heller ikke på fb hver eneste dag, og får ikke med meg alt som andre skriver til hverandre.''

Nemlig! .-)

[Gjest Kayia]

Selv hadde jeg nok ikke brydd meg stort, men det har jo ingen betydning for deg, siden dette sårer deg. Måten du håndrerer det på avhenger av hvorvidt du har lyst til å gå eller ikke syns jeg. Har du lyst, tar du kontakt, uten mer styr - men vil du ikke, glemmer du hele greia.

Ser også at du lurer på hva som er vanlig i sånne tilfeller. Jeg forstår det som det ikke er en reunion for kullet dette, men en get-together for en mindre gjeng? Da er det jo fritt fram for dem som arrangerer, men er enig med togli at det er skjelden at voksne bevisst driver å utelukker enkeltpersoner, og hadde droppet å kverne mer på den tanken.

Hadde altså prøvd å flytte dette fra følelse- til actionstadiet jeg. Ta kontakt eller glem.

[Gjest uteksaminert]

''Jeg er heller ikke på fb hver eneste dag, og får ikke med meg alt som andre skriver til hverandre.''

Nemlig! .-)

men de andre har sendt mail til hevrandre og etterlyst svar. så det er tatt høyde for at ikke alle er på fb hver dag. får man derimot ikke mail, må man se det via fb, og det har ikke jeg gjort.

du mener at jeg går inn for å se det fra min side, men dere andre her gjør jo motsatt. Hvorfor er det så vanskelig å tro på at noen kan finne på å utestenge noen?

[Gjest uteksaminert]

Kom igjen da jente! Dette er ikke noe å lage en stor sak av! Send en mail og si at det høres kjemekjekt ut og at du også har lyst til å treffe dem. Kan hende det var slik hele greien kom i gang?? Av og til utvikler ting seg uten at det er helt planlagt. Heng deg på, eller send en mail til den av de som du kjente best og spør om det er en åpen reunion eller om det er for liten gjeng bare. Hold en lett tone, (ikke såret og sutrende) og avslutt med en vennlig hilsen.

Jeg tror virkelig ikke du bevisst blir holdt utenfor!

Gjør noe med det!

Hilsen fra ei som fort kunne følt det akkurat sånn som du, men som har lært seg å ikke overtolke alt og alle.

voksne mennesker mobber, voksne mennesker lager klikker, og voksne mennesker utestenger andre. dette skjer ikke bare på ungdomsskolen. hvorfor er det så vanskelig å tro på at jeg er blitt utestengt? Det er faktisk det som er tilfelle.

[Orio]

Er det bare du som ikke er bedt? Eller kan det hende det bare er noen få som har avtalt denne "reuninen"?

[Gjest uteksaminert]

Er det bare du som ikke er bedt? Eller kan det hende det bare er noen få som har avtalt denne "reuninen"?

som du ser er det en lang tråd, du finner svarene nedover om du vil. :-)

[morsan]

men de andre har sendt mail til hevrandre og etterlyst svar. så det er tatt høyde for at ikke alle er på fb hver dag. får man derimot ikke mail, må man se det via fb, og det har ikke jeg gjort.

du mener at jeg går inn for å se det fra min side, men dere andre her gjør jo motsatt. Hvorfor er det så vanskelig å tro på at noen kan finne på å utestenge noen?

''Hvorfor er det så vanskelig å tro på at noen kan finne på å utestenge noen?''

Det er ikke vanskelig å tro, men det er mye, mye lettere å tro at det beror på en misforståelse.

Men det er selvsagt fullt mulig at du har rett. Det er i grunnen bare opp til deg selv hva du ønsker å gjøre med dette.

Du kan ta dette som et tegn på at du ikke burde ha noe mer med disse folkene å gjøre. Jeg synes det er en helt ok beslutning å ta når man føler at forholdet til noen har kommet til et slikt "stadium" at man ikke har godt av å måtte forholde seg til den eller de personene mer.

Men jeg synes også at det er litt trist dersom en slik beslutning fattes på et såpass usikkert grunnlag som du jo tross alt har. En ulempe ved å spørre dem rett ut om du er utestengt med viten og vilje, er jo at du kan risikere en _bekreftelse_ på at du har oppfattet situasjonen korrekt, og det kan være fryktelig vondt. Men jeg vil likevel råde deg til å prøve å finne ut litt mer sikkert hva som egentlig er situasjonen før du gir gjengen avskjed på grått papir.

Det er ikke alltid slike sammenkomster skjer etter en klar og direktee innbydelse - det kan starte "i det små" ved at en begynner å snakke om at det jo hadde vært hyggelig å treffes, og så baller det på seg.

Det er også fullt mulig at de har oppfattet deg som lite interessert i å treffes. Det er ikke alltid så lett å vite hva slags inntrykk andre kan få av en selv.

Hvorfor synes du det er så utenkelig å skulle legge ut et tilforlatelig spørsmål på fb om du også kan djoine? Hva tror du at du kan tape på det?

[Gjest uteksaminert]

''Hvorfor er det så vanskelig å tro på at noen kan finne på å utestenge noen?''

Det er ikke vanskelig å tro, men det er mye, mye lettere å tro at det beror på en misforståelse.

Men det er selvsagt fullt mulig at du har rett. Det er i grunnen bare opp til deg selv hva du ønsker å gjøre med dette.

Du kan ta dette som et tegn på at du ikke burde ha noe mer med disse folkene å gjøre. Jeg synes det er en helt ok beslutning å ta når man føler at forholdet til noen har kommet til et slikt "stadium" at man ikke har godt av å måtte forholde seg til den eller de personene mer.

Men jeg synes også at det er litt trist dersom en slik beslutning fattes på et såpass usikkert grunnlag som du jo tross alt har. En ulempe ved å spørre dem rett ut om du er utestengt med viten og vilje, er jo at du kan risikere en _bekreftelse_ på at du har oppfattet situasjonen korrekt, og det kan være fryktelig vondt. Men jeg vil likevel råde deg til å prøve å finne ut litt mer sikkert hva som egentlig er situasjonen før du gir gjengen avskjed på grått papir.

Det er ikke alltid slike sammenkomster skjer etter en klar og direktee innbydelse - det kan starte "i det små" ved at en begynner å snakke om at det jo hadde vært hyggelig å treffes, og så baller det på seg.

Det er også fullt mulig at de har oppfattet deg som lite interessert i å treffes. Det er ikke alltid så lett å vite hva slags inntrykk andre kan få av en selv.

Hvorfor synes du det er så utenkelig å skulle legge ut et tilforlatelig spørsmål på fb om du også kan djoine? Hva tror du at du kan tape på det?

jeg ser poengene dine, men det koker ned til det samme. jeg kan ikke gi flere detaljer, og jeg er såret for noe jeg innerst inne forstår jeg ikke burde bruke energi på. Men det er min personlighet, og jeg vil heller ikke gå inn for å bli mer kynisk.

det er her problemstllingen ligger, ikke i hvorvidt de faktisk har utestengt meg eller ikke.

[Gjest togli]

det er nok ikke det. Det er ikke så vanskelig å huske på alle når man er 6 stk :-)

Men er du sikker på at det ikke er slik at de selv har vist at de ønsker å bli med og at de regner med at du ikke vil siden du ikke viser interesse for det selv?

Hva kan det skade å f.eks. si: "Jeg ser dere planlegger reunion! Er dette for alle? Høres iallefall moro ut!" Da finner du kjapt ut om du er ønsket eller ikke

[Gjest togli]

Vi er 6 stk på fb. hvor vanskelig er det å huske på alle? Jeg er heller ikke på fb hver eneste dag, og får ikke med meg alt som andre skriver til hverandre. Jeg er selv en som prøver å inkludere alle, og man ser jo andre utifra seg selv. dermed blir jeg litt sår når jeg ser at dette tydeligvis er planlagt i et par uker. men jeg skal ikke la det gå innpå meg mer, som jeg skrev i stad har jeg andre venner. Og det er ikke å ta på seg en offerrolle!

''likevel tenker jeg at jeg bør ta det som et tegn på hvem det er verdt å holde kontakten med og ikke. Jeg har da andre venner :-)''

Det var bl.a. denne som fikk meg til å plumpe ut med at du inntar "offerrollen"

Jeg kjenner folk som automatisk tenker det verste når ting ikke blir helt som de har tenkt (har ei slik i familien ;-)). De innbiller seg at de blir "utestengte" e.l. Sannheten er at det kun er de selv som tenker i de baner. Motparten har som regel en eller annen grunn for at ting ble som de ble. Man skal ikke alltid tenke det verste for da ødelegger man kun for seg selv. Hvis du ønsker å delta på dette, så er det jo kjempeenkelt å spørre litt omkring festen! Først da vil du finne ut om beymringen din er reell eller ikke

[Line]

jeg vil ikke gå nærmere inn på detaljer, men vi er ca 10 stk, og da er det ikke så veldig fort gjort å glemme noen, tenker jeg. Særlig siden bare 6 er på FB, og har hevrandre som venner der.

Vi hadde reunion i fjor etter niende klasse, også det ble satt i gang gjennom ei gruppe på facebook. Der ble det spurt om det var noen som visste om noen som ikke var bedt, om hvordan man kunne finne enkelte, om noen hadde skiftet navn, flyttet langt vekk osv.

Det var kanskje 15 stykker som ikke dukket opp, og alle hadde sine grunner. Likevel var absolutt alle invitert. Det skulle nå bare mangle... kjempekoselig var det. Man fikk en følelse av å komme "hjem", men det går ikke helt an å beskrive det. Noe som har vært savnet veldig lenge. Gleder meg allerede til neste gang!

[Gjest prust]

Vi hadde reunion i fjor etter niende klasse, også det ble satt i gang gjennom ei gruppe på facebook. Der ble det spurt om det var noen som visste om noen som ikke var bedt, om hvordan man kunne finne enkelte, om noen hadde skiftet navn, flyttet langt vekk osv.

Det var kanskje 15 stykker som ikke dukket opp, og alle hadde sine grunner. Likevel var absolutt alle invitert. Det skulle nå bare mangle... kjempekoselig var det. Man fikk en følelse av å komme "hjem", men det går ikke helt an å beskrive det. Noe som har vært savnet veldig lenge. Gleder meg allerede til neste gang!

Jeg og ei venninne trommet sammen til fest sommeren 1998 for 9. klasse-gjengen. Dette var jo før Facebook, og nesten før mail-tiden, så vi skrev brev, og jeg tror vi fant alle adressene. Over halvparten kom. Kjempekoselig!

På festen sa to stykker seg villige til å arrangere ny fest 5 år seinere. Men det har ikke skjedd. KJipt.

Kanskje venninna mi og jeg må til igjen?

[Line]

Jeg og ei venninne trommet sammen til fest sommeren 1998 for 9. klasse-gjengen. Dette var jo før Facebook, og nesten før mail-tiden, så vi skrev brev, og jeg tror vi fant alle adressene. Over halvparten kom. Kjempekoselig!

På festen sa to stykker seg villige til å arrangere ny fest 5 år seinere. Men det har ikke skjedd. KJipt.

Kanskje venninna mi og jeg må til igjen?

Ja, trå til! Det er ikke alle som er like flinke til å hive seg i det og arrangere noe. Det trenger jo ikke være så avansert for at man skal få det knallbra! Hos oss ble det bare leid et enkelt lokale, og de serverte en velkomstdrink, og serverte enkel nattmat - pølser i brød. Man betalte 100 kroner hver.

Drikke og snacks hadde man med selv.

Vi hadde det kjempekoselig! Ny arrangementskomité ble utnevnt hos oss også til å arrangere reunion igjen om to år, når vi har 20årsjubileum. Hjelpes, så fort tida går...

[Gjest prust]

Ja, trå til! Det er ikke alle som er like flinke til å hive seg i det og arrangere noe. Det trenger jo ikke være så avansert for at man skal få det knallbra! Hos oss ble det bare leid et enkelt lokale, og de serverte en velkomstdrink, og serverte enkel nattmat - pølser i brød. Man betalte 100 kroner hver.

Drikke og snacks hadde man med selv.

Vi hadde det kjempekoselig! Ny arrangementskomité ble utnevnt hos oss også til å arrangere reunion igjen om to år, når vi har 20årsjubileum. Hjelpes, så fort tida går...

Vi hadde det også enkelt. Hadde det hjemme hos venninna mi, som bodde på en gård langt på landet. Vi bestilte taxibuss fra byen for alle unntatt oss to. Hun og jeg laget til lasagne og salat og laget velkomstdrinker. Tror folk hadde med seg drikke + chips/godterier og muiligens kaker selv. Kjempekoselig var det :-)

Jepp - vi får se om vi skal få til noe til sommeren igjen - da er det 23 år siden vi var ferdige med ungdomsskolen. Det merkelige er at jeg nesten aldri møter noen av de gamle - selv om jeg vet av mange bor her i hjembyen ennå....

[Gjest uteksaminert]

Vi hadde reunion i fjor etter niende klasse, også det ble satt i gang gjennom ei gruppe på facebook. Der ble det spurt om det var noen som visste om noen som ikke var bedt, om hvordan man kunne finne enkelte, om noen hadde skiftet navn, flyttet langt vekk osv.

Det var kanskje 15 stykker som ikke dukket opp, og alle hadde sine grunner. Likevel var absolutt alle invitert. Det skulle nå bare mangle... kjempekoselig var det. Man fikk en følelse av å komme "hjem", men det går ikke helt an å beskrive det. Noe som har vært savnet veldig lenge. Gleder meg allerede til neste gang!

Så fint for dere da. men er det så relevant for meg å høre om hvor hyggelig dere hadde det når jeg selv er såret over å bli bedt?Det passer vel ikke helt med den historien akkurat nå..

[Gjest uteksaminert]

Men er du sikker på at det ikke er slik at de selv har vist at de ønsker å bli med og at de regner med at du ikke vil siden du ikke viser interesse for det selv?

Hva kan det skade å f.eks. si: "Jeg ser dere planlegger reunion! Er dette for alle? Høres iallefall moro ut!" Da finner du kjapt ut om du er ønsket eller ikke

"Men er du sikker på at det ikke er slik at de selv har vist at de ønsker å bli med og at de regner med at du ikke vil siden du ikke viser interesse for det selv?"

JA. de har etterlyst hverandres svar på mail. Jeg skjømnner at det er vanskelig å tro, men voksne mennesker kan faktisk være umodne, og som i dette tilfellet velge å glemme noen. Jeg har ikke lyst å fortsette tråde, jeg har ikke lyst å tenke på det mer. :-)