Arv etter barnløse søsken

[Orio]

Ja,- det er jeg jo enig i - det burde kanskje ha vært et skille på hvorvidt den avdøde allerede hadde arvet noe fra familen...?

Så lenge man er klar over det, ja. Men - det hadde ikke jeg vært, faktisk. Jeg får tipse mitt søsken den dagen h*n gifter seg!

Det finnes regler som gjør det mulig å ta hensyn til at den ene ektefellen for eksempel har mottatt en stor arv. ("Skjevdeling", ekteskapsloven.)

Husk at arveloven gjelder verdier i kroner og ører. Hvem som faktisk skal få overta ferieeiendommen er ikke regulert i arveloven.

[Katt-ja]

Et barnløst ektepar vil etterlate seg noe, hvem skal få det hvis de ikke har skrevet testament? Det er ikke særlig rimelig at lengstlevende først kan sitte i uskifte til sin død, og så skal hele arven gå til lengstlevendes søsken. Da er det mer naturlig at arven fordeles likt mellom de to familiene.

Vel,- jeg synes det ville vært helt naturlig at ektefellen til avdøde skulle arve alt - ikke søsken/foreldre. Og særlig hvis ikke avdøde hadde arvet sine foreldre først.

[Orio]

Ja, denne tråden viser jo tydelig at det er et regelverk som ikke er så godt kjent. Husker at vi brukte en del tid på å sette oss nøye inn i reglene, og det var jeg glad for i etterkant.

Du har gjort en innsats for folkeopplysning i dag, ser jeg.

Jeg trodde hovedreglene for arv og uskifte var alminnelig kjent. (Selv om jeg ikke har hatt noen grunn til å anta det. For noen år siden, da en eldre slektning med ett barn skulle gifte seg, oppsto det en voldsom diskusjon i familien om hvorvidt han kunne gjøre det uten å betale ut arven (som jo ikke kommer før han er død) til barnet.

[morsan]

''Her var det mye rare svar.''

Det er kun ditt svar som er rart.

;-)

[morsan]

Du har gjort en innsats for folkeopplysning i dag, ser jeg.

Jeg trodde hovedreglene for arv og uskifte var alminnelig kjent. (Selv om jeg ikke har hatt noen grunn til å anta det. For noen år siden, da en eldre slektning med ett barn skulle gifte seg, oppsto det en voldsom diskusjon i familien om hvorvidt han kunne gjøre det uten å betale ut arven (som jo ikke kommer før han er død) til barnet.

Rart hvor opptatt mange er av å tenke på hvem som arver hvem i familien.

[Katt-ja]

Det finnes regler som gjør det mulig å ta hensyn til at den ene ektefellen for eksempel har mottatt en stor arv. ("Skjevdeling", ekteskapsloven.)

Husk at arveloven gjelder verdier i kroner og ører. Hvem som faktisk skal få overta ferieeiendommen er ikke regulert i arveloven.

Joda,- jeg kjenner til skjevdeling. Det eneste jeg var overrasket over her var at man arver noe av sine søsken, selv om de er gift... Synes det er litt ulogisk.

[Orio]

Rart hvor opptatt mange er av å tenke på hvem som arver hvem i familien.

Det er jo en situasjon vi alle kommer opp i, på den ene eller andre måten. Men jeg er kanskje over gjennomsnittet opptatt av det, arvereglene var en del av utdannelsen (men ikke det mest spennende).

[Orio]

Vel,- jeg synes det ville vært helt naturlig at ektefellen til avdøde skulle arve alt - ikke søsken/foreldre. Og særlig hvis ikke avdøde hadde arvet sine foreldre først.

Jeg er usikker på hva jeg synes er mest naturlig, heller kanskje mest til den løsningen som er valgt til loven. I praskis vil ofte arven etter begge ektefellene fordeles samtidig og da virker det urimelig at bare den enes familie skal arve. Det står jo også folk fritt å endre dette ved å skrive testament, noe kanskje flere burde gjøre.

Men uansett hva vi måtte mene om det, lovgiverne har valgt å gi søsken arverett.

[morsan]

Det er jo en situasjon vi alle kommer opp i, på den ene eller andre måten. Men jeg er kanskje over gjennomsnittet opptatt av det, arvereglene var en del av utdannelsen (men ikke det mest spennende).

''Det er jo en situasjon vi alle kommer opp i, på den ene eller andre måten. ''

Jo, men det er ikke alltid et sympatisk trekk å drive og forhøre seg om og spekulere i hvordan en arv som ikke ennå har falt kan komme til å bli fordelt, dersom det viser seg at den ennå ikke avdøde ikke skriver testamente.

[Orio]

''Det er jo en situasjon vi alle kommer opp i, på den ene eller andre måten. ''

Jo, men det er ikke alltid et sympatisk trekk å drive og forhøre seg om og spekulere i hvordan en arv som ikke ennå har falt kan komme til å bli fordelt, dersom det viser seg at den ennå ikke avdøde ikke skriver testamente.

Hva med å oppfordre den fremtidige avdøde om å skrive testament så jeg får den blå vasen, sølvbestikket og dukene etter farmor?

;- )

Utgangspunktet for diskusjonen var jo et konkret tilfelle, en bror som etterlot seg kone og ingen barn, og en svigerinne som ville ha arven med en gang.

[morsan]

Hva med å oppfordre den fremtidige avdøde om å skrive testament så jeg får den blå vasen, sølvbestikket og dukene etter farmor?

;- )

Utgangspunktet for diskusjonen var jo et konkret tilfelle, en bror som etterlot seg kone og ingen barn, og en svigerinne som ville ha arven med en gang.

Testamente kan nok være lurt for folk som ikke har livsarvinger. Men også søsken kan bli uvenner for resten av livet etter å ha fordelt uskifteboet etter den lengstlevende forelderen. Trist.

[Katt-ja]

Testamente kan nok være lurt for folk som ikke har livsarvinger. Men også søsken kan bli uvenner for resten av livet etter å ha fordelt uskifteboet etter den lengstlevende forelderen. Trist.

Ja, sånt er trist...

Men veldig vanlig.

[tusseline]

Hvis avdøde ikke hadde barn har søsken arverett. Gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskifte, noe som betyr at det kan ta mange år før arven utbetales. (Når gjenlevende gifter seg på nytt, dør eller gjenlevende bestemmer seg for det.)

Om det finnes testamente, hvor det står at alt skal gå til ektefellen, da arver ektefellen alt...?

[Gjest prust]

''Det er jo en situasjon vi alle kommer opp i, på den ene eller andre måten. ''

Jo, men det er ikke alltid et sympatisk trekk å drive og forhøre seg om og spekulere i hvordan en arv som ikke ennå har falt kan komme til å bli fordelt, dersom det viser seg at den ennå ikke avdøde ikke skriver testamente.

''Jo, men det er ikke alltid et sympatisk trekk å drive og forhøre seg om og spekulere i hvordan en arv som ikke ennå har falt kan komme til å bli fordelt, dersom det viser seg at den ennå ikke avdøde ikke skriver testamente.''

Er enig med deg i det. Min far har en fantastisk eiendom ved sjøen med ett hus på, stor hage og lang strandlinje, som han bor i. Min søster og jega har bygget et anneks på hans eiendom, men det er han som eier det.

Flere av våre venner mener at vi burde planlegge deling av dette stedet allerede nå - men det har jeg absoluttingen trang til. Vet at dette vil bli vanskelig - og jeg håper vi vil beholde min far i mange år ennå - og inntil videre bruker vi stedet sammen.

Synes det er påtrengende når andre mener vi bør planlegge arv :-(

[laban]

''Det er jo en situasjon vi alle kommer opp i, på den ene eller andre måten. ''

Jo, men det er ikke alltid et sympatisk trekk å drive og forhøre seg om og spekulere i hvordan en arv som ikke ennå har falt kan komme til å bli fordelt, dersom det viser seg at den ennå ikke avdøde ikke skriver testamente.

Min erfaring er at utsikter til arv kan få enkeltes eventuelle sympatiske trekk til å forsvinne på et øyeblikk.

[Katt-ja]

''Jo, men det er ikke alltid et sympatisk trekk å drive og forhøre seg om og spekulere i hvordan en arv som ikke ennå har falt kan komme til å bli fordelt, dersom det viser seg at den ennå ikke avdøde ikke skriver testamente.''

Er enig med deg i det. Min far har en fantastisk eiendom ved sjøen med ett hus på, stor hage og lang strandlinje, som han bor i. Min søster og jega har bygget et anneks på hans eiendom, men det er han som eier det.

Flere av våre venner mener at vi burde planlegge deling av dette stedet allerede nå - men det har jeg absoluttingen trang til. Vet at dette vil bli vanskelig - og jeg håper vi vil beholde min far i mange år ennå - og inntil videre bruker vi stedet sammen.

Synes det er påtrengende når andre mener vi bør planlegge arv :-(

Men om jeg hadde vært din far, tror jeg at jeg selv ville ha lagt til rette for en enkel deling/sambruk av eiendommen...

[frosken]

Min erfaring er at utsikter til arv kan få enkeltes eventuelle sympatiske trekk til å forsvinne på et øyeblikk.

Din erfaring deles visstnok av mange av de som jobber med arverettslige problemer. Husker læreboken i arverett startet med noen betraktninger om dette...*s*

[laban]

Din erfaring deles visstnok av mange av de som jobber med arverettslige problemer. Husker læreboken i arverett startet med noen betraktninger om dette...*s*

Alle som ikke har livsarvinger, bør skrive testamente.

Skal det bli bråk, er det i hvert fall greit at de vet hva avdøde ønsket og at h*n kan får skylden.

En alternativt løsning er å sørge for at det ikke er så altfor mye igjen å bråke om. Som bl.a. Flisa uttrykte det her i sin tid: Etter meg skal det være ekte sorg!

[Gjest prust]

Men om jeg hadde vært din far, tror jeg at jeg selv ville ha lagt til rette for en enkel deling/sambruk av eiendommen...

Ja - men det blir ikke lett.

Vi er bare 2 søsken - men jeg har 3 barn, og min søster har 2 egne barn og 3 stebarn.

De to husene på eiendommen er veldig ulike: Huset er digert, fra 1910 og har behov for veldig mye oppussing, først og fremst nytt rørsystem og vannpumpe og nytt elektrisk opplegg + ny isolasjon. Annekset er bittelite, men helt nytt.

Eiendommen er helt fantastisk, og både min søster og jeg har mange gode minner fra barndommen da min farmor og farfar bodde her. På nabotomtene har min fars søsken hver sin hytte - så om sommeren vrimler det av slekt i alle aldere der.

Mannen min og jeg har mange nok hus å ta vare på - og ønsker vel egentlig ikke flere hus å ha vedlikehold på - men jeg er veldig knyttet til eiendommen - og ønsker av hele mitt hjerte å kunne bruke stedet der fremover.

[Katt-ja]

Ja - men det blir ikke lett.

Vi er bare 2 søsken - men jeg har 3 barn, og min søster har 2 egne barn og 3 stebarn.

De to husene på eiendommen er veldig ulike: Huset er digert, fra 1910 og har behov for veldig mye oppussing, først og fremst nytt rørsystem og vannpumpe og nytt elektrisk opplegg + ny isolasjon. Annekset er bittelite, men helt nytt.

Eiendommen er helt fantastisk, og både min søster og jeg har mange gode minner fra barndommen da min farmor og farfar bodde her. På nabotomtene har min fars søsken hver sin hytte - så om sommeren vrimler det av slekt i alle aldere der.

Mannen min og jeg har mange nok hus å ta vare på - og ønsker vel egentlig ikke flere hus å ha vedlikehold på - men jeg er veldig knyttet til eiendommen - og ønsker av hele mitt hjerte å kunne bruke stedet der fremover.

Ja,- det hørtes absolutt vanskelig ut...

Og aller verst blir det jo hvis man er enda flere søsken og ulike prioriteringer : Penger kontra barndomsminner...

En måte å løse det på, kunne jo vært å pusse opp huset, og leie det ut for en klekkelig sum den tiden du og din søster ikke ville bruke det - og bruke leieinntektene til vedlikehold videre...

Men,- jeg vet det ikke er enkelt det der - min mor har en hytte - langt unna, som nok flere av oss søsken kunne tenkte seg forblir i familien,- men det er sjelden man får brukt den... Og den er såpass langt unna at det er trøblete med utleie også...