Gjest anonym dag Skrevet 6. november 2009 Skrevet 6. november 2009 Er det noen her på dol som har ungdom med angst? Hva blir gjort i forhold til dette? Medisinering? Vi er helt fortvilet etter ei hel uke med uro/angstanfall Det er sosial angst det dreier seg om og da spesielt på skolen. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 6. november 2009 Skrevet 6. november 2009 Første tiltak er kognitiv adferdsterapiterapi - CBT. Enda mer effektiv er metakognitiv terapi, men her finnes svært få kompetente behandlere. Medisinering med SSRI virker godt, men er andrevalg hos ungdom. Hvor gammel er ungdommen? 0 Siter
Gjest anonym dag Skrevet 6. november 2009 Skrevet 6. november 2009 Første tiltak er kognitiv adferdsterapiterapi - CBT. Enda mer effektiv er metakognitiv terapi, men her finnes svært få kompetente behandlere. Medisinering med SSRI virker godt, men er andrevalg hos ungdom. Hvor gammel er ungdommen? 14 år og har levd med angst siden 5 års alderen uten å få hjelp. Prøvde tilnærming i 11 års alderen uten bedring og bup avsluttet. Det blir bare værre og værre og hele denne uka har vært angstpreget hver eneste dag. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 6. november 2009 Skrevet 6. november 2009 14 år og har levd med angst siden 5 års alderen uten å få hjelp. Prøvde tilnærming i 11 års alderen uten bedring og bup avsluttet. Det blir bare værre og værre og hele denne uka har vært angstpreget hver eneste dag. Etter 9 år med angst må han få et kvalifisert tilbud. Med så store konsekvenser er det i hvert fall tid for å vurdere medisinering. 0 Siter
Gjest anonym dag Skrevet 6. november 2009 Skrevet 6. november 2009 Etter 9 år med angst må han få et kvalifisert tilbud. Med så store konsekvenser er det i hvert fall tid for å vurdere medisinering. Det mener jeg også at nå må det tiltak til før gutten blir helt ødelagt evnt tar livet av seg, for han har tanker om det. 0 Siter
Carwing Skrevet 6. november 2009 Skrevet 6. november 2009 Det mener jeg også at nå må det tiltak til før gutten blir helt ødelagt evnt tar livet av seg, for han har tanker om det. På tide med et nytt forsøk med behandling før man starter medisinering. 0 Siter
Gjest anonym dag Skrevet 6. november 2009 Skrevet 6. november 2009 På tide med et nytt forsøk med behandling før man starter medisinering. Hvor lenge skal de holde på sånn da mener du? Gutten ble vettskremt sist de gjorde et forsøk og nektet å bli med dit etter å ha vært der 3 ganger. Den tilnærmelsen gjorde vondt værre. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 6. november 2009 Skrevet 6. november 2009 Hvor lenge skal de holde på sånn da mener du? Gutten ble vettskremt sist de gjorde et forsøk og nektet å bli med dit etter å ha vært der 3 ganger. Den tilnærmelsen gjorde vondt værre. Med voksne har jeg den erfaring at de mest syke må starte med medisinering for i det hele tatt å tørre å begynne en psykologisk behandling. I disse tilfellene bruker jeg det jeg kaller "Gulfkrigprinsippet". Jeg forbehandler dem i 4-6 uker med medisiner før jeg setter inn den avgjørende behandlingen med kognitive teknikker og eksponering. Det "mykner" angsten tilstrekkelig til at neste steg lar seg gjennomføre. 0 Siter
Gjest Maniana Skrevet 6. november 2009 Skrevet 6. november 2009 Hva med å prøve med valerina forte? Det er mildt og uten bivirkninger,du får kjøpt det på helsekosten. Får ikke håpe det er galt av meg å foreslå det,har en sønn som sliter med angst. Han har fått det noen ganger og det fungerer. Det hjelper også meg å sove... 0 Siter
Gjest anonym dag Skrevet 6. november 2009 Skrevet 6. november 2009 Med voksne har jeg den erfaring at de mest syke må starte med medisinering for i det hele tatt å tørre å begynne en psykologisk behandling. I disse tilfellene bruker jeg det jeg kaller "Gulfkrigprinsippet". Jeg forbehandler dem i 4-6 uker med medisiner før jeg setter inn den avgjørende behandlingen med kognitive teknikker og eksponering. Det "mykner" angsten tilstrekkelig til at neste steg lar seg gjennomføre. Den teknikken hørtes veldig bra ut og jeg tror at dette kan være noe for gutten min. Han er helt låst nå og er ikke interresert i å snakke om angsten sin,han er nok fryktelig engstelig for å snakke om det og derfor tror jeg din måte hadde truffet blink her. Takk for at du delte dette med meg, jeg skal ta det med meg i samtalen med psykologen. 0 Siter
Gjest anonym dag Skrevet 6. november 2009 Skrevet 6. november 2009 Hva med å prøve med valerina forte? Det er mildt og uten bivirkninger,du får kjøpt det på helsekosten. Får ikke håpe det er galt av meg å foreslå det,har en sønn som sliter med angst. Han har fått det noen ganger og det fungerer. Det hjelper også meg å sove... Mulig vi kunne prøvd Valerina forte. Hvor lenge har ditt barn hatt angst? Jeg er redd for at angsten har grepet for hardt tak i min gutt sånn at det ikke er nok med valerina. 0 Siter
Gjest Maniana Skrevet 6. november 2009 Skrevet 6. november 2009 Mulig vi kunne prøvd Valerina forte. Hvor lenge har ditt barn hatt angst? Jeg er redd for at angsten har grepet for hardt tak i min gutt sånn at det ikke er nok med valerina. Han har hatt angst siden han var fire år,er i dag 16 år. Har prøvd ulike medisiner og er skeptisk til dem,må overtales lenge før han vil ta noe som helst,og det er min jobb. Jeg må ofte ta piller så han ser på,før han skal ta dem. Måtte overtale han til å ta disse også,og fortelle at de var svake,og stå å se på når han tok dem (etter hans ønske). Jeg var veldig lettet da de dempet angsten hans,og det var godt for han. 0 Siter
Gjest anonym dag Skrevet 6. november 2009 Skrevet 6. november 2009 Han har hatt angst siden han var fire år,er i dag 16 år. Har prøvd ulike medisiner og er skeptisk til dem,må overtales lenge før han vil ta noe som helst,og det er min jobb. Jeg må ofte ta piller så han ser på,før han skal ta dem. Måtte overtale han til å ta disse også,og fortelle at de var svake,og stå å se på når han tok dem (etter hans ønske). Jeg var veldig lettet da de dempet angsten hans,og det var godt for han. Er det pga bivirkninger at han ikke vil ta dem? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 6. november 2009 Skrevet 6. november 2009 Er det pga bivirkninger at han ikke vil ta dem? Ikke at jeg vet, men ofte er det selve angsten som gjør at en er redd for dette også. 0 Siter
Gjest anonym dag Skrevet 6. november 2009 Skrevet 6. november 2009 Ikke at jeg vet, men ofte er det selve angsten som gjør at en er redd for dette også. Kanskje det ja. 0 Siter
Gjest Maniana Skrevet 6. november 2009 Skrevet 6. november 2009 Er det pga bivirkninger at han ikke vil ta dem? Delvis pga det,men mest fordi han er generelt redd. Han kan tro alt er farlig,men det har komt seg betraktelig da. Han har også vært feilmedisinert,og husker godt hvordan han var da,han vil ikke bli slik igjen. Det er vanskelig å få han til å samarbeide. Lykke til med gutten din! Jeg vet hvordan det er å ha et sykt barn,det sliter på. Men stå på :-) 0 Siter
Gjest anonym dag Skrevet 6. november 2009 Skrevet 6. november 2009 Delvis pga det,men mest fordi han er generelt redd. Han kan tro alt er farlig,men det har komt seg betraktelig da. Han har også vært feilmedisinert,og husker godt hvordan han var da,han vil ikke bli slik igjen. Det er vanskelig å få han til å samarbeide. Lykke til med gutten din! Jeg vet hvordan det er å ha et sykt barn,det sliter på. Men stå på :-) Nettopp som Nils Håvard sa. Jeg tror ikke min gutt kommer til å engste seg for å ta medisiner for han er godt vant til å ta medisiner fra før av. Det sliter noe innmari å se gutten ha det vondt. Håper på en løsning snart for jeg er redd dette bare blir værre i ungdomstiden for da er det så mye følelser i sving og det er lett å ta enkleste valg og gjøre slutt på hele greia. 0 Siter
Gjest Maniana Skrevet 7. november 2009 Skrevet 7. november 2009 Nettopp som Nils Håvard sa. Jeg tror ikke min gutt kommer til å engste seg for å ta medisiner for han er godt vant til å ta medisiner fra før av. Det sliter noe innmari å se gutten ha det vondt. Håper på en løsning snart for jeg er redd dette bare blir værre i ungdomstiden for da er det så mye følelser i sving og det er lett å ta enkleste valg og gjøre slutt på hele greia. Hos min ble det faktisk bedre i ungdomsårene,det har vært ille da. Hvis sønnen din ikke er skeptisk til medisiner synes jeg dere skal satse på det,det er forferdelig å se på når barna sliter,og det er fælt for barnet/ungdommen. Skulle ønske min sønn hadde fått komme til psykiater før,de bup-damene hadde ikke peiling. Kunne spart han for mye,er ikke fornøyd med hjelpen han har fått. Stå på! 0 Siter
Gjest anonym dag Skrevet 8. november 2009 Skrevet 8. november 2009 Ikke at jeg vet, men ofte er det selve angsten som gjør at en er redd for dette også. Lurte på om du kunne hjelpe meg til å ta en avgjørelse her. I morgen skal vi på møte med skolen pga at elever lar ikke barnet mitt gå i fred. De skal møte meg først, så er detmeningen at gutten selv skal være med etterpå for å navngi/ peke ut på bilder de som ikke lar han være. Er dette lurt nå når angsten herjer vilt? I helga har han ombestemt seg på flere "aktiviteter" i siste liten, Det er vel sikkert angsten som rår. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.