Trenger jeg virkelig en uke på psykiatrisk?

[Gjest huldrapuldra 0 0]

Har vært innlagt tre ganger siden begynnelsen av oktober. Lengste oppholdet varte fire døgn og skjedde under tvang. Nå har jeg vært på permisjon nesten en uke, og ble rådet av overlegen til å møte opp mandag og være på avdelingen i en uke fordi jeg trengte behandling. Men den behandlingen jeg har fått der nå har kun bestått av å fore meg med medisiner og krangler om utskrivelse, utgang og regler.

Jeg har i permisjonstiden vært på jobb noen timer for dag, gjennomført og bestått et pålagt kurs. Mandag når jeg egntlig er forventet på psykiatrisk er det full rulle på jobb. Der er ingen vikarer som kan ta seg av lønnsutbetalingen til ca. 100 ansatte, og jeg føler det eer mer riktig å delta i det normale livet igjen.

Da jeg var innlagt taklet jeg ikke alle lydene og bråket i fellesarealet fra pleiere, pasienter og fjernsynet. Deremed ble jeg liggende i sengen min i eviglange timer, glo i veggen og telle prikker på gardiner og tapeten. Da de andre begynte å legge seg taklet jeg å være ute i avdelingen. Denne tilværelsen gjorde meg bare nedtrykt og jeg følte meg utrolig alene der. Jeg røyker og den eneste plassen jeg kunne røyke siden jeg ikke fikk gå ut, var på et overfylt gasskammer sammen med andre syke som plapret hull i hodet på meg. Jeg fikk øyebetennelse og klærne mine stinket nikotin.

Hva er vitsen med å være på et sykehust? Nå får jeg medisiner hver dag med hjemmesykepleien, og har nesten daglig kontakt med fastlegen min. Jeg ønsker heller å være sammen med venner og mine kollegaer på jobb, og være fri.

Har vært psykotisk, men nå er lys og lyd-hallusinasjoner forsvunnet. Terskelen for å takle støy har vært lav den siste måneden, men når jeg er hjemme takler jeg mer på utsiden. Får skikkelig hetta og angst av høye lyder eller mange lyder på en gang. Men dette slipper jeg så lenge jeg er hjemme.

Noen som er enig med meg?

[frosken 39 324 4 046]

Jeg er ikke enig med deg, fordi du alltid mener at du vet best selv - og allikevel går det ikke sjelden galt. Hvis du hadde så god innsikt som du selv påberoper deg, så hadde du ikke hatt alle disse akutte episodene.

Hilsen den strenge

[Glimtipper 12 196 2]

Enig med frosken. Forøvrig vil jeg kommentere følgende:

''Men den behandlingen jeg har fått der nå har kun bestått av å fore meg med medisiner og krangler om utskrivelse, utgang og regler.''

Kranglene må du ta ansvar for.

''Da jeg var innlagt taklet jeg ikke alle lydene og bråket i fellesarealet fra pleiere, pasienter og fjernsynet. Deremed ble jeg liggende i sengen min i eviglange timer, glo i veggen og telle prikker på gardiner og tapeten.''

Dette tyder på at du går igjennom en periode hvor du trenger hjelp. Du må også ha forståelse for at denne typen oppførsel øker bekymringen behandlerene dine har for din nåværende helsetilstand.

Oppførsel, ord og handling generelt må reflektere hvor frisk du føler deg for at du skal bli trodd på det du mener.

[Gjest huldrapuldra 0 0]

Jeg er ikke enig med deg, fordi du alltid mener at du vet best selv - og allikevel går det ikke sjelden galt. Hvis du hadde så god innsikt som du selv påberoper deg, så hadde du ikke hatt alle disse akutte episodene.

Hilsen den strenge

Hadde jeg bare hørt på helsevesenet så hadde jeg vært uføretrygdet, bodd i en spesialbolig for psykiatriske pasienter og knasket piller i troen om at jeg er bipolar. Jeg er veldig sta, men ikke bare for å være sta. Det skal væree ganske nødvendig for meg å takke ja til tilbudet, mot at jeg må sette himmel og jord i bevegelse for å få vikar og avløser hjemme.

[frosken 39 324 4 046]

Hadde jeg bare hørt på helsevesenet så hadde jeg vært uføretrygdet, bodd i en spesialbolig for psykiatriske pasienter og knasket piller i troen om at jeg er bipolar. Jeg er veldig sta, men ikke bare for å være sta. Det skal væree ganske nødvendig for meg å takke ja til tilbudet, mot at jeg må sette himmel og jord i bevegelse for å få vikar og avløser hjemme.

Skjønner at det er en utfordring å finne løsninger i forhold til dyrene hvis du ikke selv er hjemme. Men argumentet ditt om at du i tillegg trenger å være på jobb, rimer dårlig med innsikt i hva som skal til for at du raskt kan komme deg og bli mer robust igjen.

Jeg vil anta at du bør være borte fra jobb minst en uke til, og at du denne uken kan kombinere det å være noe på avdelingen og det å delvis selv sørge for dyrene.

[Gjest huldrapuldra 0 0]

Skjønner at det er en utfordring å finne løsninger i forhold til dyrene hvis du ikke selv er hjemme. Men argumentet ditt om at du i tillegg trenger å være på jobb, rimer dårlig med innsikt i hva som skal til for at du raskt kan komme deg og bli mer robust igjen.

Jeg vil anta at du bør være borte fra jobb minst en uke til, og at du denne uken kan kombinere det å være noe på avdelingen og det å delvis selv sørge for dyrene.

Det er 2 timers reiseavstand til sykehuset... og den eneste måten jeg kan få gården til å gå rundt er å lage en turnusplan og tigge venner og kjente om å jobbe gratis for meg + ta alle telefonene med spørsmål som dukker opp i fjøsarbeidet. I tilegg ønsker sikker alle en forklaring på hva jeg gjør på psykiatrisk, og siden ikke det visest noe på meg, tror de kanskje jeg er ute etter en husmorsferie.

Lite kjekt å se hvor mye arbeid de andre på jobb, må gjøre når jeg er borte også. Å i uken som kommer skjer det noe spesielt, som betyr at det blir nesten dobbelt så mye arbeid i administrasjonen som vanlig. Derfor vegrer jeg meg for å takke ja...

Det virker for meg umulig å ikke stille opp som vanlig. Det gjør meg ingen ting om jeg hallusinerer faktisk, så lenge jeg vet at det er hodet mitt og jeg greier å ignorere alt det rare som skjer.

[Gjest Klokt sagt 0 0]

Det er 2 timers reiseavstand til sykehuset... og den eneste måten jeg kan få gården til å gå rundt er å lage en turnusplan og tigge venner og kjente om å jobbe gratis for meg + ta alle telefonene med spørsmål som dukker opp i fjøsarbeidet. I tilegg ønsker sikker alle en forklaring på hva jeg gjør på psykiatrisk, og siden ikke det visest noe på meg, tror de kanskje jeg er ute etter en husmorsferie.

Lite kjekt å se hvor mye arbeid de andre på jobb, må gjøre når jeg er borte også. Å i uken som kommer skjer det noe spesielt, som betyr at det blir nesten dobbelt så mye arbeid i administrasjonen som vanlig. Derfor vegrer jeg meg for å takke ja...

Det virker for meg umulig å ikke stille opp som vanlig. Det gjør meg ingen ting om jeg hallusinerer faktisk, så lenge jeg vet at det er hodet mitt og jeg greier å ignorere alt det rare som skjer.

En mann jeg anser som klok sa: "det viktigste jeg kan lære mine pasienter, er å lære av sine feil".

Det prøver jeg å gjøre- og det tror jeg er viktig.

[frosken 39 324 4 046]

Det er 2 timers reiseavstand til sykehuset... og den eneste måten jeg kan få gården til å gå rundt er å lage en turnusplan og tigge venner og kjente om å jobbe gratis for meg + ta alle telefonene med spørsmål som dukker opp i fjøsarbeidet. I tilegg ønsker sikker alle en forklaring på hva jeg gjør på psykiatrisk, og siden ikke det visest noe på meg, tror de kanskje jeg er ute etter en husmorsferie.

Lite kjekt å se hvor mye arbeid de andre på jobb, må gjøre når jeg er borte også. Å i uken som kommer skjer det noe spesielt, som betyr at det blir nesten dobbelt så mye arbeid i administrasjonen som vanlig. Derfor vegrer jeg meg for å takke ja...

Det virker for meg umulig å ikke stille opp som vanlig. Det gjør meg ingen ting om jeg hallusinerer faktisk, så lenge jeg vet at det er hodet mitt og jeg greier å ignorere alt det rare som skjer.

''Det virker for meg umulig å ikke stille opp som vanlig. Det gjør meg ingen ting om jeg hallusinerer faktisk, så lenge jeg vet at det er hodet mitt og jeg greier å ignorere alt det rare som skjer.''

Først ble du psykotisk en gang. Så dro du hjem og sluttet å ta medisiner. Kort tid etter ble du igjen psykotisk. Nå er du bedre og du sier at du skal ta medisiner, men du synes det er viktigere å gå på jobb enn å sørge for å bli frisk.

Jeg synes din holdning til dette ofte preges av uhyre kortsiktig tenkning. Ved å la hjernen din få en sjanse til å falle på plass igjen, så reduserer du sannsynligheten for varige skader som følge av nye psykotiske gjennombrudd.

Skjønner som sagt at det er vanskelig med dyrene, men du kan sikkkert ha permisjon midt i uka og forøvrig får du prøve å få folk rundt deg til å ta seg av dyrene. Også av hensyn til det at du ønsker å drive med dyrehold, bør du sørge for å gi deg selv en sjanse til å bli mer stabilt frisk.

[Gjest imzedimze 0 0]

Hadde jeg bare hørt på helsevesenet så hadde jeg vært uføretrygdet, bodd i en spesialbolig for psykiatriske pasienter og knasket piller i troen om at jeg er bipolar. Jeg er veldig sta, men ikke bare for å være sta. Det skal væree ganske nødvendig for meg å takke ja til tilbudet, mot at jeg må sette himmel og jord i bevegelse for å få vikar og avløser hjemme.

hehe de fleste bipolare svelger noen piller, men vi bor vitterlig ikke i spesialboliger for psykiatriske pasienter, og mange er i full jobb.