venner og trange klær

[inee]

hei. jeg er en jente på 20 år som har det vanskelig. jeg har ingen venner. broren min som har masse venner sier at jeg ikke får noen venner av å ikke gå i trange klær ol. jeg hater å gå i trange klær. føler meg helt stiv av trange bukser. jeg går som jeg vil. ingen skal bestemme over meg. da får jeg bare ikke få noen venner selv om jeg ønsker det. når jeg går rundt i byen og sånn går jo nesten alle på min alder i trange klær og har mange venner og kjærester. mamma og pappaen min sier også at det er ingen som går i sånne klær som meg. i store klær. greit nok om sommeren da går jeg mest i skjørt ol. de trenger ikke å være så trange. men om vinteren da må man gå i bukser. jeg er ikke noe spesielt tykk bare sånn akkurat passe kanskje noen kilo for mye. men det er det jo mange som har og de går i trange klær for å vise seg. hvorfor må det være slik? ingen vil vell bli kjæreste med meg med vide bukser ol.? jeg har jo aldri hatt noen kjæreste. eller ingen vil heller bli venn med meg? jeg synes det ikke er noe fint med trange bukser og klær heller. men man må jo nesten ha det for å få venner. hvorfor er det sånn? håper at du kan svare hilsen ulykkelige meg takk for at du leste dette rare innlegget.

[Gjest går i vide klær]

Venner som bare vil være venner med deg hvis du går kledd som dem, er ikke verdt å ha.

Men, man kan, med klesstil og oppførsel, sende ut signaler (ubevisst) om at man ikke liker / bryr seg om det andre gjør og er. Og det er heller ikke noe godt utgangspunkt for å skape vennskap.

Det er greit å kle seg som man vil, og selvsagt skal ingen tvinges inn itrange klær. Men det er da mange som har mye venner og som ikke går i hypertrange klær?

Pass på at du sender ut signaler om at du er interessert i og liker andre mennesker! Ingen vil bli kjent med en som tar avstand fra dem.

[Gjest Christian Anker, spesialist i allmennmed]

Hei inee !

Man må ikke ha trange klær for å få venner. Det viktigste er at man er seg selv og er åpen og positiv til å møte andre. Jeg synes derfor ikke at du skal la deg presse til å være en annen enn den du er. Kanskje du kan engasjere deg i en forening, klubb, aktivitet? Det kan være en fin måte å bli kjent med andre på. Det er vel heller ingenting i veien for at broren din deler noen av sine venner med deg f.eks. ved at du blir med han på noen fester, kino eller lignende?