Hjelp! Selv-straff og bundet av en fortid/NHD

[Gjest fortvilet]

Nå trenger jeg virkelig hjelp. Har prøvd lenge å finne løsninger på egenhånd, men det går ikke lenger.

Problemet mitt bunner i en elendig selvtillit, en voldtekt for noen år siden, og frykten for å bli forlatt.

Jeg er nemlig blitt sammen med mannen jeg alltid har ønsket meg. Han har det fineste innside jeg kan tenke meg og vi elsker hverandre. Han er 30, jeg er 28.

Hva er så problemet? Alt som heter andre jenter. Og spesielt hans tidligere sexpartnere eller kjærester. Jeg hater dem, og stiller en haug av spørsmål om dette. Hvorfor? Aner ikke. Antakelig for å vite hva de har gjort og for å ikke føle meg sammenlignet. Vet dette høres så dumt ut, men jeg sliter helt enormt med dette. Det er egentlig ikke sjalusi, men frykt det hele går på. Frykt for å ikke være bra nok, ikke beholde ham..etc.

Han er bunnløst ulykkelig nå, for jeg river ham i biter ved å holde på slik. Han er 100% ærlig mot meg, gir meg til og med svar som han vet vil svi for meg, men han svarer meg. Men nå har jeg drevet ham til ulykkelighet, fordi hans tidligere damer ”popper” opp og ”forstyrrer” forholdet vårt – som han sier. Slik vil jeg jo ikke ha det. Han er så fortvilet og elsker meg høyere enn noen. Det er hele fire år siden han var i et forhold før, men har hatt ett one-nigts-opplegg noen mndr før han traff meg – og dette fikser jeg absolutt ikke. Han har forklart meg at han gjorde av ensomhet og fortvilelse og behov for anerkjennelse.

Til tross for at han kjemper for meg, så er dette nå gått så langt at vi begge sliter- Jeg har slitt hele tiden, mens han nå er nedfor pga dette. Han gir ikke opp, det vet jeg, for han vil visst av en eller annen grunn ha meg for alltid. Og jeg? Jeg elsker ham, men er redd jeg gir opp fordi jeg ikke takler i det hele tatt at det finnes en mulighet for at han forsvinner for meg, og for at kanskje , tenk om, en av de andre jentene har vært helt uforglemmelig (noe han ler av når jeg sier, fordi det visstnok er absurd). Vær så snill, hjelp meg.

Vurderer terapi, men vet ikke hvem jeg skal oppsøke eller hvordan. Har tidligere bearbeidet voldtekt og adre vonde ting, men ante ikke det ville bli så tøft å inn i et seriøst forhold.

Hva slags terapi trenger jeg i så fall? Og hvordan går jeg frem?

Da jeg gikk i terapi tidligere, fikk jeg vite av min psykiater at jheg ikke hadde noen diagnose, men bare har opplevd mye vondt. Likevel sa han at om han kunne beskrive meg med ETT ord, så vil han si at jeg er en ”selv-straffer”. Han mente jeg ”lette” etter feil og vonde ting, bare for å få rett – i at jeg ikke fortjener noe godt. Hva skal jeg gjøre?????

Jeg orker ikke ha det slik. Elsker gutten min, men driver han til vanvidd. Vær så snill vær forståelsesfull mot meg….

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Voldtekt gir neste alltid problemer med selvbildet og mindreverdighetsfølelse.

Mindreverdighetsfølelse gir ofte sjalusi og fryt for å bli forlatt. "Siden jeg er så lite verdt, er det bare et tidsspørsmål før han finner en annen som er bedre enn meg, og det er jo de fleste".

Du trenger kognitiv terapi hos en dyktig behandler for å få gjort noe med dette. Henvisning får du av fastlegen din.