Hvor mye penger? Julegaver.

[Mrs. Wallace]

Rundt regnet blir det ca 2000 kr pr barn. Vi har tre.

En Nintendo DSi m 3 års forsikring koster den nette sum av 2100 kr :-( Bare som et eksempel...

2000 per barn??? Å kjære himmel, det var mye penger.

[cecily]

Prisen spiller ingenting for treåringen. Men han vil nok helst ikke ha så mye nyttige ting. Derfor kjøper vi bøker og leker, selv om han har mye fra før. Men vi kjøper ikke haugevis, men noe vi vet med sikkerhet at han kommer til å bli kjempeglad for.

[cecily]

Jeg synes fire år gamle gutter også kan bli kjempeglad for klær såfremt det treffer deres egen smak, som f.eks. genser med bilde av en superhelt.

En genser med bilde av en superhelt hadde ikke jeg blitt kjempeglad for at småen fikk - med mindre denne superhelten var Postmann Pat ;-) Jeg hater klær med trykk.

[Gjest Generøs mamma]

Har hatt veldig trang økonomi mange år før og hadde derfor som vane å skeie ut til bursdag og jul som jeg ikke fikk gjort særlig utenom.

Dette har holdt seg når jeg har fått god råd. Har to barn og de får alt de trenger, de får en del utenom merkedager (da gjerne klær) og de får så det holder til jul.

Den ene får Wii med ekstra håndkontroll og ekstra spill til jul og den andre får bla en Ipod Touch.

Plus bordstativ til bærbare pc, pakke med tre boxer-truser, noe tøy ol

Det blir jo glatt et sted mellom 3 til 4 lapper pr barn

Men det skal sies at jeg har noen svært takknemmelige og særdeles greie barn, så bortskjemt (for de som ønsker å kalle det det) ikke nødvendigvis negativ adferd Forøvrig tidlige tenår beggge to

[....AV]

Det varierer hvor mye vi bruker på julegaver til ungene. Men jul og evt. bursdag er de gangene de får større ting, så det blir fort en del.

I år tror jeg de skal få en spillkonsoll sammen, en stjernekikkert sammen og muligens en liten ting til hver.

Forøvrig blir de vanligvis glade for mindre ting også, det er ikke størrelsen som teller men om de ønsker seg det eller at det passer godt til interessene deres.

Vi har to gutter på 9 og 11 år.

[Gjest mora2]

For meg betyr det mer at gaven er personlig, enn at den koster så mye.

Jeg har fått utrolig mye fint hjemmelagede gaver, både til meg og ungene. Og det har jeg satt stor pris på.

Meeeen... Så har vi også fått endel _totalt_ ubrukelige strikke/hekla plagg.... Luer som klør, klær som er for små, eller 17nummer for store... Det er ikke særlig å få gaver som du ser de har hastet seg ferdig med.. Halstverk er lastverk....

Så jeg må innrømme at det er ikke fra alle jeg liker å få selvlagde gaver fra...

[jubalong70]

Vi foreldre bruker alt fra 500-1000 på hvert barn i julegave. Det kommer litt an på hva de trenger/ønsker seg.

Ungene blir veldig glade for hjemmelagede ting, men forventer kanskje noe litt større fra oss

[Speak]

Vi har vel økt beløpet fra 1000 -> 1500,-.

Men i år får min stesønn aksjer som er verdt myyyyye mer. Men om det blir bedre mottatt gjenstår å se.

[Bookworm]

Jeg tenker ærlig talt ikke så mye over hva ting koster - jeg er interessert i å finne noe som passer til den enkelte. Jeg er ikke så opptatt av at alle skal få gaver verdt det samme...

[Bookworm]

nå tuller du vel? :0))) men en julestrømpe med masse godt i og en myk pakke med nødvendige Klær og en leke..var vel kansje mere vanlig i gamle dager:o) Men nå tar det helt av! Nå får de pakker fra alle i slekta, fra venner og naboer fra klassen og gud vet hva! Barna mine måtte spare til veldig dyre ting, også la vi til halvparten selv!

Selvfølgelig tuller "hønse-magda", ikke noe av det hun skriver velger jeg å ta seriøst...:-))))

[laban]

For meg betyr det mer at gaven er personlig, enn at den koster så mye.

Jeg har fått utrolig mye fint hjemmelagede gaver, både til meg og ungene. Og det har jeg satt stor pris på.

Meeeen... Så har vi også fått endel _totalt_ ubrukelige strikke/hekla plagg.... Luer som klør, klær som er for små, eller 17nummer for store... Det er ikke særlig å få gaver som du ser de har hastet seg ferdig med.. Halstverk er lastverk....

Så jeg må innrømme at det er ikke fra alle jeg liker å få selvlagde gaver fra...

''Luer som klør, klær som er for små, eller 17 nummer for store... ''

Søsteren min og jeg fikk gaver fra et tante- og onkelpar som aldri sluttet å tenke på oss som annet enn "småpikene". Onkelen var min fars eldste bror, det var ni år mellom dem, og faren min fikk barn sent, så vi var mye yngre enn søskenbarna våre. Man vokser jo likevel, men det var det visst ingen som la merke til.

Onkel var prest, så de var på mange pliktbesøk på julemesser - menigheten, misjonsforeninger osv. Da måtte selvsagt prestefrua handle litt. På slike messer gjelder det å ha _mange_ ting, så det er mye barnestørrelser. Vi pleide å få håndstrikkede votter og sokker fra slike messer. Mitt par passet til lillesøster, og hennes passet ikke til noen.

Og jeg var som regel glad til...

[Gjest strutsen]

Mine barn er voksne og studerer og de får ofte gavekort på klær eller lignende. I år spanderer jeg en flybillett på oss alle. Jeg kjøper små presanger slik at de får en pakke og det er ikke store summer. Det har vel variert en del igjennom årene hvor dyre gaver de har fått. En periode fikk de "harde" pakker, men i ungdomstida ble det stas med "myke" pakker.

Jeg har gitt opp for lengst å velge klær og slikt.

[Gjest Elextra]

''Hvor mye spanderer dere på hvert barn i julegave? Hva er liksom godt nok?''

Det går ikke an å gi noe generelt svar på det, det kommer jo både an på økonomi og ikke minst på barnets alder!

''Er det hvor mye det koster som betyr noe''

Nei, i hvertfall ikke for de yngre barna, for de større betyr kanskje verdien mer.

'', eller kan barnet bli glad for et par hjemmestrikkede labber, lue, genser?'''

Nei, jeg synes ikke hjemmestrikket er ok gave fra foreldrene, med mindre barnet ønsker seg slikt. Gaven behøver ikke nødvendigvis koste så mye, men jeg synes det bør være noe barnet ønsker seg eller kan ha lyst på. Mine barn ville nok bli temmelig skuffet om de bare fikk klær fra oss foreldre, de får jo det de trenger av klær ellers i året. Større barn kan jo selvfølgelig ønske seg klær, det blir noe annet.

[Gjest mora2]

''Luer som klør, klær som er for små, eller 17 nummer for store... ''

Søsteren min og jeg fikk gaver fra et tante- og onkelpar som aldri sluttet å tenke på oss som annet enn "småpikene". Onkelen var min fars eldste bror, det var ni år mellom dem, og faren min fikk barn sent, så vi var mye yngre enn søskenbarna våre. Man vokser jo likevel, men det var det visst ingen som la merke til.

Onkel var prest, så de var på mange pliktbesøk på julemesser - menigheten, misjonsforeninger osv. Da måtte selvsagt prestefrua handle litt. På slike messer gjelder det å ha _mange_ ting, så det er mye barnestørrelser. Vi pleide å få håndstrikkede votter og sokker fra slike messer. Mitt par passet til lillesøster, og hennes passet ikke til noen.

Og jeg var som regel glad til...

Hehe, er det ikke typisk! ;p