jobb krav for å ha en identitet (langt)?

[Gjest dazed & confused]

Jeg er i en situasjon som er svært spesiell. Ble i oppveksten mishandlet både hjemme og på skolen. Dette førte til at jeg fikk mange problemer, og hadde ikke en vanlig ungdomstid.

Sakte, men sikkert har jeg så smått begynt å bygge opp livet mitt igjen. Jeg har truffet en fantastisk mann og vi har et flott forhold. Svigerfamilien min er enestående og har tatt imot meg som en datter. For første gang i mitt 27-årige liv har jeg begynt å bygge opp noen (foreløpig skjøre,men jeg håper det vil utvikle seg) vennskapsforhold! Jeg har begynt å trene mye, og har oppdaget at jeg faktisk mestrer noe svært bra. Vi bor på en fantastisk plass, både natur- og kulturmessig, mannen min tjener bra, og vi er sparsommelige til hverdags, slik at vi kan unne oss noe ekstra av og til.

Men jeg får altså ikke jobb. Kanskje når jeg en gang får muligheten til å studere, men hittil har det vært rimelig umulig. (Jeg mottar ikke noen form for stønad). Så klart ønsker jeg meg inderlig en jobb, men jeg har klart å leve med det også.

Nå har jeg plutselig fått jobbtilbud - deltidsvikariat 100 mil herfra. På en knøttliten plass der det ikke finnes noen av de tilbudene jeg har blitt "avhengig" av. Uten særlige muligheter for jobb til mannen min. Tar jeg jobben, vil jeg få dårligere råd enn jeg har nå, samt at jeg vil miste den daglige kontakten med det jeg har strevet så hardt for å bygge opp.

Vil det være verdt det å "forlate" alt dette for en jobb som er mindre enn halv stilling, bare for å få en identitet som arbeidstaker? Kan jeg fremdeles bo her, fremdeles være arbeidsledig og fremdeles ha en identitet og en verdi?

PS. Jeg vil ikke ha svar som sier at det er kjempelett å få jobb, bare man prøver hardt nok, det vil oppfattes som et _hån_ mot meg som sikkert har sendt 500 jobbsøknader.

[Hawkwind]

Dette med jobb er ikke bare bare nei.

Men selv om det er viktig, høres det ikke ut som om den jobben du kan få der, er av typen hvor det er verdt å bryte opp "alt" for å begynne i den.

Men det er ikke lenger slik at alle som vil jobbe får jobb, dessverre...skal ikke mye til før en arbeidsgiver heller importerer en arbeidssøker fra Sverige...

Verden er rar...

[favn]

Å tilby deg jobb 100 (!) mil unna bosted er jo direkte frekt.

Din identitet verken står eller faller med dette "tilbudet".

Hvis du og din mann greier dere økonomisk er det bare å takke nei - såfremt du ikke virkelig har lyst på denne jobben.

Det går alltid et tog. Før eller siden dukker det opp noe der du bor.

Hvis ikke, får du bare være kreativ og starte noe for deg selv. Det er gode muligheter å få støtte til nye, små bedrifter i utkanten for kvinner som ønsker å etablere seg. Dessverre husker jeg ikke hva ordningen heter, men det finner du ut selv.

[Sandia]

Dette med jobb er ikke bare bare nei.

Men selv om det er viktig, høres det ikke ut som om den jobben du kan få der, er av typen hvor det er verdt å bryte opp "alt" for å begynne i den.

Men det er ikke lenger slik at alle som vil jobbe får jobb, dessverre...skal ikke mye til før en arbeidsgiver heller importerer en arbeidssøker fra Sverige...

Verden er rar...

Har du ingen mulighet til å ta noe utdanning der du bor nå? Kan du komme i noen form for tiltak gjennom Aetat?

Å flytte langt avgårde vil kreve mye av deg. Da har du ingen støtte rent fysisk sånn i det daglige. Du skal jo også "etablere" deg på jobben og i miljøet du kommer til. Å få nye venner tar tid og tolmodighet. Jeg ville kanskje sagt nei takk til jobben, hvis jeg hadde vært deg.

Å stå utenfor yrkeslivet i dag er veldig tungt, det forstår jeg. En stor del av "voksenlivet" er jo for de fleste knyttet til jobb/karriere. Man faller litt utenfor også sosialt. Man føler kanskje seg litt mislykket uten jobb......derfor tror jeg det er viktig at man fyller dagene med noe meningsfullt.

Ønsker deg lykke til!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror at jeg er blant de varmeste tilhengerene av at en skal jobbe dersom en kan. Tross dette, ville jeg synes det var merkelig om du skulle gi opp alt det positive du har skaffet deg for en deltidsjobb 100 mil borte.

Kan du ikke heller se det hele i noe lengre perspektiv? Kan du så smått begynne å tenke på utdannelse? Det finnes gode alternativ også på Internett.

[Gjest Anne]

Jeg tror at jeg er blant de varmeste tilhengerene av at en skal jobbe dersom en kan. Tross dette, ville jeg synes det var merkelig om du skulle gi opp alt det positive du har skaffet deg for en deltidsjobb 100 mil borte.

Kan du ikke heller se det hele i noe lengre perspektiv? Kan du så smått begynne å tenke på utdannelse? Det finnes gode alternativ også på Internett.

Dette en ting jeg og lurer på. Jeg mår bra så lenge som jeg ikke har en jobb. Det er mulig det vil føles annerledes hvis jeg fikk en alldeles egen fast jobb som gir litt tilbake mer en penger. De som tror det bare er lett å skaffe seg en fast jobb idag lever i en fantasiverlden. Det finnes bare jobber der du er looser fra begynnelsen av. Visse sier det rent ut i klar språk ved ansettelseintervjuen. "Det er vel klart for deg at du ikke vil avansere internt oavsett vad du presterer" "Du blir der du blir plasert, dette er en sån typ teneste" "Vi er medvetne om at dette spørsmålet opererer litt på kanten men.. du tenker vel ikke bli med barn?" Du tvinges skrive på kontrakter som er helt til arbeidsgiverens favør og låser deg ved en umulig arbeidssituation (deltid) for all fremtid og en lønn som ikke kann økes som for de som ble ansatte for flere år tillbake. De jobber som finnes er ettermiddager, lør,søn. Alt socialt liv blir ødelagt, mannen min og jeg ser aldrig hverandre. Uken sitter jeg og kann ikke gå ut døra i det fine veret for jeg har ikke mobiltelefon og jeg må finnes tilstede til ver tid hvis arbeidsgiverer vil ha meg. Jeg er vel ikke sterk nok til å tåle denne verlden helt enkelt. Jeg kom til et stede i livet da jeg ikke orket mer. Sen er det en ting til. Du kommer utvilt og glad til jobb. Du møter en sur menneske å hele dagen er ødelagd! Det er ikke lett å vere litt deprimert da kaster seg alle over en å sliter en i stykker. For å selve se så mye bedre ut. Ikke tro en sekund mobbing er noe som bare skulebarn gjør. De har jo lært seg av de voksne! Så ha en jobb til ver pris...