Kollega som har mistet sin far

[Gjest Tanitatik]

Hun er sykemeldt nå, men kommer snart tilbake i jobb.

Jeg bare lurer på hvordan jeg skal oppføre meg, føler jeg ikke helt takler slikt.. selv om jeg har vært gjennom det samme selv.

Selv var jeg en som ikke ville snakke så mye om det,

det var en av grunnene til at jeg gruet meg tilå begynne på jobb igjen, at folk skulle begynne å spørre, rippe opp i følelsene....

men folk er forskjellig. Kanskje vil hun snakke om det.

Men første gang jeg ser henne...

skal jeg ta henne i hånda og si kondolerer?

Eller gi henne en klem?

Eller si jeg hørte om faren hennes. at det var veldig leit...

og ikke noen klem/håndtrykk?

jeg er så dårlig på sånt... gi meg noen tips noen.

Gruer meg litt til hun begynner på igjen, rett og slett fordi jeg er redd for å gi feil signaler. Jeg bryr meg om henne og føler meg henne, jeg vet jo akkurat hvordan hun har det siden jeg har vært gjennom det samme selv. Men takler det ikke så lett nrå det gjelder andre. Og det blir jo feil å late som ingenting og.

[trollemor;o)]

Du trenger ikke snakke om det, men ta henne i hånden, gi henne en klem og si kondolerer.

Jeg likte overhodet ikke ordet kondolerer før, men etter at jeg mistet faren min syns jeg det er et helt ok ord å bruke. Det viktigste er å vise at du bryr deg. Det var noen av mine venner/bekjente som unngikk meg i den første tiden etter at pappa døde, men jeg klandrer de ikke. Det ER vanskelig å vite hva man skal si og gjør. Særlig når en ikke har opplevd det selv. Derfor syns jeg ordet kondolerer er bra å ha.

[Helmi]

Jeg opplever ordet "kondolerer" som både fremmed og kaldt i tilsvarende situasjon... Tror ikke jeg har sagt det noen gang til noen - og har ikke opplevd det som noe ok ord når jeg selv har mistet noen. . . Men folk er forskjellig.

Min "anbefaling" er et håndtrykk, klem (hvis det er naturlig) og noen ord om at det var trist å høre om hennes fars bortgang. Det "verste" er jo folk som ikke sier _noe_ når en treffer bekjente etter en slik hendelse.

[Lillemus]

Gi henne en god klem og si at det var trist å høre om hennes far. Vil hun snakke om det så gjør hun det, vil hun ikke så gjør hun det ikke. Ikke gjør dette til en vanskelig sak.

[Gjest J31!]

Skjønner at slike ting er vanskelig. Man vil jo liksom ikke trenge seg på. Men samtidig blir det litt feil å ikke bry seg også, liksom. Så jeg ville rett og slettt bare sagt noe sånt som at "hei, hvordan går det med deg? Si fra hvis du trenger noe".