Er blod tykkere enn vann

[Gjest såret søster]

Har to søsken som har såret meg skikkelig nå, slett ikke for første gang. Jeg blir skikkelig lei meg, og det verste synes jeg er at disse svikene påvirker mine barn også.

Jeg planlegger nå å bryte kontakten. Ikke uvennskap, det ønsker jeg ikke, men lite kontakt, ingen besøk hverken den ene eller andre veien.

Når vi treffes hos andre familiemedlemmer tenker jeg at vi kan være siviliserte mennesker, men jeg føler - for min egen del - behov for å få de på avstand. Da skåner jeg meg selv og mine barn for å føle oss sveket og tilsidesatt. Når man ikke forventer noe kan man heller ikke bli såret.

Må legge til at jeg er en rolig person, gjør mye for at folk skal trives hos meg, tilpasser ting så det passer mine søsken når de ønsker å ligge over hos meg, men nå føler jeg at jeg får lite tilbake, og jeg vil ut av denne rollen nå.

Noen tanker og innspill? Kan det ikke av og til være best å bryte selv om man har felles foreldre? Man vil vel aldri la "fremmede" såre en så mange ganger uten å trekke seg unna til slutt?

[Gjest prust]

Jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til - jeg har selv en søster som har såret meg veldig denne uka, og det hun sa/skrev gjorde ordentlig vondt å høre. Jeg føler behov for avstand nå - men jeg ønsker jo egentlig et godt forhold - så jeg håper jo at vi kan finne tilbake til hverandre.

Inntil videre klarer ikke jeg å ta kontakt. Jeg forventer en beklagelse fra henne, men jeg tviler vel egentlig på at jeg får noen.

[frosken]

Har du prøvd å snakke med dine søsken om dette?

Er du sikker på at dine barn vil være tjent med et brudd? Jeg synes de fleste barn setter pris på å ha en "storfamilie" selv om man ikke nødvendigvis sees så ofte.

[ekte nick]

Det er umulig å råde deg om noe, så lenge du ikke sier mer om hvilke måter du opplever at de har såret deg på.

Her i forrige uke var det jo en som ville bryte kontakten med søsteren sin fordi hun ikke hadde tid å skravle i telefonen så ofte, men sms'et at hun var opptatt med andre ting - !

Og da er man jo litt på bærtur, mener jeg.

Men det kan jo godt handle om helt andre ting i ditt tilfelle.

Det skal mye til å bryte med søsken, syns jeg. Men man kan jo heller velge å ikke treffes så ofte kanskje. Så bør man kanskje også prøve å si fra til dem hva man opplever som vanskelig.

[willow]

vet ikke hvorfor det har blitt slik med dine søsken og deg, men jeg kjenner meg litt igjen. jeg har søsken som gjerne setter seg selv foran alt. det har vært en evig konkurranse om hvem som har det best/verst i forhold til så mangt. på mange nivå kan jeg ikke forvente å bli respektert eller bli tatt hensyn til fordi noen alltid har en kjempegod grunn til å være "slem".

mitt valg har vært å ikke ha mye kontakt. jeg har lukket meg. jeg orker ikke å ha mye kontakt med dem. rundt jul er dette spesielt utfordrende, da det er mye mas om å tilbringe høytid sammen, men jeg vet at jeg går derfra med sårede følelser.

det eneste jeg kan si er derfor: ta vare på deg selv. du trenger ikke kutte kontakten, men minimer den. du trenger ikke henge med dem hver uke, hver måned. s dem bare når du føler deg sterk nok til det. bursdager er for eksempel nok for min del (dvs barnas bursdager). da er det litt viktig å være der.

[Mirabell]

Vanskelig å svare veldig konkret, når jeg ikke vet hva konflikten dreier seg om. Men jeg syns ikke det skal være en naturlov at man har mye kontakt med søsken i voksen alder. Stadig besøk, overnatting og skravlig på telefon skjer vel bare hvis man har lyst og behov. Men man behøver jo ikke å bryte kontakten likevel. Hvis de har såret deg, er det naturlig å si fra at du ble såret. Men du behøver ikke nødvendigvis utbasunere at "jeg vil ikke ha kontakt lenger, utenom familiesammenkomster".

[Gjest såret søster]

Vanskelig å svare veldig konkret, når jeg ikke vet hva konflikten dreier seg om. Men jeg syns ikke det skal være en naturlov at man har mye kontakt med søsken i voksen alder. Stadig besøk, overnatting og skravlig på telefon skjer vel bare hvis man har lyst og behov. Men man behøver jo ikke å bryte kontakten likevel. Hvis de har såret deg, er det naturlig å si fra at du ble såret. Men du behøver ikke nødvendigvis utbasunere at "jeg vil ikke ha kontakt lenger, utenom familiesammenkomster".

Takk for innspill. Har sovet på det noen netter nå. Kommer til å si ifra til mine søsken - så tar vi det derfra. Du har rett i at det beste er å ikke si noe om å bryte kontakten, men kan heller regulere selv og si nei hvis de ber om å få komme på helgebesøk til meg.