Gå til innhold

Nhd - ang diagnose


Gjest J31!

Anbefalte innlegg

Hvis dette oppfattes som mas, bekreftelse el.l, ber jeg om at du ser bort fra dette innlegget (har bare så mange spørsmål og ingen andre å spørre, derfor tar jeg sjansen..).

Basert på fjoråret her inne, rådet du meg til å oppsøke hjelp for borderline pf.

Siden du har bedt meg bruke fast nick, går jeg ut fra at du har observert meg siden jeg kom tilbake til dol for snart 2 mnd siden. Iallfall på psykiatri forumet.

Den jeg har vist her inne denne tiden, er MEG. Dvs dette er min adferd i RL. Bortsett fra da jeg ble ute stengt noen dager, der jeg under annonymt nick utagerte - men som jeg synes jeg taklet fint basert på det jeg har lært. Jeg har blitt mer "såret" enn som så i RL mange ganger, men alltid holdt det inni meg. Jeg har faktisk aldri utagert mot eller vist det for noen i RL. Da ser jeg bort fra min eks, som nok har sett meg i få situasjoner. Men også hos han har jeg ikke turt. Og jeg har ikke villet belaste noen, så utad har jeg alltid vært den blide jenta som utad så happy ut. Da en god venninne som har kjent meg i 16 år, fikk vite hvem jeg var her inne, fikk hun nærmest sjokk fordi hun ikke ante jeg slet. Og hun er en psykisk frisk og svært oppegående dame. Det synes jeg bekrefter det litt. Vi var også i syden to uker sammen med barna våre, og det gikk veldig bra til tross for at jeg var langt nede. Jeg kunne "brukt" henne, hun oppfordret til det, men jeg gjorde det ikke fordi jeg ville vi skulle ha det hyggelig.

Etter min tid her inne, har jeg fått innsikt i at jeg har problemer med avvisning. Når jeg blir avvist, gjør det vondt. Jeg er dog ganske sikker på at det har med den diagnosen jeg allerede har, unnvikende pf? For når jeg blir avvist, tenker jeg automatisk at jeg er teit og har dummet meg ut, og at jeg ikke tør la noen slippe inn på meg mer. I en terapi sammenheng er det annerledes, fordi jeg så hardt VIL fremover, bli sterkere. Koste hva det koste vil. Det har jeg jobbet for i tre år.

Jeg kjenner meg absolut igjen i uvpf. Og jeg prøver for all del ikke unnskylde min adferd her på dol. Men etter at jeg kom tilbake, har jeg skiftet fokus, jeg jobber med meg selv, og har tatt i bruk det jeg har lært, både av dere og mine behandlere. Jeg tørr- trener, kan en si. Og jeg har aldri hatt så mye selvtillit før. Jeg har aldri vært den som sier meningen min liksom. Så dette er nytt for meg, og jeg overfører det dessuten i RL. Bl.a fordi jeg er tryggere på meg selv. Men jeg har ikke kommet riktig så langt i RL som her enda da det er tøffere. Fortsatt kjenner jeg det gjør vondt når jeg blir avvist, og det gjelder ikke bare deg men også andre. Men jeg takler det bra fordi jeg bruker det jeg har lært. Disse to mnd har jeg mao hatt betydelig stort frem skritt, jeg føler at jeg høster frukter av hard og intens innsats.

Ut fra disse opplysningene, tidligere opplysninger og basert på min adferd her inne de to siste mnd - lurer jeg rett og slett "bare" på om du fortsatt mener jeg bør søke hjelp for eupf og ikke uvpf. Ja, jeg vet at diagnose ikke burde spille så stor rolle. Men det har litt med innsikt å gjøre også. Og jeg henvender meg til deg fordi du er spesialisten på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Cornicheks

Vet du jeg synes du skal rett og slett gi F i at NHD kom med den kommentaren. Han har jo tidligere her sagt at diagnosen din helt sikkert er riktig og at du må stole på det. At han så slenger ut en diagnose fordi du herjet litt på forumet tror jeg ikke du skal ta så alvorlig. Jeg har flere ganger blitt provosert av NHD fordi han slenger ut sine småkommentarer og diagnoser. Selv om han er spesialist etc virker det av og til som det er privatpersonen NHD som svarer og ikke psykiateren.

Forøvrig har jeg EUPF og utagerer ikke noe særlig. Men det å overspise samt mase grubling etc og at jeg sliter veldig når noen kommer nær meg tyder hvis på at jeg har den diagnosen. De lærde strides. Jeg tror ikke det er så lett å plassere mennesker i bokser jeg. Og det er tydeligvis svært personavhengig. Det blir jo subjektivt også og vurdere de ulike kriteriene.

Nå vil du kanskje at NHD skal bekrefte at du ikke har EUPF. Pass på at du ikke roter det til for deg selv her på psykiatri igjen ihvertfall.Innlegg om fokuserer deg på deg og din person er et stort varsku. Håper for din del at det ikke utarter seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hvorfor du skiller på din adferd her og i dagliglivet. Det er uansett deg selv om du uttrykker deg gjennom et anonymt nick eller som det du heter. Det at du har begrensninger når du møter folk ansikt til ansikt betyr ikke at du har en splittet personlighet hvor du er en på nett og en annen ellers. Det du gir uttrykk for om det er her eller der er uansett fra deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest det er nå min mening, da

Skjønner ikke hvorfor du skiller på din adferd her og i dagliglivet. Det er uansett deg selv om du uttrykker deg gjennom et anonymt nick eller som det du heter. Det at du har begrensninger når du møter folk ansikt til ansikt betyr ikke at du har en splittet personlighet hvor du er en på nett og en annen ellers. Det du gir uttrykk for om det er her eller der er uansett fra deg.

Selvfølgelig er man seg selv, men det kan likevel være viktig å få frem at en nettopp er en slik person som i slike situasjoner oppfører seg slik, og i andre situasjoner oppfører seg slik.

Jeg f.eks har en helt annen oppførsel når jeg forholder meg til folk i psykiatrien (behandlere, terapeuter, miljøpersonale, etc) enn jeg har når jeg forholder meg til andre folk. Det er selvfølgelig relevant for en behandler som skal sette riktig diagnose å vite det. (Og når riktig diagnose er satt kan man kanskje jobbe med det at man har slik angst for folk i psykiatrien f.eks. Det ville man jo ikke jobbet med dersom terapeuten trodde man var slik i alle situasjoner med alle folk)

På samme måte kan det være viktig for å fastsette riktig diagnose at man kjenner til at personen har en oppførsel når man kan være anonym, og en annen oppførsel når man må stå face til face med noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hvorfor du skiller på din adferd her og i dagliglivet. Det er uansett deg selv om du uttrykker deg gjennom et anonymt nick eller som det du heter. Det at du har begrensninger når du møter folk ansikt til ansikt betyr ikke at du har en splittet personlighet hvor du er en på nett og en annen ellers. Det du gir uttrykk for om det er her eller der er uansett fra deg.

Ok. Da tolker jeg det slik at nhd hadde rett og det er en eupf diagnose jeg må søke hjelp for..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du jeg synes du skal rett og slett gi F i at NHD kom med den kommentaren. Han har jo tidligere her sagt at diagnosen din helt sikkert er riktig og at du må stole på det. At han så slenger ut en diagnose fordi du herjet litt på forumet tror jeg ikke du skal ta så alvorlig. Jeg har flere ganger blitt provosert av NHD fordi han slenger ut sine småkommentarer og diagnoser. Selv om han er spesialist etc virker det av og til som det er privatpersonen NHD som svarer og ikke psykiateren.

Forøvrig har jeg EUPF og utagerer ikke noe særlig. Men det å overspise samt mase grubling etc og at jeg sliter veldig når noen kommer nær meg tyder hvis på at jeg har den diagnosen. De lærde strides. Jeg tror ikke det er så lett å plassere mennesker i bokser jeg. Og det er tydeligvis svært personavhengig. Det blir jo subjektivt også og vurdere de ulike kriteriene.

Nå vil du kanskje at NHD skal bekrefte at du ikke har EUPF. Pass på at du ikke roter det til for deg selv her på psykiatri igjen ihvertfall.Innlegg om fokuserer deg på deg og din person er et stort varsku. Håper for din del at det ikke utarter seg.

Jeg ser ikke noe negativt med det. Det viktigste for meg er at jeg får den hjelpa jeg trenger. Jeg er bare glad for at han har vært ærlig mot meg. Han har jo sett mer av meg - dvs adferd enn det min utreder gjorde, selv om jeg vet at jeg aldri kommer til å utsette meg for lignende en gang til og min utreder møtte meg rent fysisk. Jeg stoler såpass på nhd at han vet hva han snakker om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Selvfølgelig er man seg selv, men det kan likevel være viktig å få frem at en nettopp er en slik person som i slike situasjoner oppfører seg slik, og i andre situasjoner oppfører seg slik.

Jeg f.eks har en helt annen oppførsel når jeg forholder meg til folk i psykiatrien (behandlere, terapeuter, miljøpersonale, etc) enn jeg har når jeg forholder meg til andre folk. Det er selvfølgelig relevant for en behandler som skal sette riktig diagnose å vite det. (Og når riktig diagnose er satt kan man kanskje jobbe med det at man har slik angst for folk i psykiatrien f.eks. Det ville man jo ikke jobbet med dersom terapeuten trodde man var slik i alle situasjoner med alle folk)

På samme måte kan det være viktig for å fastsette riktig diagnose at man kjenner til at personen har en oppførsel når man kan være anonym, og en annen oppførsel når man må stå face til face med noen.

Trodde det var slik jeg også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du jeg synes du skal rett og slett gi F i at NHD kom med den kommentaren. Han har jo tidligere her sagt at diagnosen din helt sikkert er riktig og at du må stole på det. At han så slenger ut en diagnose fordi du herjet litt på forumet tror jeg ikke du skal ta så alvorlig. Jeg har flere ganger blitt provosert av NHD fordi han slenger ut sine småkommentarer og diagnoser. Selv om han er spesialist etc virker det av og til som det er privatpersonen NHD som svarer og ikke psykiateren.

Forøvrig har jeg EUPF og utagerer ikke noe særlig. Men det å overspise samt mase grubling etc og at jeg sliter veldig når noen kommer nær meg tyder hvis på at jeg har den diagnosen. De lærde strides. Jeg tror ikke det er så lett å plassere mennesker i bokser jeg. Og det er tydeligvis svært personavhengig. Det blir jo subjektivt også og vurdere de ulike kriteriene.

Nå vil du kanskje at NHD skal bekrefte at du ikke har EUPF. Pass på at du ikke roter det til for deg selv her på psykiatri igjen ihvertfall.Innlegg om fokuserer deg på deg og din person er et stort varsku. Håper for din del at det ikke utarter seg.

Lurer på en ting til, hvis du vil svare :-)

Da du fikk denne diagnosen - spilte det noen rolle hvordan du var før du kom inn i psykiatrien? Fikk du tilbakemelding fra foreldre og venner på hvordan du var som barn, ungdom og i tidlig voksen alder?

(Skal ikke rote det til en gang til, jeg så ikke noe galt i å spørre om det, har bare tenkt på det en stund, vært litt forvirret over det, og jeg liker å bli ferdig med ting). .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på en ting til, hvis du vil svare :-)

Da du fikk denne diagnosen - spilte det noen rolle hvordan du var før du kom inn i psykiatrien? Fikk du tilbakemelding fra foreldre og venner på hvordan du var som barn, ungdom og i tidlig voksen alder?

(Skal ikke rote det til en gang til, jeg så ikke noe galt i å spørre om det, har bare tenkt på det en stund, vært litt forvirret over det, og jeg liker å bli ferdig med ting). .

''(Skal ikke rote det til en gang til, jeg så ikke noe galt i å spørre om det, har bare tenkt på det en stund, vært litt forvirret over det, og jeg liker å bli ferdig med ting).''

Vær obs på at du skriver dette hver gang du roter det til også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''(Skal ikke rote det til en gang til, jeg så ikke noe galt i å spørre om det, har bare tenkt på det en stund, vært litt forvirret over det, og jeg liker å bli ferdig med ting).''

Vær obs på at du skriver dette hver gang du roter det til også.

Ok, så ikke noe galt i det, men skal legge det på minnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er man seg selv, men det kan likevel være viktig å få frem at en nettopp er en slik person som i slike situasjoner oppfører seg slik, og i andre situasjoner oppfører seg slik.

Jeg f.eks har en helt annen oppførsel når jeg forholder meg til folk i psykiatrien (behandlere, terapeuter, miljøpersonale, etc) enn jeg har når jeg forholder meg til andre folk. Det er selvfølgelig relevant for en behandler som skal sette riktig diagnose å vite det. (Og når riktig diagnose er satt kan man kanskje jobbe med det at man har slik angst for folk i psykiatrien f.eks. Det ville man jo ikke jobbet med dersom terapeuten trodde man var slik i alle situasjoner med alle folk)

På samme måte kan det være viktig for å fastsette riktig diagnose at man kjenner til at personen har en oppførsel når man kan være anonym, og en annen oppførsel når man må stå face til face med noen.

Jeg blir faktisk helt forvirra av dette. Jeg anser de to diagnosene som to vidt forskjellige - den ene stikk motsatt av den andre. Er det mulig å ha begge samtidig? Det har jo mye å si for behandlingen da..? Det kan umulig være samme behandling?

Jeg har søkt på nettet for å se om det er mulig å ha de samtidig. Men jeg kan ikke finne at det er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest det er nå min mening, da

Jeg blir faktisk helt forvirra av dette. Jeg anser de to diagnosene som to vidt forskjellige - den ene stikk motsatt av den andre. Er det mulig å ha begge samtidig? Det har jo mye å si for behandlingen da..? Det kan umulig være samme behandling?

Jeg har søkt på nettet for å se om det er mulig å ha de samtidig. Men jeg kan ikke finne at det er mulig.

Ja, det er nok mulig å ha begge samtidig :) I alle fall mener noen behandlere det.

(og nå passer ikke signaturen min lenger, for det er ikke jeg som mener dette, altså)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nok mulig å ha begge samtidig :) I alle fall mener noen behandlere det.

(og nå passer ikke signaturen min lenger, for det er ikke jeg som mener dette, altså)

Ok. Men jeg synes det er så rart. At en skal få en diagnose basert ut fra hvordan en er i terapisammenheng og ikke til vanlig. Og jeg skjønner ikke hvorfor min utreder ikke nevnte det da han så mine reaksjoner her inne. Han observerte meg jo i ett år her inne han også.

Dessuten trodde jeg av en pf skulle starte tidlig i livet. Hos meg startet borderline diagnosen for ca 2 år siden. Hadde ikke slike problemer før. Dessuten har nhd selv skrevet at en ikke kan være "borderliner inni seg ". Så det er noe jeg ikke skjønner her.

Men vil det si at jeg må gjennom 2 "behandlings program" når det er to så ulike diagnoser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, det er nok mulig å ha begge samtidig :) I alle fall mener noen behandlere det.

(og nå passer ikke signaturen min lenger, for det er ikke jeg som mener dette, altså)

Du trenger ikke svare på det siste. Jeg ble uansett litt klokere av svaret ditt og skal prøve å finne ut av det selv. Takk for hjelpen :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...