Kan selvskading være en engangsting/NHD?

[lonette]

Kan man si at selvskading er en engangshendelse, eller vil man resten av livet stå i fare for å gjøre det om igjen?

Det er i dag fem år siden jeg skadet meg med vilje for første og eneste gang. Bakgrunnen var at jeg mistet barnet jeg ventet, svigermor sa at jeg slik ho** som meg ikke fortjente noe barn uansett. Jeg hadde store smerter og var alene. Drakk meg skikkelig full (hadde aldri skjedd før) og skar meg fryktelig opp i beinet med kniv. Det ble mange sting, og det var mye overvekt/fett som reddet benet, slik at jeg ikke har andre ettervirkninger etter dette enn ett stygt arr i dag.

Etterpå har jeg ikke rørt alkohol, har ikke hatt kontakt med svigermor og har ikke tenkt tanken på å skade meg. Har lovt meg selv å behandle arret slik at det blir penere når jeg har "sonet ferdig" for det jeg gjorde. Men er fem år lang nok tid til å være sikker på at man aldri vil gjøre det igjen? Og fortjener jeg egentlig behandling (=laser) for det når det var min egen skyld?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det kan helt klart være en engangshandling. Spesielt tror jeg på det når omstendighetene var så særdeles spesielle som hos deg.

Det norske helsevesenet har ingen regler om "å fortjene" helsehjelp. Det er helt klart at du kan få hjelp med arret ditt.

[Gjest Nerda]

Jeg kjenner til folk som har skadet seg mye og over et langt tidsrom, som begynner å komme ut av problemet. Mange har fått vurdert arrene sine. Det kan dessverre være veldig vanskelig å få gjort noe med arr. En av forbannelsene ved selvskading er jeg redd, så jeg synes det er "fint" at det skjedde en enkeltgang.

MEN for deg med tanke på framtida, så er kjangsene små for at du mister besinnelsen slik. Du hadde det forferdelig, jeg vil kalle det som hendte et ekstremtilfelle. Sannsynligheten for at du tyr til selvskading som "mestringsstrageti" er veldig lite sannsynlig.

Du kan få arret ditt vurdert av en hudspesialist eller antagelig best en plastisk kirurg. Det er aldri noe å tape på å spørre.

[lonette]

Jeg kjenner til folk som har skadet seg mye og over et langt tidsrom, som begynner å komme ut av problemet. Mange har fått vurdert arrene sine. Det kan dessverre være veldig vanskelig å få gjort noe med arr. En av forbannelsene ved selvskading er jeg redd, så jeg synes det er "fint" at det skjedde en enkeltgang.

MEN for deg med tanke på framtida, så er kjangsene små for at du mister besinnelsen slik. Du hadde det forferdelig, jeg vil kalle det som hendte et ekstremtilfelle. Sannsynligheten for at du tyr til selvskading som "mestringsstrageti" er veldig lite sannsynlig.

Du kan få arret ditt vurdert av en hudspesialist eller antagelig best en plastisk kirurg. Det er aldri noe å tape på å spørre.

Takk for svar, både NHD og Nerda!

Jeg har vært i kontakt med spesialister, og de sier at de kan gjøre at arret vil se penere ut (det ble gjort en veldig dårlig "sømjobb", sier de), men det vil selvfølgelig ikke bli helt borte. Det er ikke det jeg er ute etter heller, men jeg har ikke lyst til at det skal synes så voldsomt godt, for jeg har ikke lyst på oppmerksomhet på arret/være hun det er synd på på grunn av det etc.