Tar dere alltid telefonen når den ringer?

[Gjest kaliumsorbat]

Eller hender det at dere bare ser hvem som ringer og lar den ringe?

Ser at en venninne ringer, men akkurat nå orker jeg ikke å snakke med noen. Bør jeg ha god samvittighet for det?

[Gjest verinoca]

Skjønner hva du mener med at det føles ikke helt bra, men man burde absolutt kunne velge selv om en vil svare eller ikke. Man trenger ikke åpne døra om det ringer på heller :-)

Send henne en sms etterpå og forklar at du ikke er helt i form i kveld, og om dere heller kan ringes i morra?

[Lillemus]

Det hender jeg trykker avvis ja om jeg ikke gidder å ta telefonen. Ingen dårlig samvittighet av den grunn. Jeg bestemmer selv om jeg er tilgjengelig 24/7 eller ikke.

[Gjest sjøstjerna]

Som regel tar jeg telefonen når den ringer.

Men det hender at jeg av ulike årsaker ikke gjør det. Feks fordi jeg er på tur ut døra for å rekke en buss. Eller lager middag. Eller er opptatt med noe annet.

[-ssi]

Jeg tar ikke alltid telefonen når den ringer, nei. Hvis jeg ikke kjenner nummeret lar jeg den gå til svareren, og ringer heller tilbake hvis det er noen jeg vil snakke med. Ukjent nummer på fasttelefonen får gubben ta (jeg har en god grunn, men det er en lang historie...).

Hvis det er venner som ringer tar jeg nesten alltid telefonen, men ikke hvis jeg f.eks. er på jobb. Har heller ikke telefonen med meg når jeg går tur med bikkja, er på korpsøvelse eller andre møter/kurs.

[tiliti]

Ikke alltid, men noen tar jo ikke et hint, og bare fortsetter å ringe til man tar telefonen - koste hva det koste vil ;-)

Det er riktignok som regel unger.

[elfi]

Som regel tar jeg telefonen når det ringer. ( men ikke ukjent nr.)

Men er det noen som ringer ganske ofte,og i tilegg er litt langtekkelig, hender jeg jeg overhører denne ringen.

[Gjest Dolores77]

Jeg er så vimsete at jeg ikke alltid vet hvor mobilen er...

den ligger som oftest godt gjemt i veska i gangen, og da hører jeg den ikke.

Så ser jeg ikke noen har ringt før lenge etter... hvis det er lenge siden ringer jeg ikke tilbake, tenker at hvis det var noe viktig ringer de nok på igjen, evnt sender melding.

Men du skal ikke ha dårlig samvittighet for å ikke ta telefonen,

jeg har ofte fått telefoner når jeg ikke har orket å prate, f.eks. kommet sliten hjem fra jobb med den skallebanken og lagt meg ned for å hvile hodet noen timer, da er det verste som skjer at noen ringer... urk.

De får heller sende en melding.

[Gjest mallet]

Tar ikke telefonen om det ikke passer. Da ringer jeg heller tilbake litt senere. Det er heller ikke alltid jeg har telefonen innenfor hørevidde. Jeg ser det ikke som min plikt å være tilgjengelig 24 timer i døgnet.

[Gjest Tatjana]

Nei. Jeg har ikke telefonen med meg i lomma på jobb, den ligger i jakka eller veska mi. Jeg sjekker den i pausen, hvis jeg husker det. Her hjemme hender det at jeg har forlagt den og ikke hører at det ringer, eller at den går tom for strøm uten at jeg har fått det med meg. Den er gammel og må lades ofte.

Hvis det ringer og jeg har telefonen i nærheten så tar jeg den som regel. Hvis det er noen med skjult nummer som ringer, lar jeg være å svare. Og jeg har aldri dårlig samvittighet for det.

Jeg ser det ikke som min plikt å være tilgjengelig 24/7.

[Line]

Jeg tar sjelden telefonen om det er ukjent nummer som ringer. Ser det an om det er nummer som er lagret på telefonen eller ikke andre ganger, og om jeg rett og slett ikke er i telefonskravlehumør, så tar jeg den ikke. Nå sliter ikke jeg med at folk ringer i tide og utide, så jeg pleier alltid å svare om det er venner eller familie som er på tråden.

[Gjest Noen tenker ikke]

Jeg tar ikke tlf vist jeg er opptatt på jobb eller opptatt med barna.

Men har ei venninne som kan ringe å ringe mange ganger vist jeg ikke tar den. Da koker det inne meg..

[filiokus81]

Niks. Jeg tar den som regel, men passer det ikke (det kan være av objektivt sett både gode og skrale grunner) så lar jeg den ringe.

Jeg bestemmer selv hvor tilgjengelig jeg vil være, og har ikke dårlig samvittighet for det.

[Bookworm]

Jeg kan på forhånd bestemme meg for at nå orker jeg ikke å telefonen på en stund (av diverse årsaker), men skulle det skje at den da ringer, er jeg altfor nysgjerring anlagt til å la være å ta den.

Da må jeg heller skru den på lydløs, slik at jeg rett og slett ikke registrerer at den ringer:-)

[mah-jong]

Ingen dårlig samvittighet. :-) Jeg har en telefon, men jeg må ikke ta den når det ringer. Jeg har en dør, men jeg må ikke åpne når noen banker på. Det må være lov å bare ønske å være utilgjengelig og i fred av og til, uten å måtte forklare noe som helst...

Men som regel tar jeg jo telefonen uansett når kjente ringer og jeg har tid/overskudd. Hvis jeg ikke får tatt telefonen sender mange av dem en melding forå si noe om hva det var, f.eks 'skulle bare prate' eller 'kan du ringe tilbake når det passer?'. Veldig greit. Jeg føler heller ingen spesiell forpliktelse til å ringe tilbake når noen har ringt meg. Jeg synes fortsatt initiativet ligger på dem, hvis det faktisk var noe viktig. Evt sender en melding og sier at jeg var opptatt, om det var noe spesielt? Men dette er jo som oftest folk som kjenner meg og som har det omtrent likeens mhp telefon. Er litt rundere i kantene med nye bekjente og venner. :-)

Ukjente nummer gidder jeg aldri ta, men sjekker de opp etterpå. 9 av 10 tilfeller er det telemarketing som gjemmer seg bak nummeret.

[trollemor;o)]

Jeg tar den i 99,99% av tilfellene, men har et menneske jeg noen ganger ikke orker å snakke med (jobbrelatert samtale som ikke haster) og later som jeg ikke hadde tlf i nærheten...

[Gjest sjøstjerna]

Jeg tar sjelden telefonen om det er ukjent nummer som ringer. Ser det an om det er nummer som er lagret på telefonen eller ikke andre ganger, og om jeg rett og slett ikke er i telefonskravlehumør, så tar jeg den ikke. Nå sliter ikke jeg med at folk ringer i tide og utide, så jeg pleier alltid å svare om det er venner eller familie som er på tråden.

Jeg pleier også ringe tilbake- eller sende SMS - når det passer dersom jeg ser at det er nære venner/familie som har ringt.

Ukjente numre ringer jeg ikke tilbake til.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg tar den i 99,99% av tilfellene, men har et menneske jeg noen ganger ikke orker å snakke med (jobbrelatert samtale som ikke haster) og later som jeg ikke hadde tlf i nærheten...

Jeg trenger ikke "late som" heller. .

Mobiltelefonen ligger i veska eller jakkelomma, og den hører jeg bare unntaksvis. Jeg pleier å gå å titte på telefonen ca 1 gang i døgnet- og evt ringe tilbake når det er ønskelig (for meg)

Ringer fast-telefonen,så hører jeg det som regel.

[Gjest bare halshøgg meg]

Jeg tar ikke tlf vist jeg er opptatt på jobb eller opptatt med barna.

Men har ei venninne som kan ringe å ringe mange ganger vist jeg ikke tar den. Da koker det inne meg..

Ps - det heter hvis. Ikke "vist".

[Gjest Shira :o)]

Nei, jeg tar den ikke alltid. Ofte ja, for jeg er ei skravlebøtte, men orker jeg ikke, nei da orker jeg ikke. Har ikke dårlig samvittighet for det. Tar heller og ringer opp igjen når jeg er i form.