vepsefobi

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men hva slags person med en ekte fobi er det som ville tørre å oppsøke hjelp, når man vet at behandlingen er eksponeringsterapi?

Hilsen ei med edderkoppfobi

Poenget er at eksponeringen alltid skjer på et nivå som pasienten tåler.

Tenk deg graden av angst på en skala fra 0 - 10 der 10 er høyest.

Sammen med pasienten finner en den riktige eksponering som i dag gir en angst på 3-4.

Dette kan f.eks. være å se på et sort/hvitt bilde av en edderkopp.

Dette gjentas inntil en ikke lenger får mer angst enn 0-1 av denne eksponeringen.

Deretter eksponerer en med noe som nå gir 3-4 i angst. Nå kan dette være å ta på det samme bildet eller holde det inntil seg.

Slik fortsetter en med eksponering på lavt angstnivå inntil en når målet.

[jensus]

Enig med puck. Dessuten tror jeg ikke det nytter med veps,eksponering og meg i samme setning...Det betyr jo at jeg må i nærheten av de....Og det er ikke aktuelt uten beroligende midler.(Og da får jeg jo et nytt problem.)

Liker tanken på hypnose bedre.

Jeg har hørt at hypnose KAN hjelpe,det koster ca 4-500kr.gangen,og man må regne med 40 ganger,man får ingen garanti,så da vet jeg ikke.

Det var godt og høre at vi er mange.Edderkopper kan man lære seg å ta på,men en veps stikker jo...Dessuten er det bier de bruker i terapi,men det er IKKE det samme som veps.Jeg både hører og ser veps før andre,hører også forsjell på veps,humler,bier o.l.

Lei av at folk ler?Nei det er greit for meg,men når folk blir irritert og sint,er det verre.Dette er virkelig et handicap,som styrer livet mitt.Denne tiden er verst,for nå er de halvdøde,med bena hengende-nei nå blir jeg kvalm,må slutte å skrive.