Soria Skrevet 5. september 2001 Skrevet 5. september 2001 Nå følger jeg opplegget for meg ganske så fullstendig. All destruktiv oppførsel er lagt på hylla, og medisiner tas som de skal. Jeg er flink, sant? Så hvorfor har jeg det ikke bedre? Jeg er urolig, vantrives og føler meg innestengt uansett hvor mye jeg er ute og sammen med folk. For å få utløp for noe av uroen handler jeg for mye, bruker for mye penger. Det hjelper i øyeblikket, alt hjelper i øyeblikket. Når jeg kommer hjem og er alene er det like ille. Jeg går på veggen. Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg... 0 Siter
Gjest swinging Skrevet 5. september 2001 Skrevet 5. september 2001 Kjære Soria. Jeg føler med deg. Jeg har også fulgt terapiforslag og medikamenter osv. i flere år nå. Vel har jeg mye bråk bak meg også i form av selvdestruktivitet ol., men jeg har jammenmeg jobbet hardt med meg selv. Og alle terapeutene synes jo at det er så fint at jeg holder ut.... Kan noen fortelle meg alternativet? Ikke kom til meg og snakk om selvmord. Jeg håper at jeg er ferdig med den måten å løse problemer på. Dessuten er det det verste jeg kan gjøre mot barna. Det skal finnes en vei ut, bare vi klarer "å stå i det" og holde ut. Men heller ikke kom å si at det bare er beinhard jobbing, så vil det til slutt gå bra, for jeg vet ikke om jeg tror på det selv lenger. Ja, så er vi da to da Soria? 0 Siter
Soria Skrevet 5. september 2001 Forfatter Skrevet 5. september 2001 Kjære Soria. Jeg føler med deg. Jeg har også fulgt terapiforslag og medikamenter osv. i flere år nå. Vel har jeg mye bråk bak meg også i form av selvdestruktivitet ol., men jeg har jammenmeg jobbet hardt med meg selv. Og alle terapeutene synes jo at det er så fint at jeg holder ut.... Kan noen fortelle meg alternativet? Ikke kom til meg og snakk om selvmord. Jeg håper at jeg er ferdig med den måten å løse problemer på. Dessuten er det det verste jeg kan gjøre mot barna. Det skal finnes en vei ut, bare vi klarer "å stå i det" og holde ut. Men heller ikke kom å si at det bare er beinhard jobbing, så vil det til slutt gå bra, for jeg vet ikke om jeg tror på det selv lenger. Ja, så er vi da to da Soria? Vi er visst det... *klem* 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 5. september 2001 Skrevet 5. september 2001 Ja, det er en seier. Du har nå lagt det nødvendige grunnlaget for å nå neste mål som er det du etterspør i innlegget ditt. Uten det grunnlaget du nå har lagt, kunne du aldri kommet videre. 0 Siter
Soria Skrevet 5. september 2001 Forfatter Skrevet 5. september 2001 Ja, det er en seier. Du har nå lagt det nødvendige grunnlaget for å nå neste mål som er det du etterspør i innlegget ditt. Uten det grunnlaget du nå har lagt, kunne du aldri kommet videre. Takk, får fortsette å gjøre som nå. Det er håp i hengende snøre... 0 Siter
frosken Skrevet 5. september 2001 Skrevet 5. september 2001 En stor seier Soria - og sikkert noe som koster deg mye! Det har gått altfor kort tid til at du kan forvente å oppleve noen særlige endringer - det tar laaaaang tid å erfare at livet kan være annerledes enn det du har gjort i årevis... Stå på (og fortsett med å oppføre deg ordentlig...*s*) 0 Siter
Soria Skrevet 5. september 2001 Forfatter Skrevet 5. september 2001 En stor seier Soria - og sikkert noe som koster deg mye! Det har gått altfor kort tid til at du kan forvente å oppleve noen særlige endringer - det tar laaaaang tid å erfare at livet kan være annerledes enn det du har gjort i årevis... Stå på (og fortsett med å oppføre deg ordentlig...*s*) Takk frosken, du har nok rett i at litt tålmodighet er på sin plass. Og du får meg alltid til å smile du :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.