veksthormoner

[Gjest guttgutt 15]

HEI jeg er en gutt som er 16 år. Jeg er 167 oog 50 kg. Og jeg lurer på om vor masse jeg kan vokse med veksthormoner? Og vordan det går ann og kjøpe det loveligt? vor masse koster det? og er det noe andre ting som sjer med kroppen (muskler og sånn)?

[Gjest ingen nick]

Mange gutter fortsetter å vokse til de er 20 år, jeg har en sønn på 19 og han vokser enda. Han er nesten 180 og veier bare 58 kg, så han kommer til å legge på seg og danne mye mer muskelmasse i løpet av de neste par årene.

En annen sønn, som er litt eldre fortsatte å vokse og utvikle muskler også etter at han var blitt 20 år.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du kan ved hjelp av røngenbilder finne ut hvor høy du kommer til å bli. Noen får vekstspurten veldig sent. Dette er arvelig. Spør faren din når han var utvokst.

Du må for all del ikke eksprimentere med hormoner på egen hånd. Det kan gå riktig galt.

[Gjest Ikke nøyaktig.]

Du kan ved hjelp av røngenbilder finne ut hvor høy du kommer til å bli. Noen får vekstspurten veldig sent. Dette er arvelig. Spør faren din når han var utvokst.

Du må for all del ikke eksprimentere med hormoner på egen hånd. Det kan gå riktig galt.

''Du kan ved hjelp av røngenbilder finne ut hvor høy du kommer til å bli.''

+ - 5 cm fikk vi beskjed om.

Datteren vår skulle bli 1.67, men ble 1.72.

[Gjest jhgg]

Gutter får ofte mer muskler når de går på videregående, altså i slutten av vekstperioden. Derfor er det mange tynne gutter i din alder. Så det trenger du ikke tenke så mye på. Gutter vokser ofte til de er ca 18 år og enda kan de strekke seg litt til. Er du usikker på hvor lang du kommer til å bli må du kontakte lege. De kan ta røntgen av hånden din for å anslå den lengden du kommer til å få. Men det må du gjøre nå hvis du ønsker det, for det er vel i din alder de gir veksthormoner hvis det skulle være aktuelt. Kan du ikke snakke med dine foreldre om dette? Din far vil da som sagt kunne si noe om hvor lenge han vokste, ofte vil vel gutter slektes litt på sin far her. Det er lettere og bedre for deg om du inkluderer dine foreldre så kan dere sammen diskutere om det er aktuelt å gå til lege. Det er ingenting å være flau over hvis det er det du tenker på.

[Gjest aftersun]

Gutter får ofte mer muskler når de går på videregående, altså i slutten av vekstperioden. Derfor er det mange tynne gutter i din alder. Så det trenger du ikke tenke så mye på. Gutter vokser ofte til de er ca 18 år og enda kan de strekke seg litt til. Er du usikker på hvor lang du kommer til å bli må du kontakte lege. De kan ta røntgen av hånden din for å anslå den lengden du kommer til å få. Men det må du gjøre nå hvis du ønsker det, for det er vel i din alder de gir veksthormoner hvis det skulle være aktuelt. Kan du ikke snakke med dine foreldre om dette? Din far vil da som sagt kunne si noe om hvor lenge han vokste, ofte vil vel gutter slektes litt på sin far her. Det er lettere og bedre for deg om du inkluderer dine foreldre så kan dere sammen diskutere om det er aktuelt å gå til lege. Det er ingenting å være flau over hvis det er det du tenker på.

[Gjest gfhgf]

Gutter får ofte mer muskler når de går på videregående, altså i slutten av vekstperioden. Derfor er det mange tynne gutter i din alder. Så det trenger du ikke tenke så mye på. Gutter vokser ofte til de er ca 18 år og enda kan de strekke seg litt til. Er du usikker på hvor lang du kommer til å bli må du kontakte lege. De kan ta røntgen av hånden din for å anslå den lengden du kommer til å få. Men det må du gjøre nå hvis du ønsker det, for det er vel i din alder de gir veksthormoner hvis det skulle være aktuelt. Kan du ikke snakke med dine foreldre om dette? Din far vil da som sagt kunne si noe om hvor lenge han vokste, ofte vil vel gutter slektes litt på sin far her. Det er lettere og bedre for deg om du inkluderer dine foreldre så kan dere sammen diskutere om det er aktuelt å gå til lege. Det er ingenting å være flau over hvis det er det du tenker på.

[Gjest ghfgf]

Gutter får ofte mer muskler når de går på videregående, altså i slutten av vekstperioden. Derfor er det mange tynne gutter i din alder. Så det trenger du ikke tenke så mye på. Gutter vokser ofte til de er ca 18 år og enda kan de strekke seg litt til. Er du usikker på hvor lang du kommer til å bli må du kontakte lege. De kan ta røntgen av hånden din for å anslå den lengden du kommer til å få. Men det må du gjøre nå hvis du ønsker det, for det er vel i din alder de gir veksthormoner hvis det skulle være aktuelt. Kan du ikke snakke med dine foreldre om dette? Din far vil da som sagt kunne si noe om hvor lenge han vokste, ofte vil vel gutter slektes litt på sin far her. Det er lettere og bedre for deg om du inkluderer dine foreldre så kan dere sammen diskutere om det er aktuelt å gå til lege. Det er ingenting å være flau over hvis det er det du tenker på.

[Gjest dfsdg]

Gutter får ofte mer muskler når de går på videregående, altså i slutten av vekstperioden. Derfor er det mange tynne gutter i din alder. Så det trenger du ikke tenke så mye på. Gutter vokser ofte til de er ca 18 år og enda kan de strekke seg litt til. Er du usikker på hvor lang du kommer til å bli må du kontakte lege. De kan ta røntgen av hånden din for å anslå den lengden du kommer til å få. Men det må du gjøre nå hvis du ønsker det, for det er vel i din alder de gir veksthormoner hvis det skulle være aktuelt. Kan du ikke snakke med dine foreldre om dette? Din far vil da som sagt kunne si noe om hvor lenge han vokste, ofte vil vel gutter slektes litt på sin far her. Det er lettere og bedre for deg om du inkluderer dine foreldre så kan dere sammen diskutere om det er aktuelt å gå til lege. Det er ingenting å være flau over hvis det er det du tenker på.

[Gjest MamaRosa]

Her har jeg litt erfaring. Jeg tror ikke du skal bekymre deg. Da min sønn var 16 år var han ca 150 cm høy. Han fikk litt veksthormoner, 4 doser, etter at vi omtrent hadde kranglet oss til det. Det er veldig strengt, og med dine 167 cm, tror jeg ikke du vil få det. Dette er for skumle saker til å eksprimentere med på egenhånd. Ikke gjør det!

Spis sunt og forholdsvis mye, ta gjerne litt vitaminer, sov mye og riktig/regelmessig, og hold deg unna røyk, så kommer nok veksten til deg. Vekstmessig sett, er du enda ung. Vær tolmodig Mulig jeg høres streng ut, men det er ikke meningen. Jeg ønsker deg lykke til!

[Gjest Har en muskelkrafig men lav sønn]

Du kan ved hjelp av røngenbilder finne ut hvor høy du kommer til å bli. Noen får vekstspurten veldig sent. Dette er arvelig. Spør faren din når han var utvokst.

Du må for all del ikke eksprimentere med hormoner på egen hånd. Det kan gå riktig galt.

Vet du i samme slengen hva som anses være "grensen" for når en bør vurdere slike bilder? (høyde, alder)

Når både mor og far er lavere f.eks.

(spør videre her siden jeg anser det som passende til dette fora fordi lav vekst hos gutter/alle kan jo for en del bidra til dårlig selvbilde, dårlig psyke ol)

[Attekattenoa]

Her har jeg litt erfaring. Jeg tror ikke du skal bekymre deg. Da min sønn var 16 år var han ca 150 cm høy. Han fikk litt veksthormoner, 4 doser, etter at vi omtrent hadde kranglet oss til det. Det er veldig strengt, og med dine 167 cm, tror jeg ikke du vil få det. Dette er for skumle saker til å eksprimentere med på egenhånd. Ikke gjør det!

Spis sunt og forholdsvis mye, ta gjerne litt vitaminer, sov mye og riktig/regelmessig, og hold deg unna røyk, så kommer nok veksten til deg. Vekstmessig sett, er du enda ung. Vær tolmodig Mulig jeg høres streng ut, men det er ikke meningen. Jeg ønsker deg lykke til!

Hei, jeg har en gutt på 5 år som sansynligvis blir under 150 cm. Er derfor litt nysgjerrig på dine erfaringer.

Hadde dere tatt røntgen av hendene han for å se hvor lang han kunne bli? Hva var prognosen?

Vokste han etter de 4 injeksjonene med veksthormon?

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal gripe dette an. Han kommer uansett til å være liten av vekst, så det viktigste er at han føler at han er bra som han er. Jeg vet ikke om det er mulig å bygge opp en slik selvtillitt og samtidig gi han veksthormoner "fordi han er for kort".

[Gjest MamaRosa]

Hei, jeg har en gutt på 5 år som sansynligvis blir under 150 cm. Er derfor litt nysgjerrig på dine erfaringer.

Hadde dere tatt røntgen av hendene han for å se hvor lang han kunne bli? Hva var prognosen?

Vokste han etter de 4 injeksjonene med veksthormon?

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal gripe dette an. Han kommer uansett til å være liten av vekst, så det viktigste er at han føler at han er bra som han er. Jeg vet ikke om det er mulig å bygge opp en slik selvtillitt og samtidig gi han veksthormoner "fordi han er for kort".

Akkurat det med å bygge opp selvtilliten, og samtidig kjempe for hormonbehandling, var veldig tøft. Vi pratet en del, spesielt før legesjekkene. Forbedredte han på at det kunne bli ekkelt å sitte der og "bli omtalt". Så jeg prøvde å ikke prate over ham, om du skjønner hva jeg mener. Han er (var) ikke typen som deltok i samtaler uten å bli spurt direkte, derfor ville han også at jeg styrte samtalene, men selvsagt dro ham inn der jeg kunne. Sønnen min fikk bemerkninger på skolen, av typen "åh, jeg så deg ikke - du er jo så liten" etter at de hadde dultet borti han i forbifarten. Dette forsterket selvsagt hans ønske om å vokse. Før den første timen, forberedte heldigvis barnelegen ham på at han måtte sjekke størrelsen på testiklene.

Ja, han tok et par røntgenbilder av venstre hånd. De beregnet han til å bli 160 (viss jeg husker riktig), og det var i grenseland for om de ville starte behandling. Dessuten var han blitt så gammel - 16 år. Utrolig dårlig argument, iom at vi da hadde kjempet om dette i nesten tre år. Et annet dårlig argument var at han sannsynligvis bare ville vokse 2-3 cm av hormonene. Da ble jeg sint på legen, og sa at viss han klarte å sette seg inn i situasjonen, så ville han ha skjønt at de centimeterne betydde mye!

Enda et argument, som muligens stemte (i hans situasjon/alder), var at dersom han fikk for mye hormoner, ville det kunne forårsake stans i veksten. Derfor fikk han bare de 4 dosene (sprøyter, én i mnd, i 4 måneder), som et puff til puberteten, og dermed veksten.

Halvannet år senere er han nå 165 cm høy, og vokser stadig. Han kom i stemmeskiftet og pubertet. Han håper selvsagt at han vokser mer, men er strålende fornøyd med å ha tatt behandlingen. Eneste bivirkningene han fikk, som vi vet om, var at han ble ganske så trassig i de månedene hormonbehandlingen pågikk (legen forberedte oss på dette, så vi viste stor tålmodighet), og at håret hans ble utrolig krusete og tørt. Han som alltid hadde hatt verdens strieste hår.

Den ene barnelegen var oppriktig interessert, og ba oss om å sende en mail om hvor høy han har blitt når han er en 18-20 år.

Dersom du/dere ønsker hormonbehandlig, vil jeg anbefale å starte prosessen tidlig. Merkelig hvor lang tid alt tar, plutselig har det gått flere år. Og i vårt tilfelle gikk det så lang tid at han nesten ble avvist. Begynn med å prate med din sønn, og gjør ham trygg på at han er mer enn god nok. Og si for eksempel at legene har noen medisiner som kan lure kroppen hans til å vokse mer enn den egentlig har tenkt til. Gjøre det litt spennende-men ikke _for_ spennende.... Fortell ham at hvis han vil, kan dette være en hemmelighet mellom dere i familien, og legene. At _han_ bestemmer hvem andre som evt skal få vite om det. Osv. Men samtidig ikke lage for mye hemmelighetsskremmerier av det heller, for da blir det jo skremmende. Mye å tenke på Men ikke gjøre noe stort nummer av behandlingen i hverdagen. La det bli "naturlig". Dette finner du ut av på veien. Ikke lett, men bare husk å være ærlig, og samtidig styrke hans egenfølelse. Ikke lett, nei. Vi har ikke snakket om behandlingen på over et år nå. Ikke fodi den er tabulagt på noen måte - vi er alle veldig glade for de sprøytene, men vi har ikke tenkt på det, rett og slett. Og heldigvis. Stå på, og lykke til!! )

[Gjest aftersun]

Hei, jeg har en gutt på 5 år som sansynligvis blir under 150 cm. Er derfor litt nysgjerrig på dine erfaringer.

Hadde dere tatt røntgen av hendene han for å se hvor lang han kunne bli? Hva var prognosen?

Vokste han etter de 4 injeksjonene med veksthormon?

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal gripe dette an. Han kommer uansett til å være liten av vekst, så det viktigste er at han føler at han er bra som han er. Jeg vet ikke om det er mulig å bygge opp en slik selvtillitt og samtidig gi han veksthormoner "fordi han er for kort".

Jeg tror det er vanlig å ta røntgenbildet mens de er barn, altså før de kommer i puberteten, men du kan godt vente noen år. Det skader uansett ikke å få tatt et slikt røntgenbilde og få et anslag på høyde, så kan dere snakke om det og ta en avgjørelse om hormonbehandling ut fra det. Jeg tror ikke det går utover guttens selvtillit å snakke om høyde og eventuelt ta hormonbehandling. Men det er viktig med en åpen samtale der en snakker om at gutten muligens blir litt liten og hva han syns om det etc. uten å være nedsettende Jeg har ikke hørt om andre som har tatt hormonbehandling som har opplevd at det har gått utover selvtilliten (kanskje heller tvert om). En må heller tenke på at gutten skal leve med sin høyde resten av livet og om han har nok selvtillit til å akseptere det å være liten. Så må dere heller ta en avgjørelse om hva som er for lav høyde, blir han litt lav av vekst gjør ikke det noe. Det er mer snakk om hvis han blir betydelig lavere enn andre og om det vil bli vanskelig for han.

[Attekattenoa]

Akkurat det med å bygge opp selvtilliten, og samtidig kjempe for hormonbehandling, var veldig tøft. Vi pratet en del, spesielt før legesjekkene. Forbedredte han på at det kunne bli ekkelt å sitte der og "bli omtalt". Så jeg prøvde å ikke prate over ham, om du skjønner hva jeg mener. Han er (var) ikke typen som deltok i samtaler uten å bli spurt direkte, derfor ville han også at jeg styrte samtalene, men selvsagt dro ham inn der jeg kunne. Sønnen min fikk bemerkninger på skolen, av typen "åh, jeg så deg ikke - du er jo så liten" etter at de hadde dultet borti han i forbifarten. Dette forsterket selvsagt hans ønske om å vokse. Før den første timen, forberedte heldigvis barnelegen ham på at han måtte sjekke størrelsen på testiklene.

Ja, han tok et par røntgenbilder av venstre hånd. De beregnet han til å bli 160 (viss jeg husker riktig), og det var i grenseland for om de ville starte behandling. Dessuten var han blitt så gammel - 16 år. Utrolig dårlig argument, iom at vi da hadde kjempet om dette i nesten tre år. Et annet dårlig argument var at han sannsynligvis bare ville vokse 2-3 cm av hormonene. Da ble jeg sint på legen, og sa at viss han klarte å sette seg inn i situasjonen, så ville han ha skjønt at de centimeterne betydde mye!

Enda et argument, som muligens stemte (i hans situasjon/alder), var at dersom han fikk for mye hormoner, ville det kunne forårsake stans i veksten. Derfor fikk han bare de 4 dosene (sprøyter, én i mnd, i 4 måneder), som et puff til puberteten, og dermed veksten.

Halvannet år senere er han nå 165 cm høy, og vokser stadig. Han kom i stemmeskiftet og pubertet. Han håper selvsagt at han vokser mer, men er strålende fornøyd med å ha tatt behandlingen. Eneste bivirkningene han fikk, som vi vet om, var at han ble ganske så trassig i de månedene hormonbehandlingen pågikk (legen forberedte oss på dette, så vi viste stor tålmodighet), og at håret hans ble utrolig krusete og tørt. Han som alltid hadde hatt verdens strieste hår.

Den ene barnelegen var oppriktig interessert, og ba oss om å sende en mail om hvor høy han har blitt når han er en 18-20 år.

Dersom du/dere ønsker hormonbehandlig, vil jeg anbefale å starte prosessen tidlig. Merkelig hvor lang tid alt tar, plutselig har det gått flere år. Og i vårt tilfelle gikk det så lang tid at han nesten ble avvist. Begynn med å prate med din sønn, og gjør ham trygg på at han er mer enn god nok. Og si for eksempel at legene har noen medisiner som kan lure kroppen hans til å vokse mer enn den egentlig har tenkt til. Gjøre det litt spennende-men ikke _for_ spennende.... Fortell ham at hvis han vil, kan dette være en hemmelighet mellom dere i familien, og legene. At _han_ bestemmer hvem andre som evt skal få vite om det. Osv. Men samtidig ikke lage for mye hemmelighetsskremmerier av det heller, for da blir det jo skremmende. Mye å tenke på Men ikke gjøre noe stort nummer av behandlingen i hverdagen. La det bli "naturlig". Dette finner du ut av på veien. Ikke lett, men bare husk å være ærlig, og samtidig styrke hans egenfølelse. Ikke lett, nei. Vi har ikke snakket om behandlingen på over et år nå. Ikke fodi den er tabulagt på noen måte - vi er alle veldig glade for de sprøytene, men vi har ikke tenkt på det, rett og slett. Og heldigvis. Stå på, og lykke til!! )

Takk for svar, det er fint å kunne lese om andre i samme situasjon.

Jeg skrev forøvrig feil i første innlegg. Han blir nok ikke under 150, men under 160.

Jeg leste ett sted om hormonbehandling, hvor det var snakk om sprøyter hver dag over flere år. Det blir jo som å fortelle han hver dag at han er for liten. Det føles ikke bra. Spesielt siden han vil være liten også etter alle disse sprøytene. Det blir MYE negativt fokus på noe vi bare delvis klarer å rette.

Nå er det også andre forhold som gjør at han skiller seg ut utseendemessig fra sine venner, så det er viktig at han blir trygg på seg selv som den han er. Jeg er derfor litt redd for at prosessen vil gjøre mer skade enn gagn.

Vi har allerede vært utredet og fått besked om å vurdere veksthormoner når han kommer i skolealder. Vi har ett år igjen før det, så vi får se hvordan det utvikler seg.

Takk for at du delte med deg :-)

[Attekattenoa]

Jeg tror det er vanlig å ta røntgenbildet mens de er barn, altså før de kommer i puberteten, men du kan godt vente noen år. Det skader uansett ikke å få tatt et slikt røntgenbilde og få et anslag på høyde, så kan dere snakke om det og ta en avgjørelse om hormonbehandling ut fra det. Jeg tror ikke det går utover guttens selvtillit å snakke om høyde og eventuelt ta hormonbehandling. Men det er viktig med en åpen samtale der en snakker om at gutten muligens blir litt liten og hva han syns om det etc. uten å være nedsettende Jeg har ikke hørt om andre som har tatt hormonbehandling som har opplevd at det har gått utover selvtilliten (kanskje heller tvert om). En må heller tenke på at gutten skal leve med sin høyde resten av livet og om han har nok selvtillit til å akseptere det å være liten. Så må dere heller ta en avgjørelse om hva som er for lav høyde, blir han litt lav av vekst gjør ikke det noe. Det er mer snakk om hvis han blir betydelig lavere enn andre og om det vil bli vanskelig for han.

Hei, takk for svar.

Vi har allerede tatt røntgenbilde av hånden hans. Men legen ville ikke si hvor høy han sansynligvis blir (var visst veldig vanskelig å anslå). Men veksthormoner kunne diskuteres når han kom i skolealder. Grunnen til at vi tok røntgenbilde var for å avgjøre om det var andre forhold som gjorde at han ikke vokste. Men det var det visst ikke.

Nå får vi se hvordan det utvikler seg fremover.