Til dere som er trygdet

[Gjest prust]

''Etter å ha ønsket velkommen, skulle det gå på rundgang å fortelle hva man het og hvor man jobbet og hva slags utdannelse man har. Uff, jeg syntes dette var ganske pinlig.''

Det hadde jeg tolket som ett av to fra vertinnens side:

1. hun ville fremheve seg selv på bekostning av de fleste andre

eller

2. det var en eller flere uten utdanning og "statusyrke" hun ville drite ut

''Det hadde jeg tolket som ett av to fra vertinnens side:

1. hun ville fremheve seg selv på bekostning av de fleste andre

eller

2. det var en eller flere uten utdanning og "statusyrke" hun ville drite ut''

Eller 3:

Hun var vant til slike presentasjonsrunder i jobbsammenheng (kurs osv), og tenkte ikke på at ikke alle syntes dette var så moro.

Jeg kunne faktisk ha gjort noe slikt selv...

Da vi hadde 10 års fest etter ungdomsskolen, så hadde vi en sånn presentasjonsrunde. Opplevde ikke at noen syntes det var teit - men så var jeg i arrangementskomiteen da...

[Gjest prust]

Men jeg skammer meg ikke og dessuten tar folk det som en selvfølge at jeg ikke jobber.

''Men jeg skammer meg ikke og dessuten tar folk det som en selvfølge at jeg ikke jobber.''

Det du forteller, er skikkelig ille - at folk regner med at du ikke jobber når du bruker rullestol...

[Dorthe]

Min kanskje største innvending mot å benytte jobbspørsmål som small talk er at man da fort ender opp med å snakke mye om jobb generelt og jeg synes det er ganske kjedelig å bruke store deler av fritiden og selskapeligheter med å snakke om jobben min (og andres).

Skrekkeksempelet gjelder imdlertid en fest der jobbprat ikke ble "for mye", men det ble litt småpinlig vinkling synes jeg. Det var på en 40-årsfest til en venninne som selv har gjort stor karriere. Etter å ha ønsket velkommen, skulle det gå på rundgang å fortelle hva man het og hvor man jobbet og hva slags utdannelse man har. Uff, jeg syntes dette var ganske pinlig.

Men tenk hvor mye vi alle har snakket sammen her inne og jeg aner stort sett ikke hva folk jobber med så man kan godt prate og like folk uten å vite det for det er så lite viktig. Det viktigste er jo at folk er hyggelig og at man har noe felles.

[morsan]

Men tenk hvor mye vi alle har snakket sammen her inne og jeg aner stort sett ikke hva folk jobber med så man kan godt prate og like folk uten å vite det for det er så lite viktig. Det viktigste er jo at folk er hyggelig og at man har noe felles.

Enig.

[Dorthe]

Sikkert en eller annen Oslogreie, ja ;-P

Nei, heller en Nordlandsgreie. Kanskje fordi bestefaren min var grossisten der mora mi kommer fra og at det ikke skulle diskuteres med andre unger hvor faren var noe mye mindre "fint"

[Dorthe]

''Men jeg skammer meg ikke og dessuten tar folk det som en selvfølge at jeg ikke jobber.''

Det du forteller, er skikkelig ille - at folk regner med at du ikke jobber når du bruker rullestol...

Men det er jo 70 000 arbeidsledige funksjonshemmede som ikke får jobb som vil jobbe. Linken ang det ligger inne på NHF nyhetssider.

[tzatziki1365380058]

''Det hadde jeg tolket som ett av to fra vertinnens side:

1. hun ville fremheve seg selv på bekostning av de fleste andre

eller

2. det var en eller flere uten utdanning og "statusyrke" hun ville drite ut''

Eller 3:

Hun var vant til slike presentasjonsrunder i jobbsammenheng (kurs osv), og tenkte ikke på at ikke alle syntes dette var så moro.

Jeg kunne faktisk ha gjort noe slikt selv...

Da vi hadde 10 års fest etter ungdomsskolen, så hadde vi en sånn presentasjonsrunde. Opplevde ikke at noen syntes det var teit - men så var jeg i arrangementskomiteen da...

En sånn runde ¨på et ungdomsskolejubileum?? DET hadde jeg nok ikke likt - og vi hadde fått veldig mange rare svar, vet jeg.

I det hele tatt synes jeg ikke noe om sånne runder som går på utdanning/jobb. Helt unødvendig! Alder og navn, får holde...

[morsan]

En sånn runde ¨på et ungdomsskolejubileum?? DET hadde jeg nok ikke likt - og vi hadde fått veldig mange rare svar, vet jeg.

I det hele tatt synes jeg ikke noe om sånne runder som går på utdanning/jobb. Helt unødvendig! Alder og navn, får holde...

Noen vil vel ha innvendinger mot at man må nevne navn også...;-)

[Gjest prust]

En sånn runde ¨på et ungdomsskolejubileum?? DET hadde jeg nok ikke likt - og vi hadde fått veldig mange rare svar, vet jeg.

I det hele tatt synes jeg ikke noe om sånne runder som går på utdanning/jobb. Helt unødvendig! Alder og navn, får holde...

Men vi hadde jo ikke sett hverandre på mange år - og var jo interessert i hva folk hadde gjort de siste ti årene... Kjempespennende å høre! Noen hadde startet med barenproduksjon, en var evig student, noen hadde jobb, andre ikke, noen var gift, andre skilt (eller kanskje jeg husker feil) osv....

Var det helt på trynet det da?

[Gjest prust]

Noen vil vel ha innvendinger mot at man må nevne navn også...;-)

''Noen vil vel ha innvendinger mot at man må nevne navn også...;-)''

Husker faktisk at det var en av guttene jeg ikke kjente igjen. Han måtte si hvem han var før jeg så det!

[morsan]

''Det hadde jeg tolket som ett av to fra vertinnens side:

1. hun ville fremheve seg selv på bekostning av de fleste andre

eller

2. det var en eller flere uten utdanning og "statusyrke" hun ville drite ut''

Eller 3:

Hun var vant til slike presentasjonsrunder i jobbsammenheng (kurs osv), og tenkte ikke på at ikke alle syntes dette var så moro.

Jeg kunne faktisk ha gjort noe slikt selv...

Da vi hadde 10 års fest etter ungdomsskolen, så hadde vi en sånn presentasjonsrunde. Opplevde ikke at noen syntes det var teit - men så var jeg i arrangementskomiteen da...

Jeg har vært med på slike presentasjonsrunder for 10-årsjubileet for videregående, og reagerte ikke på det i grunnen. Det føltes nok annerledes fordi vi (en gang) kjente hverandre. Da ble det ikke nødvendigvis det man sa i en slik runde som gjorde at man ble "satt i bås", da man jo hadde gjort det uttrykkelig i skoletiden;-)

[morsan]

''Noen vil vel ha innvendinger mot at man må nevne navn også...;-)''

Husker faktisk at det var en av guttene jeg ikke kjente igjen. Han måtte si hvem han var før jeg så det!

Har samme erfaring da vi hadde 20-årsjubileum for ungdomsskolen :-)

Hvor ble det av den høye, kjekke, slanke gutten med masse blondt krøllete hår?

Den eneste likheten med dengang da var at han fortsatt var høy....

[Gjest prust]

Har samme erfaring da vi hadde 20-årsjubileum for ungdomsskolen :-)

Hvor ble det av den høye, kjekke, slanke gutten med masse blondt krøllete hår?

Den eneste likheten med dengang da var at han fortsatt var høy....

Med han som jeg nevnte, så var det omvendt. På ungdomsskolen var han en litt overvektig, anonym gutt - på denne festen var han en skikkelig kjekk mann, utadvendt og skikkelig flott :-)

[tzatziki1365380058]

Men vi hadde jo ikke sett hverandre på mange år - og var jo interessert i hva folk hadde gjort de siste ti årene... Kjempespennende å høre! Noen hadde startet med barenproduksjon, en var evig student, noen hadde jobb, andre ikke, noen var gift, andre skilt (eller kanskje jeg husker feil) osv....

Var det helt på trynet det da?

Nei da, det er i alle fall ikke noe jeg synes du bør miste nattesøvnen av

Men på vårt 15årsjubileum for ungdomsskolen, hadde en åerson akkurat kommet ut av rehabilitering etter tungt narkotikamisbruk, og en annen skulle inn å sone en promilledom et par uker etterpå (noe han forresten virket ganske stolt av), mens et par-tre andre var leger, sivilingeniører og sånn. En presentasjonsrunde hadde virkelig synliggjort forskjellene på en måte jeg ikke helt ser for meg hadde falt heldig ut.

Men vi fikk jo vite det likevel. Det ble bare ingen "skrifting" og ingen offisiell sammenlikning.

[tzatziki1365380058]

Har samme erfaring da vi hadde 20-årsjubileum for ungdomsskolen :-)

Hvor ble det av den høye, kjekke, slanke gutten med masse blondt krøllete hår?

Den eneste likheten med dengang da var at han fortsatt var høy....

Det rareste er at det blir tydelig hvor gamle alle andre blir, mens jeg ser ut akkurat som før!

[Gjest prust]

Nei da, det er i alle fall ikke noe jeg synes du bør miste nattesøvnen av

Men på vårt 15årsjubileum for ungdomsskolen, hadde en åerson akkurat kommet ut av rehabilitering etter tungt narkotikamisbruk, og en annen skulle inn å sone en promilledom et par uker etterpå (noe han forresten virket ganske stolt av), mens et par-tre andre var leger, sivilingeniører og sånn. En presentasjonsrunde hadde virkelig synliggjort forskjellene på en måte jeg ikke helt ser for meg hadde falt heldig ut.

Men vi fikk jo vite det likevel. Det ble bare ingen "skrifting" og ingen offisiell sammenlikning.

Skjønner at det kan bli litt beklemt ja...

Husker at det var snakk om å lage et hefte på forhånd der hver person skrev litt om seg selv - det hadde vel blitt enda mer "skrifting" kanksje...?

Vel - dette er nå lenge siden. Det ble satt ned en komité som skulle ta ansvar for neste fest 5 eller 10 år etter, men den ble det aldri noe av....

:-(

[Gjest Kayia]

Men vi hadde jo ikke sett hverandre på mange år - og var jo interessert i hva folk hadde gjort de siste ti årene... Kjempespennende å høre! Noen hadde startet med barenproduksjon, en var evig student, noen hadde jobb, andre ikke, noen var gift, andre skilt (eller kanskje jeg husker feil) osv....

Var det helt på trynet det da?

''Noen hadde startet med barenproduksjon, en var evig student, noen hadde jobb, andre ikke, noen var gift, andre skilt (eller kanskje jeg husker feil) osv... Var det så ille da?'' Jeg tenker som deg at det er artig å høre hvordan andre har det, men skjønner at dette kan vært sårt for dem som hadde drømmer eller ambisjoner som ikke er innfridd, men blandt mine forhenværende klassekamerater har dette roet seg med årene. I tjueårene ville vi gjerne vise hvor flinke og vellykkede vi hadde blitt hehe, og de som ikke hadde gjort det så bra holdt seg hjemme. I løpet av tredveåra ble nok folk tryggere på seg selv og er mer tilfredse med valgene de har gjort om det nå har vært å fokusere på hus, hjem og familie, karriere - eller en mellomting. Fin stemning de siste årene.

[Sør]

Skjønner at det kan bli litt beklemt ja...

Husker at det var snakk om å lage et hefte på forhånd der hver person skrev litt om seg selv - det hadde vel blitt enda mer "skrifting" kanksje...?

Vel - dette er nå lenge siden. Det ble satt ned en komité som skulle ta ansvar for neste fest 5 eller 10 år etter, men den ble det aldri noe av....

:-(

Med kopi av selvangivelsen? :knegg:

;-)

Jeg tror at folk som jobber med ting de er interessert i, eller brenner for, kanskje spør andre, fordi de antar at de også er veldig interessert i sin jobb. Da blir det egentlig en måte å vise interesse i den andre personen.

Med vennlig hilsen

[Gjest prust]

''Noen hadde startet med barenproduksjon, en var evig student, noen hadde jobb, andre ikke, noen var gift, andre skilt (eller kanskje jeg husker feil) osv... Var det så ille da?'' Jeg tenker som deg at det er artig å høre hvordan andre har det, men skjønner at dette kan vært sårt for dem som hadde drømmer eller ambisjoner som ikke er innfridd, men blandt mine forhenværende klassekamerater har dette roet seg med årene. I tjueårene ville vi gjerne vise hvor flinke og vellykkede vi hadde blitt hehe, og de som ikke hadde gjort det så bra holdt seg hjemme. I løpet av tredveåra ble nok folk tryggere på seg selv og er mer tilfredse med valgene de har gjort om det nå har vært å fokusere på hus, hjem og familie, karriere - eller en mellomting. Fin stemning de siste årene.

Ja - jeg tror kanskje også at en blir tryggere på seg selv i 30-40 årene.

Nå var ikke denne klassen noe veldig streber-gjeng, og det var ikke noe særlig skryting syntes jeg den gangen (for ca 12 år siden).

Husker spesielt en av guttene, som hadde det fælt på skolen med mobbing og lese- og skrivevansker. Han ble tømrer og hadde fått seg flott jobb og kone - og han har så vidt jeg vet fortsatt samme kone og 3 barn nå :-) Og han var så stolt da han fortalte om seg!

Og så husker jeg ei av jentene som hadde vært mye syk og var blitt tidlig uføretrygdet. Hun hadde sikkert fått knust noen drømmer ja....

[Gjest prust]

Med kopi av selvangivelsen? :knegg:

;-)

Jeg tror at folk som jobber med ting de er interessert i, eller brenner for, kanskje spør andre, fordi de antar at de også er veldig interessert i sin jobb. Da blir det egentlig en måte å vise interesse i den andre personen.

Med vennlig hilsen

''Jeg tror at folk som jobber med ting de er interessert i, eller brenner for, kanskje spør andre, fordi de antar at de også er veldig interessert i sin jobb. Da blir det egentlig en måte å vise interesse i den andre personen''

Tror du har rett i det.

Nå må jeg i seng - skal tidlig på jobb i morgen :-)