kan man skifte seksuell preferanse når man er psykotisk?

[Gjest hans venn]

Hei, jeg har et spørsmål som kanskje virker litt rart, men som for meg er like merkelig.

Jeg (en mann) har en homofil venn som jeg har vært sammen med de to siste årene. Min venn har derimot de siste 3 mnd vært psykisk syk, psykotisk og vært en lengre tid på sykehus.

I tillegg til mange merkelige oppfatninger han har av verden (han er fremdeles meget dårlig) har han blitt helt besatt av damer (som han absolutt ikke har vært før).

Jeg kjenner han så godt, at jeg merker at damene tenner han seksuellt. Imidlertid synes han NÅ at sex mellom mennesker av samme kjønn er rart. Dette selv om vi har hatt sex sammen de siste 1 1/2 årene.

Er dette mulig? Skjønner ingen ting.

Har han "byttet side" eller er dette p.g.a sykdommen. Jeg vet nå ikke hvem han VIRKELIG egentlig er lenger.

Noen synes kanskje dette er upassende å spørre om når min venn er syk, men det gnager på mine følelser også når jeg prøver å følge han opp så godt jeg kan på det menneskelige planet.

[thinkerbell]

skjønner at dette kan være frustrerende.. håper nhd tar seg tid til å svare deg..

bella

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Personer med psykoser har ofte uklar kjønnsidentifisering. Ikke sjelden ser vi at det er tilfeldigheter hvem som blir partnere.

Personer med slik personlighetsstruktur har også ofte det vi kaller pseudohomofili. Fordi de har generelle kontaktvansker og problemer ned intimitet overfor det motsatte kjønn, blander de sammen vennskap og sex fordi dette er enklere.

Kanskje han _egentlig_ er heterofil. De fleste er jo det.

[Gjest hans venn]

Personer med psykoser har ofte uklar kjønnsidentifisering. Ikke sjelden ser vi at det er tilfeldigheter hvem som blir partnere.

Personer med slik personlighetsstruktur har også ofte det vi kaller pseudohomofili. Fordi de har generelle kontaktvansker og problemer ned intimitet overfor det motsatte kjønn, blander de sammen vennskap og sex fordi dette er enklere.

Kanskje han _egentlig_ er heterofil. De fleste er jo det.

Takker for svar selv om jeg jeg ble enda mer forvirret.

Jeg har lite greie på psykiatri, og er både overrasket og skremt over en kjær venns personlighetsforandring og situasjonsforvregning.

Er det sånn å forstå at nå som han er syk, og oppfatter seg selv som hetrofil, er det han EGENTLIG er?? Og at han har levd som homofil i alle år når han har vært psykisk frisk evt. p.g.a kontaktvansker?

Hadde skjønt det om det hadde vært omvendt, om han hadde levd skjult som homofil som frisk, men ikke hadde greid å skjule dette som syk.

Kan godt være noe i det du skriver, selv om det er vanskelig for MEG å forstå.

(En liten tilleggsopplysning utover det at han nå faktisk tenner fysisk på kvinner:

Han har fått det for seg at det er en dame (kjendis eller kongelig) som har valgt HAN ut til å bli sin partner, men som han ikke greier og finne som selv (denne damen altså) ikke vil si i fra.)

Håper å høre fra flere, for jeg har en fortvilet situasjon når jeg ikke vet om jeg skal forholde meg til han som en venn eller som hans kjæreste. Som venn tilpasser jeg meg da hans psykotiske verden, men som kjæreste forholder jeg med til den virkelige.(Som var før han ble syk hvertfall) Hva skal jeg gjøre da??

[thinkerbell]

Takker for svar selv om jeg jeg ble enda mer forvirret.

Jeg har lite greie på psykiatri, og er både overrasket og skremt over en kjær venns personlighetsforandring og situasjonsforvregning.

Er det sånn å forstå at nå som han er syk, og oppfatter seg selv som hetrofil, er det han EGENTLIG er?? Og at han har levd som homofil i alle år når han har vært psykisk frisk evt. p.g.a kontaktvansker?

Hadde skjønt det om det hadde vært omvendt, om han hadde levd skjult som homofil som frisk, men ikke hadde greid å skjule dette som syk.

Kan godt være noe i det du skriver, selv om det er vanskelig for MEG å forstå.

(En liten tilleggsopplysning utover det at han nå faktisk tenner fysisk på kvinner:

Han har fått det for seg at det er en dame (kjendis eller kongelig) som har valgt HAN ut til å bli sin partner, men som han ikke greier og finne som selv (denne damen altså) ikke vil si i fra.)

Håper å høre fra flere, for jeg har en fortvilet situasjon når jeg ikke vet om jeg skal forholde meg til han som en venn eller som hans kjæreste. Som venn tilpasser jeg meg da hans psykotiske verden, men som kjæreste forholder jeg med til den virkelige.(Som var før han ble syk hvertfall) Hva skal jeg gjøre da??

Jeg beklager at jeg blander meg inn i denne tråden, men jeg klarer ikke la vær..

Jeg reagerte på svaret du fikk av nhd,- og tenker at herlighet så frustrert du må være..

Jeg vil da påstå at din kjæreste har klare psykotiske trekk. (men jeg er til opplysning ingen psykiater)

Det som vel må være viktig her er at du ble kjent med ham _før_ han ble syk. Stemmer det? Og går han i noen slags form for behandling nå?

Jeg kan ikke råde deg til noe som helst.. men jeg kan si hva jeg ville gjort i din situasjon. Det jeg ville gjort var å holde fast på den kjæresten du har.. nå formulerer jeg meg helt krøkkete, men dette var vanskelig å få ned på papiret. Altså... dere er homofile og har levd sammen i 2 år.. dere har åpenbart hatt det fint sammen i denne tiden. Ikke gi slipp på det. Ikke plag deg selv nå med å tenke på om -er han hetero?..

Din venn er tydeligvis svært syk. Det å si at -det kan jo være han _egentlig_ er heterofil synes jeg er litt vel vågalt.. Hadde jeg vært deg så hadde jeg blitt forferdelig fortvilet.

Det jeg også hadde gjort var å undersøke om det var muligheter for å bli med i en time i en evt. terapi og dermed få sortert hodet.

vet ikke om dette var så lidderlig mye til hjelp.. det var bare det at jeg ser så tydelig frustrasjonen din ( og hjelpeløsheten)

lykke til!

klem

bella

[Gjest hans venn]

Jeg beklager at jeg blander meg inn i denne tråden, men jeg klarer ikke la vær..

Jeg reagerte på svaret du fikk av nhd,- og tenker at herlighet så frustrert du må være..

Jeg vil da påstå at din kjæreste har klare psykotiske trekk. (men jeg er til opplysning ingen psykiater)

Det som vel må være viktig her er at du ble kjent med ham _før_ han ble syk. Stemmer det? Og går han i noen slags form for behandling nå?

Jeg kan ikke råde deg til noe som helst.. men jeg kan si hva jeg ville gjort i din situasjon. Det jeg ville gjort var å holde fast på den kjæresten du har.. nå formulerer jeg meg helt krøkkete, men dette var vanskelig å få ned på papiret. Altså... dere er homofile og har levd sammen i 2 år.. dere har åpenbart hatt det fint sammen i denne tiden. Ikke gi slipp på det. Ikke plag deg selv nå med å tenke på om -er han hetero?..

Din venn er tydeligvis svært syk. Det å si at -det kan jo være han _egentlig_ er heterofil synes jeg er litt vel vågalt.. Hadde jeg vært deg så hadde jeg blitt forferdelig fortvilet.

Det jeg også hadde gjort var å undersøke om det var muligheter for å bli med i en time i en evt. terapi og dermed få sortert hodet.

vet ikke om dette var så lidderlig mye til hjelp.. det var bare det at jeg ser så tydelig frustrasjonen din ( og hjelpeløsheten)

lykke til!

klem

bella

Takk Tinkerbell!

Du har forstått situasjonen riktig, og jeg ER frustrert. Og ja han er stadig til behandling, med tidvise innleggelser på lukket avdeling, men har vært ute innemellom.

Jeg er så lei meg, trist. Kroppen hans er jo der men ikke den gode gutten inni som jeg kjenner så godt, og som har gledet mitt hjerte med så mye.

Sykdommen kom brått uten forvarsel, og ingen vet hvorfor. Vi hadde det så godt sammen som vi kunne tenke oss, og så skjedde dette.

Det er ikke lett, skal jeg si deg i hverdagen å tenke på at han er syk, når du blir møtt med en kald avvisende skulder, og selv da skal holde humøret og motet oppe. Jeg tar ofte til gråten, da det virker så sårende, selv om jeg vet (eller kanskje ikke) at det er fordi han er syk, og ikke mener det (eller gjør det)... Skjønner du dillemmaet. Hadde jeg BARE visst. Dersom han mener at han ikke ville ha noe med meg eller sitt eget kjønn å gjøre, og dette hadde vært oppriktig, hadde jeg vel taklet dette etter hvert selv om det også hadde vært forferdelig vondt, men da hadde jeg forholdt meg til det (tror jeg da, selv om jeg sikkert hadde kjempet i mot). Men når jeg ikke VET, om han MENER eller ikke mener...

Huff rotete dette her, må bare tørke en tåre........

[Gjest hans venn]

Takk Tinkerbell!

Du har forstått situasjonen riktig, og jeg ER frustrert. Og ja han er stadig til behandling, med tidvise innleggelser på lukket avdeling, men har vært ute innemellom.

Jeg er så lei meg, trist. Kroppen hans er jo der men ikke den gode gutten inni som jeg kjenner så godt, og som har gledet mitt hjerte med så mye.

Sykdommen kom brått uten forvarsel, og ingen vet hvorfor. Vi hadde det så godt sammen som vi kunne tenke oss, og så skjedde dette.

Det er ikke lett, skal jeg si deg i hverdagen å tenke på at han er syk, når du blir møtt med en kald avvisende skulder, og selv da skal holde humøret og motet oppe. Jeg tar ofte til gråten, da det virker så sårende, selv om jeg vet (eller kanskje ikke) at det er fordi han er syk, og ikke mener det (eller gjør det)... Skjønner du dillemmaet. Hadde jeg BARE visst. Dersom han mener at han ikke ville ha noe med meg eller sitt eget kjønn å gjøre, og dette hadde vært oppriktig, hadde jeg vel taklet dette etter hvert selv om det også hadde vært forferdelig vondt, men da hadde jeg forholdt meg til det (tror jeg da, selv om jeg sikkert hadde kjempet i mot). Men når jeg ikke VET, om han MENER eller ikke mener...

Huff rotete dette her, må bare tørke en tåre........

Tinkerbell: Takk for klemmen, det glemte jeg, og at noen bryr seg om noe som overhode ikke er lett å snakke om, og hvertfall ikke fra mitt ståsted, selv om jeg tror jeg er en helt vanlig gutt men det spiller liksom ingen rolle når man ikke er NORMAL ellers.

[thinkerbell]

Takk Tinkerbell!

Du har forstått situasjonen riktig, og jeg ER frustrert. Og ja han er stadig til behandling, med tidvise innleggelser på lukket avdeling, men har vært ute innemellom.

Jeg er så lei meg, trist. Kroppen hans er jo der men ikke den gode gutten inni som jeg kjenner så godt, og som har gledet mitt hjerte med så mye.

Sykdommen kom brått uten forvarsel, og ingen vet hvorfor. Vi hadde det så godt sammen som vi kunne tenke oss, og så skjedde dette.

Det er ikke lett, skal jeg si deg i hverdagen å tenke på at han er syk, når du blir møtt med en kald avvisende skulder, og selv da skal holde humøret og motet oppe. Jeg tar ofte til gråten, da det virker så sårende, selv om jeg vet (eller kanskje ikke) at det er fordi han er syk, og ikke mener det (eller gjør det)... Skjønner du dillemmaet. Hadde jeg BARE visst. Dersom han mener at han ikke ville ha noe med meg eller sitt eget kjønn å gjøre, og dette hadde vært oppriktig, hadde jeg vel taklet dette etter hvert selv om det også hadde vært forferdelig vondt, men da hadde jeg forholdt meg til det (tror jeg da, selv om jeg sikkert hadde kjempet i mot). Men når jeg ikke VET, om han MENER eller ikke mener...

Huff rotete dette her, må bare tørke en tåre........

hei

Jeg blir overlykklig hver gang jeg klarer å forstå noe, du skjønner det skjer så begredelig sjelden....

Igjen så kommer din fortvilelse klart til syne og jeg forundrer meg hvorfor du på en måte er blitt "glemt" oppi det hele... Pårørende er en viktig ressurs, og i dette tilfellet er det jo tydlig at du har mye å bidra med.

Gjenntatte innleggelser ved lukket avdeling tyder på at din kjæreste er svært syk..Han trenger din støtte, men det er vanskelig å gi den da du får lite tilbakemelding og som oftest blir avist..

Vær så snill å ta kontakt med det mennesket som har "ansvaret" for din venn... Det er klart at du må ha vedk. samtykke for å bli med i en evt. time... men det er så viktig at du får lov til å delta i det opplegget som skjer med ham. Det er jo du som ser ham daglig... Du trenger sårt å få sortert tanker og få litt råd og veiledning..

Jeg har en venninne som er lesbisk.... og til tider psykotisk. Når hun blir psykotis tror hun at hun er kona til en eller annnen prins i utlandet (husker ikke navnet)... Men når hun er tilstede i seg selv og "frisk" så lever hun lykkelig som samboer med sin venninne.. Det er vanskelig for kjæresten å forstå dette, hvilket er helt naturlig... men det har vart en stund nå og vedkommende samboer har sett at dette har med hennes sykdom å gjøre..

Jeg kan ikke uttale meg om din venn _egentlig_ er hetero eller ikke.. Men jeg ville bare si at ikke dra den konklusjonen nå...

Oppsøk apparatet din kjæreste har... søk råd og veiledning!'

Håper virkelig det ordner seg for dere begge...

varm klem

[Gjest hans venn]

hei

Jeg blir overlykklig hver gang jeg klarer å forstå noe, du skjønner det skjer så begredelig sjelden....

Igjen så kommer din fortvilelse klart til syne og jeg forundrer meg hvorfor du på en måte er blitt "glemt" oppi det hele... Pårørende er en viktig ressurs, og i dette tilfellet er det jo tydlig at du har mye å bidra med.

Gjenntatte innleggelser ved lukket avdeling tyder på at din kjæreste er svært syk..Han trenger din støtte, men det er vanskelig å gi den da du får lite tilbakemelding og som oftest blir avist..

Vær så snill å ta kontakt med det mennesket som har "ansvaret" for din venn... Det er klart at du må ha vedk. samtykke for å bli med i en evt. time... men det er så viktig at du får lov til å delta i det opplegget som skjer med ham. Det er jo du som ser ham daglig... Du trenger sårt å få sortert tanker og få litt råd og veiledning..

Jeg har en venninne som er lesbisk.... og til tider psykotisk. Når hun blir psykotis tror hun at hun er kona til en eller annnen prins i utlandet (husker ikke navnet)... Men når hun er tilstede i seg selv og "frisk" så lever hun lykkelig som samboer med sin venninne.. Det er vanskelig for kjæresten å forstå dette, hvilket er helt naturlig... men det har vart en stund nå og vedkommende samboer har sett at dette har med hennes sykdom å gjøre..

Jeg kan ikke uttale meg om din venn _egentlig_ er hetero eller ikke.. Men jeg ville bare si at ikke dra den konklusjonen nå...

Oppsøk apparatet din kjæreste har... søk råd og veiledning!'

Håper virkelig det ordner seg for dere begge...

varm klem

Hei igjen!

Takk for at noen forstår, da det jeg tar opp ikke er tatt opp med pleierene og andre som jeg ellers har fått god kontakt med og div. opplysning om hva sykdommen kan innebære, MEN:

Seksualitet er et IKKE tema, og hvertfall ikke om man fraviker fra dette. Derfor er det vanskelig, både overfor familie og proffesjonelle. Ser jo hvordan NHD takler dette ettersom de FLESTE er hetrofile. JA DET VET JEG FAKTISK! Jeg er ikke dårlig opplyst selv om jeg er homofil.

Når du forteller om en venninne, så er det på en måte godt å få konstatert at andre også kan være sånn når de er syk, og det er egenlig det jeg har spurt om, altså om dette er MULIG.

Jeg har det likevel mye bedre i dag, da jeg i går kveld fikk en telefon fra min venn som var meget oppegående, og han fortalte meg da hvor glad han er i meg. Jeg fikk så hjerteklapp og strigråt, vondt og godt samtidig, føltes som om jeg skulle dø, antagelig også som jeg kunne fly. Dette selv om han etter en liten stund begynte å rote og var tilbake på tidligere gifteplaner med en kjendisdame. Tror jeg har funnet ut av dette nå, og får bare holde ut å støtte han så godt jeg kan slik at han blir frisk, og kommer tilbake til VÅR normale verden, MIN kjæreste, MIN VENN!

[thinkerbell]

Hei igjen!

Takk for at noen forstår, da det jeg tar opp ikke er tatt opp med pleierene og andre som jeg ellers har fått god kontakt med og div. opplysning om hva sykdommen kan innebære, MEN:

Seksualitet er et IKKE tema, og hvertfall ikke om man fraviker fra dette. Derfor er det vanskelig, både overfor familie og proffesjonelle. Ser jo hvordan NHD takler dette ettersom de FLESTE er hetrofile. JA DET VET JEG FAKTISK! Jeg er ikke dårlig opplyst selv om jeg er homofil.

Når du forteller om en venninne, så er det på en måte godt å få konstatert at andre også kan være sånn når de er syk, og det er egenlig det jeg har spurt om, altså om dette er MULIG.

Jeg har det likevel mye bedre i dag, da jeg i går kveld fikk en telefon fra min venn som var meget oppegående, og han fortalte meg da hvor glad han er i meg. Jeg fikk så hjerteklapp og strigråt, vondt og godt samtidig, føltes som om jeg skulle dø, antagelig også som jeg kunne fly. Dette selv om han etter en liten stund begynte å rote og var tilbake på tidligere gifteplaner med en kjendisdame. Tror jeg har funnet ut av dette nå, og får bare holde ut å støtte han så godt jeg kan slik at han blir frisk, og kommer tilbake til VÅR normale verden, MIN kjæreste, MIN VENN!

håper virkelig det går bra med dere...

Du har helt rett, seksualitet er et -ikke- tema i helsevesnet og det er tragisk.

Det var også derfor jeg reagerte på svaret du fikk..

-ønsker dere bege lykke til videre..

varm klem

bella