Noen som har råd?

[Gjest (Anonymous)]

Jeg er gift med en fyr som er meget deprimert, han har endelig klart å oppsøke hjelp hos psykiater etter mange år. Det siste året har vært værst. Og det er selvsagt at alt dette går veldig ut over ekteskapet.

Det er så hardt for meg som er på sidelinjen. Vi kommuniserer veldig dårlig og det føles som om forholdet er i ferd med å gå i stykker. Han er så opptatt med sin mørke verden at det er ingen energi igjen til oss. Jeg forstår jo hvorfor, men det er grenser for hvor lenge jeg "bare" skal være forståelsesfull. Jeg har jo også behov, vil jo gjerne oppleve ting og gjøre ting sammen med han jeg er gift med.

I det siste har han ikke vært utenfor husets 4 vegger, før i kveld da dro han til en kompis, og her sitter jeg og føler meg tilsidesatt og ensom. Vi har ikke penger for tiden heller, så jeg føler det er begrenset for hva jeg kan gjøre. Dessuten savner jeg kjærlighet, det er det jeg trenger nå, fra min mann, men han er jo aldri her for meg. Hvordan i svarte skal jeg klare meg i det uendelige uten kjærlighet og hengivenhet? Jeg elsker jo fyren og synes det ville være feigt og dårlig gjort å separeres fordi han er deprimert. Jeg må jo se an og håpe at han kommer på toppen igjen. Jeg bare skjønner ikke hvordan jeg skal klare dette, det har pågått så lenge at det tærer på meg. Har akkurat begynt på skole (er 30) for å endelig få meg en utdannelse og er redd dette skal gå utover skolearbeidet også.

Vet ikke helt hva jeg kan kreve av en person som er i så ustabil balanse heller. Hvis jeg blir sint og krever oppmerksomhet, noe jeg mest har lyst til, så kan jeg vel gjøre vondt verre. Hvis jeg foreslår at vi bor hver for oss mens han jobber med seg selv så kan vel det gi han enda et knekk. Jeg ser på han som et vaklende menneske som ikke tåler noe motgang for tiden, og jeg må bare holde alt av frustrasjon inne. Hvordan skal jeg holde ut?

[Gjest swinging]

Kjære deg

Aller først vil jeg gi deg honnør fordi du prøver å forstå og samtidig forstår at du og har et liv som skal leves.

Hvis din mann har begynt i terapi nylig etter mange års depresjon, kan vel det bety starten på en ny prosess. Men det tar nok tid..... En psykiater vil nok prøve medikamenter også, og de kan jo har raskere effekt.

Imidlertid er det min erfaring at terapien kan føre til en forverring (forhåpentlig forbigående) og det kan jo være greit å være f0rberedt på det.

Snakker dere sammen om hvordan hans depresjon påvirker deg og forholdet deres? Jeg tror at det er viktig og det kan gi ham noe meningsfyllt; det at noen faktisk trenger hans omsorg og kjærlighet. Du kan vel også være med på npen terapitimer - det praktiseres ofte et stykke ut i terapien.

Hvis du kjenner at du fortsatt vil satse på din mann så prøv å holde ut en stund til - det kan vise seg at det var verd det!!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

når du først har holdt ut så mange år uten å kreve at han søker hjelp, kan det sikkert være lurt å holde ut litt til nå når han endelig har søkt profesjonell hjelp.

Dessverre er din historie ikke enestående. Alt for mange går årevis med depresjoner uten å søke hjelp. Det er ødeleggende for dem selv og familien.

Jeg synes du må kunne spørre psykiateren hans om behandlingen og prognosen. Om han nå får riktig behandling, kan mye endre seg på få måneder.