Lesbiske som får barn

[BobbyPeru]

Provoserer? Niks.

Skurrer? Jepp.

[Gjest uli]

Jeg synes det er like greit at lesbiske par får barn som at heterofile par benytter seg av kunstig befruktning.

[Gjest uli]

De som provoseres av det bør begynne å passe sine egne saker!

Jeg kjenner både homofile, lesbiske og enslige som har fått barn enten ved hjelp av surrogatmor (USA) eller assistert befruktning (Danmark). Ingenting gleder meg mer enn å se at også de har fått barn:) Barna kommer til ressurssterke foreldre (man er som regel ressurssterk når man velger å gjennomføre dette) og er virkelig dypt ønsket - ingenting er vel bedre enn det

Enig!

[Gjest uli]

Kunne ikke vært mer enig! Jeg kjenner til flere som aldri burde blitt foreldre.. Ingen som stopper dem. Lar ungene gå for lut og kaldt vann..

Ja! Og disse skal helst også ha en hel haug unger!

[Gjest Dalmeny]

Jeg lurer på hva som skjer om en person skulle ha noen motforestillinger mot dette. Jeg tror vel ingen her tør noe annet enn å si at de er veldig positive til det. Men det må også være rom for å stille en del spørsmål omkring dette. Det er vel ikke helt uproblematisk heller.

Hvordan er reglene om medmorskap? Hvis en kvinne lever i et lesbisk forhold og blir gravid ved hjelp at kunstig innseminasjon blir da den andre kvinnen automatisk medmor, eller må hun søke om det?

Hva om de går i fra hverandre, har den andre kvinnen automatisk besøksrett eller rett til delt omsorg hvis de ikke er gift?

Om et likekjønnet ekteskap går i oppløsning, er det hipp som happ hvem som får barnet? Har den biologiske moren noen fortrinnsrett? Hørte en sak i USA hvor barnet havnet hos den ikke-biogiske moren.

Kan barnet ha både en mor, medfor og en far?

[Gjest drvalley]

Ja, det provoserer meg.

[Gjest togli]

Ja, det provoserer meg.

Hvorfor?

[morsan]

Overhodet ikke provosert av fenomenet som sådan.

[morsan]

Jeg lurer på hva som skjer om en person skulle ha noen motforestillinger mot dette. Jeg tror vel ingen her tør noe annet enn å si at de er veldig positive til det. Men det må også være rom for å stille en del spørsmål omkring dette. Det er vel ikke helt uproblematisk heller.

Hvordan er reglene om medmorskap? Hvis en kvinne lever i et lesbisk forhold og blir gravid ved hjelp at kunstig innseminasjon blir da den andre kvinnen automatisk medmor, eller må hun søke om det?

Hva om de går i fra hverandre, har den andre kvinnen automatisk besøksrett eller rett til delt omsorg hvis de ikke er gift?

Om et likekjønnet ekteskap går i oppløsning, er det hipp som happ hvem som får barnet? Har den biologiske moren noen fortrinnsrett? Hørte en sak i USA hvor barnet havnet hos den ikke-biogiske moren.

Kan barnet ha både en mor, medfor og en far?

Jeg vet ikke svarene på de spørsmålene du stiller, men det er opplagt at dette er viktige spørsmål spm må få en avklaring i lovverket.

Sånn sett skiller det seg ikke prinsippielt fra det at ektemannen til en kvinne som blir kunstig inseminert med donorsæd regnes som barnets juridiske far.

[morsan]

Jeg vil ikke generalisere, men tror erfaringsmessig at de fleste homofile og lesbiske tar et veloverveid valg når de får barn, og dermed er gode foreldre og rollemodeller. Evt mobbing av disse barna er det andre voksne som står bak.

Blir meir provosert av personer som aldri burde blitt foreldre, og gjerne får fleire barn som de ikke evner å ta vare på.

Enig

[Sør]

Jeg mener at folk må få lov til å gjøre som de vil. Er det bedre om de lesbiske drar på byen for et tilfeldig nummer for å bli gravide?

:knegg:

Med vennlig hilsen

[Sør]

Det vil alltid være noen som protesterer, men det er jo bare å lese:

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3689939.ece

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2177286.ece

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=569949

Med vennlig hilsen

[EnolaGay]

Hvorfor?

Jeg kan komme på et par provoserende grunner; At to kvinner kan få befruktning på statens regning ved IVF, med donor. Som her i landet er "kjent", men som i DK fortsatt er anonym.

Men to homoer har ikke samme mulighet.

Brudd på likestilling som ellers predikes veldig høyt.

At fars rolle skal taes så mye på alvor at det snakkes om å tvinge igjennom for eksempel en deling av permisjonen. Men samtidig er ikke far så viktig at han ikke kan være en til dels anonym donor...

Barn trenger mer enn omsorgsfulle foreldre i henhold til loven om å kjenne sitt opphav. Men når det kommer til stykket er ikke barns rettigheter så viktig alikevel, når enkelte grupper bestemmer seg for at dette VIL de ha.

Så har vi barna som strander i India. Eller andre steder på kloden.

Loven er gjennomhullet som en sveitserost på dette feltet, og barna er de som betaler prisen. Mangel på konsekvent behandling og grenser er tydelig fra de som styrer. Og de som har penger gir faen og kjøper det de vil ha i alle fall.

Så alt i alt. Jeg vet ikke jeg. Jeg tror det er opp til den generasjonen som kommer å si hva de mener. For de er faktisk berettiget til det.

[Gjest Dalmeny]

Jeg vet ikke svarene på de spørsmålene du stiller, men det er opplagt at dette er viktige spørsmål spm må få en avklaring i lovverket.

Sånn sett skiller det seg ikke prinsippielt fra det at ektemannen til en kvinne som blir kunstig inseminert med donorsæd regnes som barnets juridiske far.

''Sånn sett skiller det seg ikke prinsippielt fra det at ektemannen til en kvinne som blir kunstig inseminert med donorsæd regnes som barnets juridiske far''

Vil det da si at barnet både har en biologisk og juridisk far? Kan da barnet i voksen alder, og med en biologiske farens samtykke sette han opp som far i stedenfor? Har donorfaren i det hele tatt noen rettigheter? Er han alltid anonym?

Jeg synes det er en del viktige spørsmål som melder seg når det gjelder nye familiekonstellasjoner. Men jeg får en følelse av at hvis man i det hele tatt stiller noen kritiske spørsmål så får en med gang stempel som fordomsfull osv. Det at folk bruker surrogatmødre i India skaper også en del hodebry i mange sammenhenger. Jeg lurer mest på hvordan det blir for disse barna å vokse opp uten en far, ( hvis faren er donor). Hvordan vil det påvirke dem i positiv eller negativ retning?

[morsan]

''Sånn sett skiller det seg ikke prinsippielt fra det at ektemannen til en kvinne som blir kunstig inseminert med donorsæd regnes som barnets juridiske far''

Vil det da si at barnet både har en biologisk og juridisk far? Kan da barnet i voksen alder, og med en biologiske farens samtykke sette han opp som far i stedenfor? Har donorfaren i det hele tatt noen rettigheter? Er han alltid anonym?

Jeg synes det er en del viktige spørsmål som melder seg når det gjelder nye familiekonstellasjoner. Men jeg får en følelse av at hvis man i det hele tatt stiller noen kritiske spørsmål så får en med gang stempel som fordomsfull osv. Det at folk bruker surrogatmødre i India skaper også en del hodebry i mange sammenhenger. Jeg lurer mest på hvordan det blir for disse barna å vokse opp uten en far, ( hvis faren er donor). Hvordan vil det påvirke dem i positiv eller negativ retning?

Ja, selvfølgelig har man både en bilogisk og en juridisk far - det er jo vitterlig ikke ektemannen som har sendt sitt DNA videre til barnet ;-)

Reglene for donorer kan jeg ikke, men mener å huske å ha lest at norske donorer ikke kan være anonyme, men at barnet kan få info om vedkommende når de er 18 år gamle. Du får google og se hva du finner ut :-) Uansett vil ikke donoren ha noe som helst ansvar eller rettigheter overfor barnet.

[morsan]

Det vil alltid være noen som protesterer, men det er jo bare å lese:

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3689939.ece

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2177286.ece

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=569949

Med vennlig hilsen

Det er vel neppe en bombe at dem som er så heldige å ha to _mødre_ klarer seg best! ;-)

[Gjest Dalmeny]

Ja, selvfølgelig har man både en bilogisk og en juridisk far - det er jo vitterlig ikke ektemannen som har sendt sitt DNA videre til barnet ;-)

Reglene for donorer kan jeg ikke, men mener å huske å ha lest at norske donorer ikke kan være anonyme, men at barnet kan få info om vedkommende når de er 18 år gamle. Du får google og se hva du finner ut :-) Uansett vil ikke donoren ha noe som helst ansvar eller rettigheter overfor barnet.

''Ja, selvfølgelig har man både en bilogisk og en juridisk far - det er jo vitterlig ikke ektemannen som har sendt sitt DNA videre til barnet ;-)

''

Men kommer det frem av attesten om faren er den juridiske eller biologiske? Vil da sykehuset få vite om at faren til barnet ikke er den biologiske? Jeg tenker litt i forhold til ulike sykdommer etc hvor det er viktig å få klargjort farsskapet.

Du sier at donoren ikke har noen ansvar eller plikter i forhold til barnet. Men hvis han vil ha det senere, kan han da få det, eller har han gitt fra seg sine rettigheter for all fremtid?

Er medmorskap avhengig av at donoren er helt ukjent?

[morsan]

''Ja, selvfølgelig har man både en bilogisk og en juridisk far - det er jo vitterlig ikke ektemannen som har sendt sitt DNA videre til barnet ;-)

''

Men kommer det frem av attesten om faren er den juridiske eller biologiske? Vil da sykehuset få vite om at faren til barnet ikke er den biologiske? Jeg tenker litt i forhold til ulike sykdommer etc hvor det er viktig å få klargjort farsskapet.

Du sier at donoren ikke har noen ansvar eller plikter i forhold til barnet. Men hvis han vil ha det senere, kan han da få det, eller har han gitt fra seg sine rettigheter for all fremtid?

Er medmorskap avhengig av at donoren er helt ukjent?

Jeg vet ikke svarene, og akkurat nå gider jeg ikke google (hint, hint *S*)

Men jeg ville bli svært, svært overrasket hvis en sæddonor skulle kunne få noen som helst rettigheter elller ansvar senere.

[Sør]

''Ja, selvfølgelig har man både en bilogisk og en juridisk far - det er jo vitterlig ikke ektemannen som har sendt sitt DNA videre til barnet ;-)

''

Men kommer det frem av attesten om faren er den juridiske eller biologiske? Vil da sykehuset få vite om at faren til barnet ikke er den biologiske? Jeg tenker litt i forhold til ulike sykdommer etc hvor det er viktig å få klargjort farsskapet.

Du sier at donoren ikke har noen ansvar eller plikter i forhold til barnet. Men hvis han vil ha det senere, kan han da få det, eller har han gitt fra seg sine rettigheter for all fremtid?

Er medmorskap avhengig av at donoren er helt ukjent?

Du kan jo begynne med "pater est" loven. Dette er ikke noe nytt:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=567499

Med vennlig hilsen

[Gjest Dalmeny]

Du kan jo begynne med "pater est" loven. Dette er ikke noe nytt:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=567499

Med vennlig hilsen

Hvis hun er utro mot han og blir gravid. Ektemannen vet ikke at barnet ikke er hans. Hvis han finner det ut at han ikke er far, kan han da fjerne seg selv som far?

Eller kan han som hun var utro med få seg selv oppsatt som far hvis han kommer med en DNA-prøve? Har han som hun hadde en one-night stand med, ingen rettigheter hvis hun blir gravid?