Dårlig gjort?

[Gjest sjøstjerna]

Dere kommuniserte dårlig.

Det å bo alene medfører full frihet- at man kan gjøre som det passer og når man vil.

Fellesskap krever mer smidighet- at man noen gang går i mot egne ønsker for felleskapet.

Forslag på løsning til det du beskrev: Du kunne sagt du var sliten og ikke hadde bestemt deg. Men at dere kan bli enige om hvem av dere som drar denne gangen- og så kan den andre dra neste gang. Dette kunne medført at du måtte gi av din tid. Så kunne hun gi av sin tid neste gang. (eller motsatt)

[Maximia]

Jeg tror dere trenger å tenke litt over deres egen oppførsel. Jeg er sikker på at dere begge har blitt bortskjemte i barndommen hvor dere innbiller at andre kun er skapt for dere og alle skal selfølgelig stille opp for dere. Dere har en inntilling hvor dere mener det er selvsagt at andre skal dtå på hode for dere uansett. Kjenner til typen. Jeg hjelper med glede men jeg hater å hjelpe bortskjemte folk som tar alt som en selfølge. Da er det alt fra hyggelig å hjelpe. Skylder man andre så skal man selfølgelig gjøre sin plikt. Sikkert dere som er livredde for å gi for mye. Jeg kjenner meg ihverfall ikke igjen i den beskrivelsen.

Jeg kjente meg heller ikke igjen i den beskrivelsen. Jeg er av den som gjerne gjør tjenester og flyr får andre, men når jeg en sjelden gang ber andre om hjelp til noe, passer det sjeldent.

Venninna di ga ikke signaler om at det hun skulle ha var viktig, da spør man direkte om noen kan gå på butikken for en. Jeg har alltid bodd få meter fra butikken så å be andre fly dit for meg, er et helt ukjent fenomen for meg.

[Lillemus]

Hehe, han var garantert singel?

Neida - han fikk dame og barn også etterhvert. Fyren er både snill og grei han, men litt spesiell og jeg hadde ikke holdt ut med ham som partner overhodet!

[Gjest togli]

Neida - han fikk dame og barn også etterhvert. Fyren er både snill og grei han, men litt spesiell og jeg hadde ikke holdt ut med ham som partner overhodet!

Godt noen ville ha ham ;-)

[Colette]

Jeg tror dere trenger å tenke litt over deres egen oppførsel. Jeg er sikker på at dere begge har blitt bortskjemte i barndommen hvor dere innbiller at andre kun er skapt for dere og alle skal selfølgelig stille opp for dere. Dere har en inntilling hvor dere mener det er selvsagt at andre skal dtå på hode for dere uansett. Kjenner til typen. Jeg hjelper med glede men jeg hater å hjelpe bortskjemte folk som tar alt som en selfølge. Da er det alt fra hyggelig å hjelpe. Skylder man andre så skal man selfølgelig gjøre sin plikt. Sikkert dere som er livredde for å gi for mye. Jeg kjenner meg ihverfall ikke igjen i den beskrivelsen.

''Jeg tror dere trenger å tenke litt over deres egen oppførsel. Jeg er sikker på at dere begge har blitt bortskjemte i barndommen hvor dere innbiller at andre kun er skapt for dere og alle skal selfølgelig stille opp for dere. Dere har en inntilling hvor dere mener det er selvsagt at andre skal dtå på hode for dere uansett. Kjenner til typen. Jeg hjelper med glede men jeg hater å hjelpe bortskjemte folk som tar alt som en selfølge. Da er det alt fra hyggelig å hjelpe. Skylder man andre så skal man selfølgelig gjøre sin plikt. Sikkert dere som er livredde for å gi for mye. Jeg kjenner meg ihverfall ikke igjen i den beskrivelsen''

Du kunne ikke tatt mer feil:-) Jeg vil anta at du som student er ganske ung, og har lite erfaring i samliv med andre mennesker. Jeg har nok i perioder gitt mye mer enn jeg får, og spør ikke om hjelp fra andre hvis det ikke er helt nødvendig. Jeg liker følelsen av å klare meg selv.

Det nytter ikke å bruke kuleramma, eller"så mye ga jeg bort, og så mye fikk jeg igjen" i forholdet til andre mennesker her i livet. Det regnestykket vil aldri noensinne bli rettferdig, uansett. Og det kan faktisk være en glede i bare det å gi, uten å få noe tilbake, også.

[Gjest studentene]

''Jeg tror dere trenger å tenke litt over deres egen oppførsel. Jeg er sikker på at dere begge har blitt bortskjemte i barndommen hvor dere innbiller at andre kun er skapt for dere og alle skal selfølgelig stille opp for dere. Dere har en inntilling hvor dere mener det er selvsagt at andre skal dtå på hode for dere uansett. Kjenner til typen. Jeg hjelper med glede men jeg hater å hjelpe bortskjemte folk som tar alt som en selfølge. Da er det alt fra hyggelig å hjelpe. Skylder man andre så skal man selfølgelig gjøre sin plikt. Sikkert dere som er livredde for å gi for mye. Jeg kjenner meg ihverfall ikke igjen i den beskrivelsen''

Du kunne ikke tatt mer feil:-) Jeg vil anta at du som student er ganske ung, og har lite erfaring i samliv med andre mennesker. Jeg har nok i perioder gitt mye mer enn jeg får, og spør ikke om hjelp fra andre hvis det ikke er helt nødvendig. Jeg liker følelsen av å klare meg selv.

Det nytter ikke å bruke kuleramma, eller"så mye ga jeg bort, og så mye fikk jeg igjen" i forholdet til andre mennesker her i livet. Det regnestykket vil aldri noensinne bli rettferdig, uansett. Og det kan faktisk være en glede i bare det å gi, uten å få noe tilbake, også.

Så flott! Men da v il jeg vite om du skal på butikken på tirsdag slik at du kan handle for meg så jeg kan hvile meg litt. Jeg vil vite snarest om du skal handle den dagen. Hvis du svarer nei eller vet ikke så blir jeg sur. Du må planlegge tiden din vet du!!!

[Colette]

Så flott! Men da v il jeg vite om du skal på butikken på tirsdag slik at du kan handle for meg så jeg kan hvile meg litt. Jeg vil vite snarest om du skal handle den dagen. Hvis du svarer nei eller vet ikke så blir jeg sur. Du må planlegge tiden din vet du!!!

Det kan jeg svare deg raskt på. Jeg er bare på butikken en gang i uka - og det er på onsdager eller torsdager. Som regel onsdager etter arbeidstid. Så altså ikke tirsdager.

[Maximia]

''Jeg tror dere trenger å tenke litt over deres egen oppførsel. Jeg er sikker på at dere begge har blitt bortskjemte i barndommen hvor dere innbiller at andre kun er skapt for dere og alle skal selfølgelig stille opp for dere. Dere har en inntilling hvor dere mener det er selvsagt at andre skal dtå på hode for dere uansett. Kjenner til typen. Jeg hjelper med glede men jeg hater å hjelpe bortskjemte folk som tar alt som en selfølge. Da er det alt fra hyggelig å hjelpe. Skylder man andre så skal man selfølgelig gjøre sin plikt. Sikkert dere som er livredde for å gi for mye. Jeg kjenner meg ihverfall ikke igjen i den beskrivelsen''

Du kunne ikke tatt mer feil:-) Jeg vil anta at du som student er ganske ung, og har lite erfaring i samliv med andre mennesker. Jeg har nok i perioder gitt mye mer enn jeg får, og spør ikke om hjelp fra andre hvis det ikke er helt nødvendig. Jeg liker følelsen av å klare meg selv.

Det nytter ikke å bruke kuleramma, eller"så mye ga jeg bort, og så mye fikk jeg igjen" i forholdet til andre mennesker her i livet. Det regnestykket vil aldri noensinne bli rettferdig, uansett. Og det kan faktisk være en glede i bare det å gi, uten å få noe tilbake, også.

Dette er da ikke et samliv, de bor på hver sin hybel, men deler bad og kjøkken med tilfeldige mennesker som hybelverten har fått inn. Samboerskap/ekteskap er noe helt annet, da hjelper man hverandre så godt man kan. Da drar den som har ork og anledning på butikken uavhengig av hvem som trenger hva.

Men venninner på spørre meg klart: Kan du dra på butikken å handle noe for meg, og jeg gjør det uavhengig av om jeg skal på butikken eller ikke.

[Colette]

Dette er da ikke et samliv, de bor på hver sin hybel, men deler bad og kjøkken med tilfeldige mennesker som hybelverten har fått inn. Samboerskap/ekteskap er noe helt annet, da hjelper man hverandre så godt man kan. Da drar den som har ork og anledning på butikken uavhengig av hvem som trenger hva.

Men venninner på spørre meg klart: Kan du dra på butikken å handle noe for meg, og jeg gjør det uavhengig av om jeg skal på butikken eller ikke.

Uansett hvordan du framstiller det, så er det snakk om et fellesskap hvor det tydelig er krav til mer enn hensyn til seg selv. Man er ikke helt alene, og kan derfor ikke gjøre akkurat som man vil. Ut i fra den "skrevne" eller "uskrevne" avtalen som finnes mellom disse to venninnene.

[Maximia]

Uansett hvordan du framstiller det, så er det snakk om et fellesskap hvor det tydelig er krav til mer enn hensyn til seg selv. Man er ikke helt alene, og kan derfor ikke gjøre akkurat som man vil. Ut i fra den "skrevne" eller "uskrevne" avtalen som finnes mellom disse to venninnene.

Jeg har bodd minst 8 år på hybel der det er felles bad og kjøkken, ingen av de jeg har bodd sammen med har jeg ansett som venninner, kompiser selv om vi har hatt en god tone oss i mellom. De uskrevne regler har gått på det å holde orden rundt oss og ikke noe mer forpliktelser for hverandre. Men det skal sies at jeg bodde max 200 meter fra butikken og hadde funnet det svært sært om noen som ikke var alvorlig syk hadde bedt meg handle for de.

[Colette]

Jeg har bodd minst 8 år på hybel der det er felles bad og kjøkken, ingen av de jeg har bodd sammen med har jeg ansett som venninner, kompiser selv om vi har hatt en god tone oss i mellom. De uskrevne regler har gått på det å holde orden rundt oss og ikke noe mer forpliktelser for hverandre. Men det skal sies at jeg bodde max 200 meter fra butikken og hadde funnet det svært sært om noen som ikke var alvorlig syk hadde bedt meg handle for de.

Nå henviser jo trådstarter til "venninna mi" da, selv om hun også henviser til bortskjemte personer som forventer at andre skal stå på pinne for dem....

[Maximia]

Det kan jeg svare deg raskt på. Jeg er bare på butikken en gang i uka - og det er på onsdager eller torsdager. Som regel onsdager etter arbeidstid. Så altså ikke tirsdager.

Og da synes du det er rart med folk som velger å ha en annen rutine for innkjøp? Jeg hadde aldri greid å handle en fast dag i uka, men da forstår jeg at det er lett for noen å si om de skal på butikken eller ikke. For oss ustrukturerte som handler i vilden sky etter lystprinsipp og tomt for ditt og datt drar på impuls handling på minuttet uten handleliste. Jeg planlegger overhode ikke og liker å ha det slik.

[Colette]

Og da synes du det er rart med folk som velger å ha en annen rutine for innkjøp? Jeg hadde aldri greid å handle en fast dag i uka, men da forstår jeg at det er lett for noen å si om de skal på butikken eller ikke. For oss ustrukturerte som handler i vilden sky etter lystprinsipp og tomt for ditt og datt drar på impuls handling på minuttet uten handleliste. Jeg planlegger overhode ikke og liker å ha det slik.

Jeg har ikke mulighet til å ha det slik. Jeg bor 12 km fra nærmeste butikk, og har ikke bil. Dermed er jeg avhengig av at noen kan hjelpe meg med å få maten i hus, og da blir det når det passer andre, og ikke meg. Da avvenner man seg fort å være impulsiv og glemsom:-)

Så det er en av de tingene jeg er avhengig av å hjelp til i hverdagen. Men det går på når andre har anledning, og ikke når det passer meg.

[morsan]

Vi må alle gjøre mye vi er nødt til hver dag. Jeg kan også bestemme meg for å planlegge oppgaver som ikke haster men da er det for meg selv og for mitt eget beste. Jeg synes det er skikkelig frekt å kreve at andre skal planlegge hva de skal gjøre fordi de selv skal dra mest mulig fordeler av det.

'' Jeg synes det er skikkelig frekt å kreve at andre skal planlegge hva de skal gjøre fordi de selv skal dra mest mulig fordeler av det''

Enig i dette