Når far flytter langt bort

[Sør]

Interessant artikkel i Aftenpostens avisutgave i dag:

"Skillsmissebarn med far som flytter bort, tar mer utdannelse og har høyere inntekt som voksne."

...en 0,6 år lengre utdanning og 16% mer i lønn enn hvis far bor i nærområdet.

(!)

Med vennlig hilsen

[EnolaGay]

Link?

[Sør]

Link?

'' i Aftenpostens avisutgave''

Det skulle stå papirutgave, selvsagt.

Med vennlig hilsen

[Gjest Nickløsheletia]

Hva kan grunnen vaere, tror du?

[Sør]

Hva kan grunnen vaere, tror du?

Jeg fikk ikke lest artikkelen ordentlig, men jeg vil tro mulige årsaker kan være:

* mindre konflikter mellom foreldre hvis den ene bor langt borte?

* mindre pendling og lojalitetskonflikter?

* ungene lærer seg uavhengighet og hvor viktig en god utdanning er?

Det er mulig at artikkelen dukker opp i nettutgaven med tid og stunder.

Med vennlig hilsen

[EnolaGay]

'' i Aftenpostens avisutgave''

Det skulle stå papirutgave, selvsagt.

Med vennlig hilsen

Akkurat! Det forklarer saken. Men da kommer det sikkert på nett senere?

Ville gjerne lest. Sa de noe om hvorfor de undersøkte, hvordan de undersøkte og årsaker?

[Sør]

Akkurat! Det forklarer saken. Men da kommer det sikkert på nett senere?

Ville gjerne lest. Sa de noe om hvorfor de undersøkte, hvordan de undersøkte og årsaker?

Jeg rakk ikke å lese så mye (det var på toget), dessverre. Hadde jeg tenkt mer på det, ville jeg lest bedre.

Med vennlig hilsen

[hidi, the scorpion]

Intet nytt under solen:(

Fostere, føler ikke smerte før etter 24 uker av svangerskapet....?

Men barn født i uke 22 eller 23 føler smerte, og det begrunnes med at det er annerledes i livmoren...!!

Det finnes statistikker for alt! De fleste er det bare å fnyse av!

Tror fremdeles på gamle gode Aristoteles og den gyldne middelvei;)

[Liliaceae]

Ja, den artikkelen leste jeg også.

Tenker litt slik at barn av alenemødre får enda mer innprentet i seg hvor viktig det er med utdannelse.

Kanskje flere har sett hvordan mor har slitt for å få endene til å møtes. Eller kanskje de priser seg lykkelig over at mor har en skikkelig utdannelse og ser verdien i det.

Kanskje at barn med én forelder ikke blir "beskyttet" i samme grad, at de ser hvor sårbare de er med bare én voksen å lene seg på?

Har ingen erfaring med skilsmissebarn eller skilsmisse, så det blir bare spekulasjoner fra min side.

[Gjest togli]

Jøsses!!

Kanskje jeg burde be eksen flytte tilbake til Oslo allikevel? ;-)

Psykisk sett vil jeg jo påstå at det er viktig for barna at pappa bor i nærområdet! Veldig glad for at eksen min blir boende her etter skilsmissen

[jubalong70]

Jeg er skilsmissebarn som vokste opp med en far som var laaaaaangt borte, og jeg har tatt høyere utdanning (i gang med nr. 2 faktisk...)

Skal jeg spekulere så tror jeg det kan være flere årsaker bl.a.:

1. Man har en ro i seg, fordi man slipper å flytte fra den ene til den andre.

2. Man slipper lojalitetskonflikter i større grad.

3. Jeg ble innprentet hvor viktig det var med utdannelse - samme hva jeg ville bli, bare jeg hadde en utdannelse å falle tilbake på.

4. Jeg så hvordan mor slet (hun hadde ingen utdannelse - tok videregående mens jeg gikk på ungdomsskolen), og valgte kanskje ubevisst å ikke bli som henne.

Dette er bare egne betraktninger, basert på egen og andres erfaring

[Sør]

Jeg er skilsmissebarn som vokste opp med en far som var laaaaaangt borte, og jeg har tatt høyere utdanning (i gang med nr. 2 faktisk...)

Skal jeg spekulere så tror jeg det kan være flere årsaker bl.a.:

1. Man har en ro i seg, fordi man slipper å flytte fra den ene til den andre.

2. Man slipper lojalitetskonflikter i større grad.

3. Jeg ble innprentet hvor viktig det var med utdannelse - samme hva jeg ville bli, bare jeg hadde en utdannelse å falle tilbake på.

4. Jeg så hvordan mor slet (hun hadde ingen utdannelse - tok videregående mens jeg gikk på ungdomsskolen), og valgte kanskje ubevisst å ikke bli som henne.

Dette er bare egne betraktninger, basert på egen og andres erfaring

De er overraskende like de tingene jeg foreslo nedenfor (18:15-innlegget), så vi tenker likt! :-)

Med vennlig hilsen

[200eek]

Og i samme slengen så skrives det opp og ned hvor mye dårligere stilt barn av enslige mødre blir stilt

Enten så er det noe feil her noe sted eller så får vi la stefar ta hele kreditten

[Sør]

Og i samme slengen så skrives det opp og ned hvor mye dårligere stilt barn av enslige mødre blir stilt

Enten så er det noe feil her noe sted eller så får vi la stefar ta hele kreditten

Men hvem skriver om hvor dårlig barn av enslige mødre har det?

De som er motstandere av at kvinner skal ha stemmerett, og ha rett til skillsmisse?

Med vennlig hilsen

[200eek]

Men hvem skriver om hvor dårlig barn av enslige mødre har det?

De som er motstandere av at kvinner skal ha stemmerett, og ha rett til skillsmisse?

Med vennlig hilsen

Uten å klare å linke på nåværende tidspunkt så er det jo disse "berømte" statistikkene det da

Mer kriminalitet, mer ute i gatene bla bla

Du må ha lest de?

[Gjest Frustrert innflytter...]

Vi har et svært anstrengt forhold,selv om det er 1 år og snart 10 mnd siden bruddet. Barnas far stevnet meg for retten siden jeg ville flytte hjem igjen med barna. Etter 2 harde runder i rettssystemet har jeg nå hovedomsorg for barna.

Jeg kjenner meg igjen i artikkelen,da de viser til at det er konfliktnivået mellom foreldrene som sliter på barna,samt den hyppige pendlingen. Barnas far er høyt utdannet og mener barna får det best hos han pga det. Før bruddet mente han det var best at jeg var hjemme med barna! Han vil egentlig ha 50/50-ordning,men det har vi prøvd i praksis og det fungerer overhodet ikke. En viktig forutsetning for 50/50 må vel være at foreldrene kan samarbeide! "Alt" går så fint hjemme hos han med barna, det er liksom ikke måte på. Men verken barnehagen eller helsesøsteren deler hans oppfatning av dette.Og selvfølgelig ikke jeg...eller barna.

Jeg merker at barna er urolige når de kommer hjem fra samvær med faren og det bekymrer meg. De er konstant i lojalitetskonflikt og jeg synes det er hårreisende at man nå kan bli idømt delt bosted!

Likestillingen har gått for langt i Norge,det er ikke lenger snakk om barnas beste,men hva som er best for far!

Jeg er nå "tvunget" til å bli boende på fars hjemsted,med svært høye bo-kostnader. Dersom jeg kunne flytte hjem,hvor barna har bodd før, ville jeg hatt en mye bedre betalt jobb og meget lave bo-kostnader, for ikke snakke om et nettverk som kan avlaste og hjelpe meg med barna!

Men,nei,far stiller i første rekke,det er hans jobb som er viktigst og hans behov for samvær som teller mest.

Han kan ikke engang ha barna så mye som dommen tilsier,da han alltid setter jobben sin først. Og jeg må stille opp gang på gang fordi jeg har hovedomsorg. Til tross for dette foreslår han fortsatt delt omsorg!

Jeg regner med at mange er uenige i det jeg skriver og vil selvsagt legge til at jeg sympatiserer ikke med mødre som nekter barnas far samvær,men nå begynner jeg å forstå at det kan være mange grunner til det...dessverre.

[Sør]

Uten å klare å linke på nåværende tidspunkt så er det jo disse "berømte" statistikkene det da

Mer kriminalitet, mer ute i gatene bla bla

Du må ha lest de?

Tja, mordraten faller og faller.

At det er mer kriminalitet på grunn av alenemødre er noe som må underbygges. Man kan ikke bare si at man har fått flere alenemødre de siste 30 årene, og mer kriminalitet, derfor skyldes kriminalieten alenemødrene. Det er mange andre mulige årsaker til kriminalitet.

Med vennlig hilsen

[BobbyPeru]

Og hvordan er kjønnsfordelingen blant disse barna? Er det slik at det er flere jennter som er igjen med mor når far flytter bort enn det er gutter? Det vil jeg anta.

Dersom det er slik skiller ikke den statisstikken seg fra den ordinære frekvensfordelingen i høyere utdanning. Men det er godt mulig at mor også er flinkere til å motivere til utdanning.

[Sør]

Og hvordan er kjønnsfordelingen blant disse barna? Er det slik at det er flere jennter som er igjen med mor når far flytter bort enn det er gutter? Det vil jeg anta.

Dersom det er slik skiller ikke den statisstikken seg fra den ordinære frekvensfordelingen i høyere utdanning. Men det er godt mulig at mor også er flinkere til å motivere til utdanning.

Jeg husker at de skrev av de ikke trodde det var foreldrens kjønn som nødvendigvis var avgjørende, men fravær av krangel (og de tingene som ble nevnt nedenfor).

Med vennlig hilsen

[jubalong70]

De er overraskende like de tingene jeg foreslo nedenfor (18:15-innlegget), så vi tenker likt! :-)

Med vennlig hilsen

Leste ikke noen svar jeg... Men det er jo ikke verst at vi tenker likt av og til, Sør