Venner/ om å tilgi

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg får visst ikke sove.

Det er litt pussig at jeg skulle få vite om dødsfallet av en gammel venninne i dag. I dag som jeg lukket profilen min for en annen venninne.

Dette er ei venninne jeg avsluttet kontakten med for et og et halvt år siden og dette var bevisst i motsetning til hun andre.Det var datteren hennes som rundstjal min sønn for laptop, ipod og mobil. Det var reaksjonen til foreldrene jeg ikke greide å forstå og grunnen til at jeg avsluttet vennskapet. Ikke selve stjelingen.

Hun prøver nå å få kontakt med meg på en underlig måte. Jeg har ikke besvart. Bare ignorert da selve "episoden" ikke blir nevnt med et ord.

Nå tenker jeg at livet er for kort til å dvele ved noen lusne tusenlapper, men er usikker på om jeg greier å forholde meg til dem i fremtiden og om det er riktig overfor sønnen min som ikke ønsker mer kontakt.

Egentlig ønsker jeg vel bare å høre at jeg reagerer normalt ved å avslutte dette vennskapet. At det ikke er riktig å tilgi for enhver pris.

Men så var det det da... Hva hvis? osv.

Hva mener dere?

[Dorthe]

Det er jo slik at man ikke kan noe for hva ungene gjør og jeg husker du ikke likte foreldrenes reaksjon, jeg husker ikke hvorfor. Men man kommer ofte i forsvar når det gjelder ens egne. Jeg var rasende på dattera mi her om dagen, det er ikke ofte faktisk, og fikk medhold av en venninne og da gikk jeg i forsvar.

Nå var dette en av venninnene mine som jeg har kjent fra jeg var gravid med eldstemann og som jeg vet er utrolig glad i alle ungene mine og jeg hørte ikke sjøl engang at jeg snudde før venninna mi lo.

Så du får nesten tenke på hvor mye denne venninnen betyr for deg.

[Gjest Nickløsheletia]

Det er jo slik at man ikke kan noe for hva ungene gjør og jeg husker du ikke likte foreldrenes reaksjon, jeg husker ikke hvorfor. Men man kommer ofte i forsvar når det gjelder ens egne. Jeg var rasende på dattera mi her om dagen, det er ikke ofte faktisk, og fikk medhold av en venninne og da gikk jeg i forsvar.

Nå var dette en av venninnene mine som jeg har kjent fra jeg var gravid med eldstemann og som jeg vet er utrolig glad i alle ungene mine og jeg hørte ikke sjøl engang at jeg snudde før venninna mi lo.

Så du får nesten tenke på hvor mye denne venninnen betyr for deg.

Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke hadde hadde forsvart mine barn om det var de som hadde stjålet.

De vet godt selv at det har skjedd før. Da kunne jeg tilgi fordi hun var liten, men jeg synes dette var drøyt.

Hva oppnår man ved å forsvare et kriminell ungdom da?

Jeg må innrømme at det er det jeg ikke greier å forholde meg til og det at hun nærmest sier rett ut at vi er så heldige og de har det så jævlig. En ting er at det ikke er sant. En annen ting er at stjeling ikke kan forsvares uansett. Jeg klarer ikke å forholde meg til offerrollen. Det er så ynkelig.

Om det var mine barn som stjal fra deres barn, ville jeg da virkelig ha ryddet opp etter dem. Jeg hadde ikke forsvart dem.

[Holmes]

Jeg synes ikke du kan være venn med folk i tilfelle noe skal skje med dem - og at du kan komme til å angre. For meg er vennskap en toveisgreie, hvis du ikke er komfortabel med å være vennen hennes, så hvorfor være det?

Men har du tatt opp det som plager deg? Har du prøvd å rense luften? Ta en diskusjon om hele episoden?

[Holmes]

Jeg synes ikke du kan være venn med folk i tilfelle noe skal skje med dem - og at du kan komme til å angre. For meg er vennskap en toveisgreie, hvis du ikke er komfortabel med å være vennen hennes, så hvorfor være det?

Men har du tatt opp det som plager deg? Har du prøvd å rense luften? Ta en diskusjon om hele episoden?

Litt dårlig formulert: Det skulle stått "BARE fordi osv....

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg synes ikke du kan være venn med folk i tilfelle noe skal skje med dem - og at du kan komme til å angre. For meg er vennskap en toveisgreie, hvis du ikke er komfortabel med å være vennen hennes, så hvorfor være det?

Men har du tatt opp det som plager deg? Har du prøvd å rense luften? Ta en diskusjon om hele episoden?

Det mener jeg at jeg prøvde på en voksen, rolig og saklig måte da det skjedde.

Jeg er ikke fristet til å prøve en gang til, men jeg skal sove på det. Får vel legge meg nå. Skal opp om noen timer:-)

[Dorthe]

Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke hadde hadde forsvart mine barn om det var de som hadde stjålet.

De vet godt selv at det har skjedd før. Da kunne jeg tilgi fordi hun var liten, men jeg synes dette var drøyt.

Hva oppnår man ved å forsvare et kriminell ungdom da?

Jeg må innrømme at det er det jeg ikke greier å forholde meg til og det at hun nærmest sier rett ut at vi er så heldige og de har det så jævlig. En ting er at det ikke er sant. En annen ting er at stjeling ikke kan forsvares uansett. Jeg klarer ikke å forholde meg til offerrollen. Det er så ynkelig.

Om det var mine barn som stjal fra deres barn, ville jeg da virkelig ha ryddet opp etter dem. Jeg hadde ikke forsvart dem.

Jeg hadde antagelig blitt kjempeflau hvis noen av mine hadde stjålet og tilbudt meg å betale med en gang.

Hvis du føler det slik så synes jeg ikke du skal være venninne med henne på fb heller. Og ikke ha noe dårlig samvittighet.

[Gjest Nickløsheletia]

Takk til de som svarte. Jeg behoever ingen flere svar. Jeg staar ved min avgjoerelse helt uavhengig av episoden som skjedde.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg hadde antagelig blitt kjempeflau hvis noen av mine hadde stjålet og tilbudt meg å betale med en gang.

Hvis du føler det slik så synes jeg ikke du skal være venninne med henne på fb heller. Og ikke ha noe dårlig samvittighet.

Det er jeg ikke heller:)

[Tonette]

Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke hadde hadde forsvart mine barn om det var de som hadde stjålet.

De vet godt selv at det har skjedd før. Da kunne jeg tilgi fordi hun var liten, men jeg synes dette var drøyt.

Hva oppnår man ved å forsvare et kriminell ungdom da?

Jeg må innrømme at det er det jeg ikke greier å forholde meg til og det at hun nærmest sier rett ut at vi er så heldige og de har det så jævlig. En ting er at det ikke er sant. En annen ting er at stjeling ikke kan forsvares uansett. Jeg klarer ikke å forholde meg til offerrollen. Det er så ynkelig.

Om det var mine barn som stjal fra deres barn, ville jeg da virkelig ha ryddet opp etter dem. Jeg hadde ikke forsvart dem.

Jeg tenker at moren i dette tilfelle har problemer med å forholde seg til det som har skjedd, og derfor håndterer det dårlig.

Det er vanlig at folk som har problemer med å motta kritikk, går i forsvarsposisjon. Hun føler sikkert at hun har gjort en dårlig jobb som forelder, men vil ikke innrømme det for seg selv eller overnfor andre.

[Gjest Helene Harefrøken]

Det er jeg ikke heller:)

Synest ikke på noen måte at du trenger å ha kontakt med den "veninna". Tilgi er en ting, men man trenger ikke å ha kontakt for det.

[Gjest prust]

Jeg tenker mye på det samme, i forhold til det som skjedde mellom meg og min søster i vinter (vet ikke om du husker det).

Som søstre er det mye vanskeligere enn mellom to venninner.

Saken er at det virker som om hun er helt ferdig med det som skjedde, er glad og blid og ser ut til å sette pris på å være sammen med oss - mens jeg fortsatt er skeptisk, og på vakt, samtidig som jeg selvsagt egentlig ønsker å ha et kjempeflott nært forhold til min søster.

Jeg synes det er vanskelig å sette en strek over en konflikt som ikke er løst. Samtidig er det kanskje ikke rett av meg å holde fast på det vonde når den andre parten er ferdig med saken...

Vel - dette var mine tanker. Situasjonen kan sikkert ikke sammenliknes helt med din situasjon.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg tenker mye på det samme, i forhold til det som skjedde mellom meg og min søster i vinter (vet ikke om du husker det).

Som søstre er det mye vanskeligere enn mellom to venninner.

Saken er at det virker som om hun er helt ferdig med det som skjedde, er glad og blid og ser ut til å sette pris på å være sammen med oss - mens jeg fortsatt er skeptisk, og på vakt, samtidig som jeg selvsagt egentlig ønsker å ha et kjempeflott nært forhold til min søster.

Jeg synes det er vanskelig å sette en strek over en konflikt som ikke er løst. Samtidig er det kanskje ikke rett av meg å holde fast på det vonde når den andre parten er ferdig med saken...

Vel - dette var mine tanker. Situasjonen kan sikkert ikke sammenliknes helt med din situasjon.

Ja, jeg husker det. Det er forsaaelig at du er skeptisk, men ei soester er ei soester saa haaper det gaar seg til for dere. Det gjoer det nok:)