Colette

[hidi, the scorpion]

''Det er så trist med alle disse kattene som ikke blir tatt vare på, at jeg kan få lyst til og grine noen ganger:-/''

Selv om jeg ikke jobbet i flyktningeleire i Afrika, så må jeg si at jeg reagerer på slike utsagn. Set er som å høre en model på 40 kg klage over hvor tykk hun er.

Hvis du griner over noen katter som ikke blir "tatt vare på", hva gjør du da hvis du står ovenfor dette? (Det er et spørsmål.)

http://www.nettavisen.no/nyheter/article2877721.ece

For noe tull, Sør, man kan faktisk bry seg om mer enn èn ting! Det burde ikke være nødvendig for dyr å lide i Norge....!

Ingen barn i verden burde lide heller, og vi kan faktisk gjøre noe, ved å ta til oss fadderbarn!

[Sør]

For noe tull, Sør, man kan faktisk bry seg om mer enn èn ting! Det burde ikke være nødvendig for dyr å lide i Norge....!

Ingen barn i verden burde lide heller, og vi kan faktisk gjøre noe, ved å ta til oss fadderbarn!

Poenget er ikke om det er "nødvendig" at dyr lider, men at hvis man gråter over katter, hvordan reagerer man da på noe virkelig ille, som når et barn (eller hundrevis i Sudan) dør?

Det ryktes at da Marie Antoinette i Frankrike ble fortalt at "folket ikke hadde noe brød" (de sultet) svarte "jammen, kan de kan vel spise kake." (Og viste derved hvor lite hun forstod av at folk faktisk sultet.)

[Colette]

''Det er så trist med alle disse kattene som ikke blir tatt vare på, at jeg kan få lyst til og grine noen ganger:-/''

Selv om jeg ikke jobbet i flyktningeleire i Afrika, så må jeg si at jeg reagerer på slike utsagn. Set er som å høre en model på 40 kg klage over hvor tykk hun er.

Hvis du griner over noen katter som ikke blir "tatt vare på", hva gjør du da hvis du står ovenfor dette? (Det er et spørsmål.)

http://www.nettavisen.no/nyheter/article2877721.ece

Jeg er fortsatt ikke interessert i og diskutere med deg, dessverre. Og jeg vil gjerne få lov til å ha mine følelser i fred, uten at de skal overstyres av deg og dine meninger.

[Sør]

Jeg er fortsatt ikke interessert i og diskutere med deg, dessverre. Og jeg vil gjerne få lov til å ha mine følelser i fred, uten at de skal overstyres av deg og dine meninger.

Det er da ingen som har fjernet følelsene dine. :-)

[Colette]

Det er da ingen som har fjernet følelsene dine. :-)

De skal ikke være et formål for diskusjon her inne. Siden dette er en tråd på meldinger til meg -med en direkte forespørsel om kattehold, så trenger ikke du og kuppe denne tråden med en av kjepphestene dine.

[hidi, the scorpion]

Poenget er ikke om det er "nødvendig" at dyr lider, men at hvis man gråter over katter, hvordan reagerer man da på noe virkelig ille, som når et barn (eller hundrevis i Sudan) dør?

Det ryktes at da Marie Antoinette i Frankrike ble fortalt at "folket ikke hadde noe brød" (de sultet) svarte "jammen, kan de kan vel spise kake." (Og viste derved hvor lite hun forstod av at folk faktisk sultet.)

Tusenvis av barn dør hver dag:(

Men jeg må fremdeles ta vare på de dyrene jeg har tatt inn i mitt hjem, men jeg kan også ha fadderbarn:)

_Alle_ mennesker burde tenke på de fattige, men man skal ikke slutte å bry seg om dyr av den grunn!

Mennesker som bryr seg om hjelpesløse dyr, er sannsynligvis de som også tenker på de fattigste....

[hidi, the scorpion]

Jeg er fortsatt ikke interessert i og diskutere med deg, dessverre. Og jeg vil gjerne få lov til å ha mine følelser i fred, uten at de skal overstyres av deg og dine meninger.

Ta vare på katten du, Colette, noen bør bry seg;)

[Colette]

Tusenvis av barn dør hver dag:(

Men jeg må fremdeles ta vare på de dyrene jeg har tatt inn i mitt hjem, men jeg kan også ha fadderbarn:)

_Alle_ mennesker burde tenke på de fattige, men man skal ikke slutte å bry seg om dyr av den grunn!

Mennesker som bryr seg om hjelpesløse dyr, er sannsynligvis de som også tenker på de fattigste....

Hvis dere skal sette i gang en av deres endeløse diskusjoner her i denne tråden, så pass på og bytte overskrift i emnefeltet. Takk :-)

[Colette]

Ta vare på katten du, Colette, noen bør bry seg;)

Ja, det kommer jeg alltid til og gjøre:-)

[hidi, the scorpion]

Hvis dere skal sette i gang en av deres endeløse diskusjoner her i denne tråden, så pass på og bytte overskrift i emnefeltet. Takk :-)

Den er grei;))

[Sør]

Tusenvis av barn dør hver dag:(

Men jeg må fremdeles ta vare på de dyrene jeg har tatt inn i mitt hjem, men jeg kan også ha fadderbarn:)

_Alle_ mennesker burde tenke på de fattige, men man skal ikke slutte å bry seg om dyr av den grunn!

Mennesker som bryr seg om hjelpesløse dyr, er sannsynligvis de som også tenker på de fattigste....

Poenget var jo ikke hvem som passet på kattene (og om det var de samme), men hvis man reagerer så sterkt på en katt som lider, hvordan reagerer man da på noe alvorlig som når barn dør?

Sagt på en annen måte, hvis du hylskriker når du får flis i fingeren, hvordan skal du reagerer hvis du brekker lårhalsen?

Med vennlig hilsen

[Sør]

De skal ikke være et formål for diskusjon her inne. Siden dette er en tråd på meldinger til meg -med en direkte forespørsel om kattehold, så trenger ikke du og kuppe denne tråden med en av kjepphestene dine.

Ingen som ber deg diskutere! :-)

[Gjest svorsk]

''Det er så trist med alle disse kattene som ikke blir tatt vare på, at jeg kan få lyst til og grine noen ganger:-/''

Selv om jeg ikke jobbet i flyktningeleire i Afrika, så må jeg si at jeg reagerer på slike utsagn. Set er som å høre en model på 40 kg klage over hvor tykk hun er.

Hvis du griner over noen katter som ikke blir "tatt vare på", hva gjør du da hvis du står ovenfor dette? (Det er et spørsmål.)

http://www.nettavisen.no/nyheter/article2877721.ece

''Selv om jeg ikke jobbet i flyktningeleire i Afrika,''

Ja, det er bra du minner oss på at du har reist og jobber rundt omkring i verden, er det noen dager siden forrige gang nå.

[Gjest svorsk]

''Det er så trist med alle disse kattene som ikke blir tatt vare på, at jeg kan få lyst til og grine noen ganger:-/''

Selv om jeg ikke jobbet i flyktningeleire i Afrika, så må jeg si at jeg reagerer på slike utsagn. Set er som å høre en model på 40 kg klage over hvor tykk hun er.

Hvis du griner over noen katter som ikke blir "tatt vare på", hva gjør du da hvis du står ovenfor dette? (Det er et spørsmål.)

http://www.nettavisen.no/nyheter/article2877721.ece

''Hvis du griner over noen katter som ikke blir "tatt vare på", hva gjør du da hvis du står ovenfor dette?''

Det er helt naturlig å bli mer påvirket av noe rett utenfor ens egen stuedør. Katten kan en også gjøre noe for å hjelpe i dag, sult i Afrika blir en tydeligvis aldri kvitt.

[Gjest Nickløsheletia]

''Det er så trist med alle disse kattene som ikke blir tatt vare på, at jeg kan få lyst til og grine noen ganger:-/''

Selv om jeg ikke jobbet i flyktningeleire i Afrika, så må jeg si at jeg reagerer på slike utsagn. Set er som å høre en model på 40 kg klage over hvor tykk hun er.

Hvis du griner over noen katter som ikke blir "tatt vare på", hva gjør du da hvis du står ovenfor dette? (Det er et spørsmål.)

http://www.nettavisen.no/nyheter/article2877721.ece

Jeg forstår ikke at du gidder å reagere på at noen bryr seg om dyr, tar seg av dem og sørger over dem?

Selvsagt er det verre med de barna i linken du la ut. Jeg var i Sri Lanka i vinter og alle inntrykkene jeg fikk gjorde at jeg var utslitt etter ei uke.

Jeg har også opplevd en del vonde ting og sorg de siste årene, men man kan da ikke slutte å bry seg om de små ting man ser og har rundt seg i hverdagen.

Heldigvis har jeg fremdeles evnen til å bry meg om meg selv, sminke og pynte meg før jeg går ut av huset, holde meg i form, bry meg om en sulten katt, glede meg over vakre roser, gråte av en trist bok, passe på at hamsteren har rent bur og mat, glede meg over at den er frisk igjen etter at den skadet foten sin. Irritere meg over små filleting som at du ble utestengt.

Er det ikke bra at vi er slik laget og at vi ikke legger oss under dyna og gir opp?

[Sør]

Jeg forstår ikke at du gidder å reagere på at noen bryr seg om dyr, tar seg av dem og sørger over dem?

Selvsagt er det verre med de barna i linken du la ut. Jeg var i Sri Lanka i vinter og alle inntrykkene jeg fikk gjorde at jeg var utslitt etter ei uke.

Jeg har også opplevd en del vonde ting og sorg de siste årene, men man kan da ikke slutte å bry seg om de små ting man ser og har rundt seg i hverdagen.

Heldigvis har jeg fremdeles evnen til å bry meg om meg selv, sminke og pynte meg før jeg går ut av huset, holde meg i form, bry meg om en sulten katt, glede meg over vakre roser, gråte av en trist bok, passe på at hamsteren har rent bur og mat, glede meg over at den er frisk igjen etter at den skadet foten sin. Irritere meg over små filleting som at du ble utestengt.

Er det ikke bra at vi er slik laget og at vi ikke legger oss under dyna og gir opp?

''Jeg forstår ikke at du gidder å reagere på at noen bryr seg om dyr, tar seg av dem og sørger over dem?''

Det er jo "balansen" i dette som er vesentlig. Jeg mener selvsagt heller ikke at man skal være følelsesløs med mindre 3. verdenskrig skjer i bakhagen din, men poenget her var mer å ha en skala å spille på. Altså, som jeg skrev nedenfor, hvis du strigråter for en flis i fingeren, hvordan vil du da reagere/indikerer når du brekker foten? Hvilke emosjoner/ord bruker man da, hvis alt er oppbrukt?

Med vennlig hilsen

[Gjest Nickløsheletia]

''Jeg forstår ikke at du gidder å reagere på at noen bryr seg om dyr, tar seg av dem og sørger over dem?''

Det er jo "balansen" i dette som er vesentlig. Jeg mener selvsagt heller ikke at man skal være følelsesløs med mindre 3. verdenskrig skjer i bakhagen din, men poenget her var mer å ha en skala å spille på. Altså, som jeg skrev nedenfor, hvis du strigråter for en flis i fingeren, hvordan vil du da reagere/indikerer når du brekker foten? Hvilke emosjoner/ord bruker man da, hvis alt er oppbrukt?

Med vennlig hilsen

Det vil være individuelt. Jeg synes du bør akseptere at vi kan sørge over forskjellige ting. Jeg ville ikke ha reagert så mye over en for meg fremmed katt som Colette. Det er ikke plass i hodet mitt til å sørge over en fremmed katt, men katter og andre dyr trenger slike som Colette.

Du kan snu litt på det. Hvis du greier å provoseres over at noen er snille med og bryr seg om dyr, da har du lite å tenke på.

[Sør]

Det vil være individuelt. Jeg synes du bør akseptere at vi kan sørge over forskjellige ting. Jeg ville ikke ha reagert så mye over en for meg fremmed katt som Colette. Det er ikke plass i hodet mitt til å sørge over en fremmed katt, men katter og andre dyr trenger slike som Colette.

Du kan snu litt på det. Hvis du greier å provoseres over at noen er snille med og bryr seg om dyr, da har du lite å tenke på.

Jeg har ikke blitt provosert over det du skriver.

Jeg er mer bekymret for personene, fordi jeg har sett slike personer reagere når de ser "verden utenfor". En kom inn døren min i Rio, satt seg ned på gulvet, gråt og var stum av å ha sett favelane.

Med vennlig hilsen

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg har ikke blitt provosert over det du skriver.

Jeg er mer bekymret for personene, fordi jeg har sett slike personer reagere når de ser "verden utenfor". En kom inn døren min i Rio, satt seg ned på gulvet, gråt og var stum av å ha sett favelane.

Med vennlig hilsen

Jeg tror ikke du behøver å bekymre deg for Colette. Jeg tror hun fint greier å passe på seg selv.

[Sør]

Jeg tror ikke du behøver å bekymre deg for Colette. Jeg tror hun fint greier å passe på seg selv.

Nåja, svaret var mer en generell betraktning, og om å ha rekkevidde.

:-)

Med vennlig hilsen