spiseforstyrret i det store utland

[sukat]

Hei !

Jeg har hatt bulimi i snart 4 ar.

Dro fra psykologen og alt det trygge i Norge for a prove a starte studier i medisin pa plassene NTNU har i utlandet denne hosten.

Na er jeg da redd og ensom at jeg holder pa a bli gal. Har allerede 'sprukket' hva gjelder bulimien. Er redd for a ende opp ensom pa en hybel her med bulimien som eneste kjente.

Jeg skulle kanskje ikke dratt hit sa tidlig i behandlingsoyemed, men har allerede fyllt 24, og ville gjore noe i livet mitt jeg ogsa, ikke bare vare pasient.

Og na er jeg for stolt til a reise hjem igjen.

Jeg har problemer med a slippe mennesker inn pa meg, det er ikke en fordel nar man er ensom i et fremmed land!

Sann! Det var bare det jeg ville si, problemet mitt er herved pa internet. Hva sier du til dette ? Bor jeg reise tilbake ?

Hilsen jente, 24 ar.

(kan dessvere ikke skrive de norske vokalene, men du skjonner vel sammenhengen...)

[frosken]

Hei!

Synes ikke det er så rart at du reagerer med "tilbakefall" når du kommer i helt nye omgivelser. Å starte på et studium i utlandet er ganske krevende - og jeg antar at mange sliter de første månedene. Klart du blir skremt av at gamle symptomer dukker opp - men her gjelder det vel å ha litt "is i magen". Selv om du har kastet opp noen ganger, trenger ikke det bety at du skal fortsette med det - eller at det skal forverre seg.

Det som blir viktig er at du jobber med å få det mest mulig OK på studiestedet. Vet ikke om det er vanlig å danne kollokvier der du er - men det å ha noen å lese sammen med/diskutere stoffet med kan være til stor hjelp både faglig og sosialt. For å bli kjent med noen kan du kanskje melde deg inn i en eller annen studentforening - evt. en eller annen idrettsaktivitet. Bruk de muligheter som er til å få litt flere mennesker som du i det minste er "på hils" med i løpet av dagen. Gradvis vil du da kunne føle deg litt mindre ensom.

Kanskje du kan få en avtale med din tidligere psykolog i Norge om å ringe en gang i blant. Kanskje vil det hjelpe deg bare å snakke litt med vedkommende? Dessuten bør du som nhd sier kontakte helsetjenesten på studiestedet. Studenter som sliter er dessverre ganske så vanlig...

Tror at det er svært vanlig å for folk med SF å reagere med tilbakefall ved større påkjenninger. Å overspise og kaste opp kan jo sammenlignes med et rusmiddel. Det hjelper der og da - men så blir i hvertfall selvforakten større etterpå... Prøv å lete etter andre måter å avreagere på - og aksepter at det kan ta litt tid før du trives i din nye tilværelse.

Lykke til med studiene - og fortsett å skrive her hvis det er til nytte for deg:-)

[Sør]

Hei Sukat,

Jeg har også studert i utlandet, så jeg kjenner litt av situasjonen med sykdom.

Frosken skriver mye fint, og jeg likte særlig idéen om å fortsette med samme psyk per telefon. (Jeg vet ikke hvor du studerer, men hvis det er i Europa er det ikke så dyrt å ringe. Og hvis alternativet er avbrutte studier, er de telefonsamtalene "nesten gratis"!)

Men ikke glem at de faktisk har et helsevesen med psykologer der du er også. Ta kontakt med student unionen som helt sikkert har mye hjelp å tilby.

Og husk også at "de fleste" reagerer når de kommer alene til det store utland. Det går over, og det blir bedre. Ikke isoler deg,

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen

[ich]

Hei sukat, innlegget ditt falt litt ut i min, og andres opphisselse over svaret du fikk av Dahl.

Jeg vet ingenting om bulimi, hvertfall ikke nok til å gi deg noen andre råd enn at du trenger å få time hos noen som kan snakke med deg og gi deg hjelp. Det er flott at du ønsker å utdanne deg og at du har turt å reise til utlandet, for å bli der trenger du hjelp. Skaff deg hjelp nå, og finn gjerne en støttegruppe for bulimikere, dem finnes det mange av - DET vet jeg.

Lykke til!

[Gjest Christian Anker, spesialist i allmennmed]

Det er positivt at du tar initiativ og styringen i livet ditt. Når man sliter med bulimi, blir det jo gjerne maten som kontrollerer hverdagen.

I første omgang synes jeg du skal kontakte hjelpeapparatet i Norge og søke råd hos de som kjenner deg.

Det finnes støtteforeninger i Norge som kanskje også kan være til hjelp f.eks.

Interessegruppa for kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS)

Dronningens gate 25

0154 Oslo

Telefon: 22 42 22 22

Internett: www.iks.no

Anorexia/Bulimia Foreningen

Lars Hilles gate 17

5008 Bergen

Telefon: 55 32 62 60

Til slutt en liten tanke:

Er medisin det rette studiet hvis du føler det er vanskelig å slippe mennesker inn på deg?

Vennlig hilsen

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg hadde et innlegg på denne tråden skrevet lørdag kveld.

Innlegget baserte seg på en kognitiv behandlingstilnærming fra USA utviklet av en av de mest fremtredende forskere og behandlere på Østkysten. Denne behandlingen har dokumentert sin effekt på lidelsen.

Jeg valgte å legge inn del 1 av dette innlegget like før jeg annonserte en liten ukes fravær. Dette fordi innholdet kunne oppfattes provoserende, og jeg mente det var riktig at dere kunne tenke litt over innholdet en ukes tid før jeg kunne gå videre.

Nå ser jeg at mitt svar er slettet. Dette tar jeg som tegn på at det vurderes at brukerne ikke er modne for denne alternative måten å se bulimi på. Jeg dropper derfor videre planer om å skrive del 2 og 3 vedr. denne tilnærmingen.

Som replikker til mitt svar kom det inn en del uriktige påstander. Disse vil jeg ta opp og kommentere når jeg returnerer til Norge.

[Gjest HVictoria]

Jeg hadde et innlegg på denne tråden skrevet lørdag kveld.

Innlegget baserte seg på en kognitiv behandlingstilnærming fra USA utviklet av en av de mest fremtredende forskere og behandlere på Østkysten. Denne behandlingen har dokumentert sin effekt på lidelsen.

Jeg valgte å legge inn del 1 av dette innlegget like før jeg annonserte en liten ukes fravær. Dette fordi innholdet kunne oppfattes provoserende, og jeg mente det var riktig at dere kunne tenke litt over innholdet en ukes tid før jeg kunne gå videre.

Nå ser jeg at mitt svar er slettet. Dette tar jeg som tegn på at det vurderes at brukerne ikke er modne for denne alternative måten å se bulimi på. Jeg dropper derfor videre planer om å skrive del 2 og 3 vedr. denne tilnærmingen.

Som replikker til mitt svar kom det inn en del uriktige påstander. Disse vil jeg ta opp og kommentere når jeg returnerer til Norge.

Nei, det kan godt hende vikk ikke er modne nok, Nils Håvard.

det er lettere - og et veljent fenomen - å legge ansvaret over på pasienter.

Nå går ikke vi i behandling hos deg, kanskje det er derfor vi ikke skjønte at du pluselig begynte å behandle oss?

Vi har varierende grad av modenhet her inne, det er så. Men et tegn på modenhet er å kunne kommunisere på et nivå som vi vet mottager kan forstå. Kanskje du skulle ha tatt deg tid til å formidle noe av intensjonen din bak innlegget?

Vi har også ulikt kunnskapsnivå,vi som leser.

Det innebærer, som du vel vet, at vi tolker utsagnene dine forskjellig. Kanskje du burde tenke på det, neste gang du skriver?

Jeg har full forståelse for at jobben som "nett-psykiater" ikke er lett....og at kvalifikasjonene bør stå i stil med kravene som stilles.

[thinkerbell]

Nei, det kan godt hende vikk ikke er modne nok, Nils Håvard.

det er lettere - og et veljent fenomen - å legge ansvaret over på pasienter.

Nå går ikke vi i behandling hos deg, kanskje det er derfor vi ikke skjønte at du pluselig begynte å behandle oss?

Vi har varierende grad av modenhet her inne, det er så. Men et tegn på modenhet er å kunne kommunisere på et nivå som vi vet mottager kan forstå. Kanskje du skulle ha tatt deg tid til å formidle noe av intensjonen din bak innlegget?

Vi har også ulikt kunnskapsnivå,vi som leser.

Det innebærer, som du vel vet, at vi tolker utsagnene dine forskjellig. Kanskje du burde tenke på det, neste gang du skriver?

Jeg har full forståelse for at jobben som "nett-psykiater" ikke er lett....og at kvalifikasjonene bør stå i stil med kravene som stilles.

*applaus*

glimrende innlegg

klem

bella

[thinkerbell]

Jeg hadde et innlegg på denne tråden skrevet lørdag kveld.

Innlegget baserte seg på en kognitiv behandlingstilnærming fra USA utviklet av en av de mest fremtredende forskere og behandlere på Østkysten. Denne behandlingen har dokumentert sin effekt på lidelsen.

Jeg valgte å legge inn del 1 av dette innlegget like før jeg annonserte en liten ukes fravær. Dette fordi innholdet kunne oppfattes provoserende, og jeg mente det var riktig at dere kunne tenke litt over innholdet en ukes tid før jeg kunne gå videre.

Nå ser jeg at mitt svar er slettet. Dette tar jeg som tegn på at det vurderes at brukerne ikke er modne for denne alternative måten å se bulimi på. Jeg dropper derfor videre planer om å skrive del 2 og 3 vedr. denne tilnærmingen.

Som replikker til mitt svar kom det inn en del uriktige påstander. Disse vil jeg ta opp og kommentere når jeg returnerer til Norge.

så eplekjekk du var nå...

[Gjest Jammen]

Jeg hadde et innlegg på denne tråden skrevet lørdag kveld.

Innlegget baserte seg på en kognitiv behandlingstilnærming fra USA utviklet av en av de mest fremtredende forskere og behandlere på Østkysten. Denne behandlingen har dokumentert sin effekt på lidelsen.

Jeg valgte å legge inn del 1 av dette innlegget like før jeg annonserte en liten ukes fravær. Dette fordi innholdet kunne oppfattes provoserende, og jeg mente det var riktig at dere kunne tenke litt over innholdet en ukes tid før jeg kunne gå videre.

Nå ser jeg at mitt svar er slettet. Dette tar jeg som tegn på at det vurderes at brukerne ikke er modne for denne alternative måten å se bulimi på. Jeg dropper derfor videre planer om å skrive del 2 og 3 vedr. denne tilnærmingen.

Som replikker til mitt svar kom det inn en del uriktige påstander. Disse vil jeg ta opp og kommentere når jeg returnerer til Norge.

Jeg vil gjerne lese del 2 og 3. Kan du ikke legge dem ut likevel. Folk kan jo la vær å lese det dersom du sier at det er det som kommer. Evnt. hvor ellers kan jeg finne informasjon om dette?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil gjerne lese del 2 og 3. Kan du ikke legge dem ut likevel. Folk kan jo la vær å lese det dersom du sier at det er det som kommer. Evnt. hvor ellers kan jeg finne informasjon om dette?

Du kan sende meg en mail på [email protected] så skal jeg beskrive det i en svarmail til deg.

Siden dette kun er en beskrivelse av et behandlingsopplegg, og ikke en slags form for konsultasjon, kan slik informasjonsutveksling skje per mail.

[Gjest OliviaDepasse]

Jeg hadde et innlegg på denne tråden skrevet lørdag kveld.

Innlegget baserte seg på en kognitiv behandlingstilnærming fra USA utviklet av en av de mest fremtredende forskere og behandlere på Østkysten. Denne behandlingen har dokumentert sin effekt på lidelsen.

Jeg valgte å legge inn del 1 av dette innlegget like før jeg annonserte en liten ukes fravær. Dette fordi innholdet kunne oppfattes provoserende, og jeg mente det var riktig at dere kunne tenke litt over innholdet en ukes tid før jeg kunne gå videre.

Nå ser jeg at mitt svar er slettet. Dette tar jeg som tegn på at det vurderes at brukerne ikke er modne for denne alternative måten å se bulimi på. Jeg dropper derfor videre planer om å skrive del 2 og 3 vedr. denne tilnærmingen.

Som replikker til mitt svar kom det inn en del uriktige påstander. Disse vil jeg ta opp og kommentere når jeg returnerer til Norge.

Jeg kan godt skrive del 2 og 3 jeg, men det tror jeg neppe hadde passet ;-)

Jeg er ikke anorektisk eller strir med bulemi, et sted får da jaggu grensa gå for meg også.

Fint du ga ut di mailadresse, men ifølge regelverket er vel ikke det helt ok?

Du er vel ikke som andre psykologer og takk for det:-)