er typen min utro eller er det meg som er paranoid?

[Gjest Girl_23]

Jeg er ei jente som har en veldig levende fantasi og jeg kan vel leve meg inn i det meste jeg tenker på.

Problemet mitt er at jeg er veldig usikker, har lett for å leve meg inn i dagdrømmer som jeg nesten tilslutt tror på, er ekstremt pessimistisk og livredd for å bli såret på noen måte. Har også veldig vanskeligheter med å stole folk, spesielt menn. Kommer vel kanskje av at faren min er alkoholiker og jeg har opplevd mye utrygghet der i gården.

Problemet mitt er at jeg tror typen min er utro. På en måte jeg er kjempesikker på at han er det, på den andre siden er kjempesikker på at han IKKE er det.

Vi har hatt mange konfrontasjoner på området hvor jeg er redd han ikke er glad i meg lenger, hvor jeg får panikkanfall der jeg gjør det slutt - som oftest av ingen VIRKELIG grunn.

Og han er såvisst kjempeglad i meg og er enormt forståelsesfull og sier han aldri vil forlate meg uansett hva som skjer.

Grunnene til at jeg tror han er utro er kanskje ganske dårlige, men de er såvisst nok virkelige for meg.

1) Han har ikke særlig behovet for sex. Han sier han er så sliten i ukene at han orker ikke. Men i helgene våkner han til og vi har sex to ganger til uken. Han sier han ikke har så stor seksualdrift, jeg til gjengjeld har ganske stor.

Jeg vet lissom ikke om det er normalt å sex 2 ganger i uken fordi eksen min og jeg hadde det nesten hver dag. Derfor har jeg lissom trodd at han har fått sex andre steder. Men poenget er at han er nesten aldri noen sted. Og vi jobber sammen så det går ikke ann at han kan ha noen på jobben pga av at han har en ganske stressendes jobb.

De få gangene han er ute hele dagen har jeg bevis på at han enten er hjemme hos foreldrene eller er sammen med kompiser (som har kom innom hver gang de skal noen sted så jeg vet at han er med dem), hvis han går til byen i 2 timer så har jeg også bevis på det, da han har kjøpt de tingene han skal kjøpe.

2) Han er veldig utadvendt og jentene liker han godt. Han har mange jentevenner som skriver sms osv... og enkelte ganger når jeg har spurt han om han har fått beskjeder så sier han nei, mens jeg sjekker etterpå og da har han fått det. Beskjedene er helt normale venne beskjeder av jenter jeg vet hvem er osv. Men paranoid og pessimistisk som jeg kan være så plutselig får jeg for meg alt (hvorfor løy han og sa at han ikke hadde fått beskjed?...logikk kan jo være at han rett og slett har glemt det eller at det ikke er viktig nok til å nevne...men siden jeg er så negativ av meg så får jeg ikke det til å stemme).

Jeg har til og med konfrontert han med muligheten om utroskap og da har han sagt at han har samvittigheten ren og kan forsikre meg på det sterkeste at det er han ikke. Han sier han ingen grunn til det og han kunne aldri gjort det mot meg. Men jeg er redd lissom at han lyver til meg, han bare sier det for å skjule det. Hvorfor jeg tror det vet jeg ikke, det kommer vel av at jeg ikke klarer å stole på noen særlig godt. Han ble så klart såret av at jeg sa noe sånt, men sier at han forstår at det kommer av den sterke redselen min for å bli såret, av panikkanfallet mitt.

Jeg synes det er rart at han er så vanvittig forståelses full. ER folk flest det når de elsker noen? Kan man tåle at kjæresten ikke klarer å stole på en 100%, at kjæresten får panikkanfall som ikke ligner grisen? Vi har vært sammen i 1år og 6 mnd.

Jeg blir snart sprø av å tenke på slike ting, jeg trenger noen som kan forsikre meg om at sex 2 ganger i uken faktisk er normalt, at jeg har ingen grunn til å tro at han er utro. At det er bare usikkerheten min som slår inn osv...for alt dette vet jeg mer eller mindre. Men jeg klarer ikke å slå det bort..jeg gnages ihjel av negativiteten min, av usikkerheten min, av min redsel av å bli forlatt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre - jeg er så paranoid på dette området av hver minste uvanlige ting slår inn på meg.

Kan noen gi meg noe råd? Ikke si at jeg evt må forlate typen min eller noe sånt for jeg elsker han for mye.

BÅde jeg og han vil dele et liv sammen og han sier at jeg er den som han vil gifte seg med og stifte familie og slikt.

Hvilke bevis er det mulig å få for at jeg kan se om han er evt utro!?

[Gjest beibi1]

Etter det du skriver er det ingen grunn til å tro at han er utro, men at han kan bli lei deg og ditt mas er det ingen tvil om. Du trenger nok hjlpe til å takle denne sjalusien din, for den er ikke normal. Spør legen din om han kan henvise deg til noen familieterapeut eller lignende før du ødelgger typen din med sjalusien din.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Disse spørsmålene er nesten alltid vanskelig å svare på, men ikke denne gangen: Jeg er sikker på at typen din ikke er utro.

Men han gjør en feil som svært mange med sjalu partner gjør: Han tier om eller benekter uskyldige ting, som disse SMSene, fordi han ikke orker all utspørringen og all mistenksomheten som følger med. Når du så oppdager hans små, hvite løgner, blir du mer mistenksom: Hvorfor lyver han dersom det hele er uskyldig? Nettopp dette siste bør dere snakke alvorlig sammen om.

[Gjest (Anonymous)]

Kjære deg!

Jeg skjønner godt at du har det vondt pga usikkerheten din. Dette med om et menneske er utro er veldig vanskelig å svare på. Alle kan være utro. Trenger ikke finnes klare tegn på det engang. Men en ting er sikkert: sjansen for utroskap er myyye større i et forhold der en ikke har det bra sammen. At det finnes trygghet i forholdet tror jeg er alfa og omega for at en skal ha det godt sammen. Og da minsker sjansen for utroskap. Jeg kjenner meg litt igjen i måten du har det på. Og jeg har hatt en god oppvekst, så jeg tror ikke det er der det ligger...

Men jeg vet av egen erfaring at en må "jobbe" med seg selv for å overkomme denne usikkerheten ( sjalusien) Det er en prosess, men det er viktig.

Jeg føler meg ennå "litt usikker" på min mann, og vi har vært gift i 12 år og har 4 barn sammen!!! Vi har hatt mange konfrontasjoner om dette opp igjennom årene, og jeg VET at er det en ting som kan ødelegge et forhold, så er det mistenksomhet og sjalusi.

Jeg håper for din del at du klarer å komme over denne usikkerheten din overfor typen din fordi den er veldig destruktiv for dere begge. Når du kjenner at usikkerheten tar overhånd, prøv å tenke positivt og realistisk i stede. og ta et oppgjør med deg selv, ikke ham.

Ellers så må jeg si at jeg hadde heller ikke likt å finne meldinger på mobilen fra jenter som han ikke fortalte meg om. Men på den andre siden: Det er fort gjort å slette meldinga med en gang, så hvis han hadde hatt noe å skjule så hadde du nok ikke funnet meldinga der!

Lykke til videre :-)