Kan en ha angst uten å vite hvorfor en er redd?

[Gjest profile]

Hei,

Grunner litt på det spørsmålet, om en alltid vet hvorfor en er redd når en er engstelig. Jeg kan ikke helt skjønne det. Angst er jo en følelse og blir generert av et annet system i hjernen enn bevisst tenkning. Det er jo forsåvidt greit, men så registerer jeg at terapauter som driver med kognitiv terapi er veldig opptatt av tankene rundt angsten. Men hvor mye kan tankene påvirke følelsen av angst?

F.eks. for å ta noe "enkelt" som en er redd for edderkopper, vet personen som er engstelig for edderkopper hvorfor vedkommende er det? Kan personen si at det er redsel for smerten ved å bli bitt, å dø av giften, eller noe annet?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Som behandler treffer en ikke sjelden personer som ikke aner hvorfor de har angst eller hva de er redde for. Etterhvert får en imidlertid tak i dette i terapien.

Det er teorier om at det er noen få fobier som de fleste mennesker er født med: Edderkopper, slanger, høyder og bråe,skarpe lyder. For meg høres det troverdig ut at de mennesker som har gener som holder dem borte fra slanger, edderkopper og stup har en større mulighet for å bli selektert til overlevelse og forplantning enn de som ikke har disse genene.

[Gjest profile]

Som behandler treffer en ikke sjelden personer som ikke aner hvorfor de har angst eller hva de er redde for. Etterhvert får en imidlertid tak i dette i terapien.

Det er teorier om at det er noen få fobier som de fleste mennesker er født med: Edderkopper, slanger, høyder og bråe,skarpe lyder. For meg høres det troverdig ut at de mennesker som har gener som holder dem borte fra slanger, edderkopper og stup har en større mulighet for å bli selektert til overlevelse og forplantning enn de som ikke har disse genene.

Men er det det de er engstelig for eller bare finner de på noe for å rasjonalisere det?

Hva er det forresten angsten for de skarpe lydene skal være godt for?

[Gjest Nickløsheletia]

Som behandler treffer en ikke sjelden personer som ikke aner hvorfor de har angst eller hva de er redde for. Etterhvert får en imidlertid tak i dette i terapien.

Det er teorier om at det er noen få fobier som de fleste mennesker er født med: Edderkopper, slanger, høyder og bråe,skarpe lyder. For meg høres det troverdig ut at de mennesker som har gener som holder dem borte fra slanger, edderkopper og stup har en større mulighet for å bli selektert til overlevelse og forplantning enn de som ikke har disse genene.

''For meg høres det troverdig ut at de mennesker som har gener som holder dem borte fra slanger, edderkopper og stup har en større mulighet for å bli selektert til overlevelse og forplantning enn de som ikke har disse genene''

Mens de som har gener for å ville sove med isbjørner, fører menneskeheten fremover.

Edder kopper er tross alt litt verre. Man lærer så mangt her på dol:-)

[Gjest Nerda]

Men er det det de er engstelig for eller bare finner de på noe for å rasjonalisere det?

Hva er det forresten angsten for de skarpe lydene skal være godt for?

Skarpe lyder kan bety fare - f.eks. et rovdyr som kommer dundrende. NHD's tanke tror jeg er at noe som i dag blir plagsome fobier en gang i fortida (urmenneskene) var naturlige "angster" - nermest instinkter. Jeg ser jo hjemme hos foreldrene mine at pus er livredd hageslangen! Hvis vi originerer fra afrika, ville det være helt naturlig å ha angst for slanger. Er man uheldig kan de kverke en. Giftige edderkopper får tankene mine til Australia, kan jo tenkes at det kommer fra urmenneskene der.

Samtidig lærer vi en del tror jeg. Edderkoppene her i landet er jo ikke farlige, men pene dyr som innbyr til beundring er de jo ikke. Personlig synes jeg de er litt fascinerende, men jeg funderer noen ganger på om jeg hadde følt det sånn om jeg ikke hadde vært født med dårlig syn. Husker nemlig at det nermest var "in" blant jentene i klassen min på barneskolen å bli hysterisk om de så en edderkopp. Jeg ble jo ikke så påvirket av det selv, for jeg fikk ikke øye på de små fille-edderkoppene. Men faren min viste meg edderkopper som noe ufarlig husker jeg .

Slanger kan jo også virke frastøtende der de åler seg i vei uten lemmer, potensielt farlige enten med gift eller som konstriktorer.

En litt snurrig sak er at jeg noen ganger er innom Oslo reptilpark, fordi jeg har en fascinasjon for disse dyrene hehe. Der sier de konsekvent at de som er redde når det kommer barnehager på besøk, er de voksne. Ingen regel uten unntak, men de sier at barna synes det er spennende og gøy å få holde en liten slange. Så et intervju om det på tv også en gan for lengesiden, en søt liten gutt som ivrig fortalte om at han hadde holdt en liten slange. Han smilte bredt og sa nei da reporteren spurte om det var skummelt.

Selvsagt ikke regler uten unntak. Jeg synes høyder er ubehagelig dersom jeg ikke føler at jeg står trygt eller er sikret godt dersom jeg prøver meg på å klatre. Jeg har litt flyskrekk - fordi det føles naturstridig å fly. Jeg tenker stort sett at den dere redningsvesten de demonstrer ikke hjelper stort om man styrter. Likevel må jeg alltid kjenne etter at den ligger under setet når jeg setter meg i et fly ;-). Brå, skarpe lyder skvetter jeg av og merker en viss aktivering av kroppen - at jeg kommer mer på allerten. Om man er litt ukonsentrert og det kommer en bil man ikke merker, og sjåføren er fornuftig nok til å tute, så vil man automatisk komme seg i sikkerhet på fortauet. Fight or fight responsen er jo en av våre grunnegenskaper, uten den tror jeg ikke vi hadde vært noe Homo Sapiens. Men i våre dager kan det fyre av på feil sted, man forstår det ikke selv og det gir enda mer angst. Jeg skjønte heller ikke hvorfor jeg hadde både generell angst og panikkangst, før jeg fant ut i terapi at det handlet om endringer i livet, tanker jeg sleit med i forhold til visse andre saker. Men som NHD sier, så måtte også jeg i terapi for å finne roten til angsten.

Det er jo også vanlig å få mange tanker som kretser rundt angsten i seg selv. Slik som "Hva er jeg redd for nå?" "Det anfallet var så grusomt, tenk om det skjer i gjen!" "Hvorfor er det så ubehagelig" "Jeg har angst, jeg har angst, jeg har angst....det er ekkelt....jeg skjønner ikke noe.....hjelp kanskje jeg ikke klarer å komme ut av det" Automatiske tanker; det er lett å utvikle en agst for angsten. Terapi er derfor veldig viktig, og absolutt mest effektiv om den settes i gang før angstkloa har gravd seg for dypt. Siden det er nevrokjemi inni bildet, har også mange som sliter med angst nytte av f.eks. SSRI. For noen er det beroligende i seg selv å ha en liten pakke Sobril eller Vival i skapet, som man kan ta om det blir for intenst. Men det bør alltid kombineres med terapi.

Mye skriving fra meg dette, men eg synes det er et interessant tema.

[Gjest EUPF58]

''For meg høres det troverdig ut at de mennesker som har gener som holder dem borte fra slanger, edderkopper og stup har en større mulighet for å bli selektert til overlevelse og forplantning enn de som ikke har disse genene''

Mens de som har gener for å ville sove med isbjørner, fører menneskeheten fremover.

Edder kopper er tross alt litt verre. Man lærer så mangt her på dol:-)

Nickløsheletia:Hvis du hadde ett mistemål av intelligens og også kanskje leste mellom linjene ville du forstå hva legen mener,man MÅ ikke kverulere på alt mulig heller da.

For å si det på en måte du også forstår:Har man gener for å gjøre farlige ting,vil man kanskje ikke overleve og føre genene videre.

[Gjest EUPF58]

Skarpe lyder kan bety fare - f.eks. et rovdyr som kommer dundrende. NHD's tanke tror jeg er at noe som i dag blir plagsome fobier en gang i fortida (urmenneskene) var naturlige "angster" - nermest instinkter. Jeg ser jo hjemme hos foreldrene mine at pus er livredd hageslangen! Hvis vi originerer fra afrika, ville det være helt naturlig å ha angst for slanger. Er man uheldig kan de kverke en. Giftige edderkopper får tankene mine til Australia, kan jo tenkes at det kommer fra urmenneskene der.

Samtidig lærer vi en del tror jeg. Edderkoppene her i landet er jo ikke farlige, men pene dyr som innbyr til beundring er de jo ikke. Personlig synes jeg de er litt fascinerende, men jeg funderer noen ganger på om jeg hadde følt det sånn om jeg ikke hadde vært født med dårlig syn. Husker nemlig at det nermest var "in" blant jentene i klassen min på barneskolen å bli hysterisk om de så en edderkopp. Jeg ble jo ikke så påvirket av det selv, for jeg fikk ikke øye på de små fille-edderkoppene. Men faren min viste meg edderkopper som noe ufarlig husker jeg .

Slanger kan jo også virke frastøtende der de åler seg i vei uten lemmer, potensielt farlige enten med gift eller som konstriktorer.

En litt snurrig sak er at jeg noen ganger er innom Oslo reptilpark, fordi jeg har en fascinasjon for disse dyrene hehe. Der sier de konsekvent at de som er redde når det kommer barnehager på besøk, er de voksne. Ingen regel uten unntak, men de sier at barna synes det er spennende og gøy å få holde en liten slange. Så et intervju om det på tv også en gan for lengesiden, en søt liten gutt som ivrig fortalte om at han hadde holdt en liten slange. Han smilte bredt og sa nei da reporteren spurte om det var skummelt.

Selvsagt ikke regler uten unntak. Jeg synes høyder er ubehagelig dersom jeg ikke føler at jeg står trygt eller er sikret godt dersom jeg prøver meg på å klatre. Jeg har litt flyskrekk - fordi det føles naturstridig å fly. Jeg tenker stort sett at den dere redningsvesten de demonstrer ikke hjelper stort om man styrter. Likevel må jeg alltid kjenne etter at den ligger under setet når jeg setter meg i et fly ;-). Brå, skarpe lyder skvetter jeg av og merker en viss aktivering av kroppen - at jeg kommer mer på allerten. Om man er litt ukonsentrert og det kommer en bil man ikke merker, og sjåføren er fornuftig nok til å tute, så vil man automatisk komme seg i sikkerhet på fortauet. Fight or fight responsen er jo en av våre grunnegenskaper, uten den tror jeg ikke vi hadde vært noe Homo Sapiens. Men i våre dager kan det fyre av på feil sted, man forstår det ikke selv og det gir enda mer angst. Jeg skjønte heller ikke hvorfor jeg hadde både generell angst og panikkangst, før jeg fant ut i terapi at det handlet om endringer i livet, tanker jeg sleit med i forhold til visse andre saker. Men som NHD sier, så måtte også jeg i terapi for å finne roten til angsten.

Det er jo også vanlig å få mange tanker som kretser rundt angsten i seg selv. Slik som "Hva er jeg redd for nå?" "Det anfallet var så grusomt, tenk om det skjer i gjen!" "Hvorfor er det så ubehagelig" "Jeg har angst, jeg har angst, jeg har angst....det er ekkelt....jeg skjønner ikke noe.....hjelp kanskje jeg ikke klarer å komme ut av det" Automatiske tanker; det er lett å utvikle en agst for angsten. Terapi er derfor veldig viktig, og absolutt mest effektiv om den settes i gang før angstkloa har gravd seg for dypt. Siden det er nevrokjemi inni bildet, har også mange som sliter med angst nytte av f.eks. SSRI. For noen er det beroligende i seg selv å ha en liten pakke Sobril eller Vival i skapet, som man kan ta om det blir for intenst. Men det bør alltid kombineres med terapi.

Mye skriving fra meg dette, men eg synes det er et interessant tema.

Den vanligste angst typen er "generalisert angst".Man er "dritredd" men vet ikke hvorfor.Er man redd for at mennesker vil skade deg,heter det redsel.

[Gjest Nickløsheletia]

Nickløsheletia:Hvis du hadde ett mistemål av intelligens og også kanskje leste mellom linjene ville du forstå hva legen mener,man MÅ ikke kverulere på alt mulig heller da.

For å si det på en måte du også forstår:Har man gener for å gjøre farlige ting,vil man kanskje ikke overleve og føre genene videre.

''Hvis du hadde ett mistemål av intelligens og også kanskje leste mellom linjene ville du forstå hva legen mener''

Nei, jeg er helt sikkert ikke en av de glupeste i befolkningen, men inteligensen var høy nok til å forstå hva han mente:-)

''man MÅ ikke kverulere på alt mulig heller da''

Enig i det og legg merke til smilefjeset. Jeg er _ikke_ ute etter å kverulere:-)

''For å si det på en måte du også forstår:Har man gener for å gjøre farlige ting,vil man kanskje ikke overleve og føre genene''

Jeg forsto det EUFP58. Det er ikke så lenge siden vi hadde en isbjørdiskusjon her, skjønner du og den tråden har nok ikke du lest:-)

Ellers er jeg helt enig i at det kan være lurt å holde seg unna farlige ting. Norske edderkopper er nok ikke noe jeg anser som en stor trussel:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Den vanligste angst typen er "generalisert angst".Man er "dritredd" men vet ikke hvorfor.Er man redd for at mennesker vil skade deg,heter det redsel.

''Den vanligste angst typen er "generalisert angst".Man er "dritredd" men vet ikke hvorfor.''

Dette er ikke korrekt. Den vanligste typen angst er sosial fobi. De som har generalisert angstlidelse - GAD- vet sgs alltid hva de er redde for.

[Gjest EUPF58]

''Hvis du hadde ett mistemål av intelligens og også kanskje leste mellom linjene ville du forstå hva legen mener''

Nei, jeg er helt sikkert ikke en av de glupeste i befolkningen, men inteligensen var høy nok til å forstå hva han mente:-)

''man MÅ ikke kverulere på alt mulig heller da''

Enig i det og legg merke til smilefjeset. Jeg er _ikke_ ute etter å kverulere:-)

''For å si det på en måte du også forstår:Har man gener for å gjøre farlige ting,vil man kanskje ikke overleve og føre genene''

Jeg forsto det EUFP58. Det er ikke så lenge siden vi hadde en isbjørdiskusjon her, skjønner du og den tråden har nok ikke du lest:-)

Ellers er jeg helt enig i at det kan være lurt å holde seg unna farlige ting. Norske edderkopper er nok ikke noe jeg anser som en stor trussel:-)

Nå har vel kvinner redsel for både edderkopper og alt annet av insekter,vil jeg tro.Jeg har sluttet å være redd for veps,ingen har stukket meg de siste 30 årene,da jeg sitter helt stille og ikke forsøker å veive dem bort.Når de har "luktet" seg ferdig og finner ut at min svette kropp ikke har noe særlig av sukkerstoffer på huden,flyr den bare videre.

Leste den om isbjørner,defor mitt syrlige svar.Så desverre ingen smilefjes før nå i ditt svar.

Synes mange er ganske uhøflige her inne på Dol så jeg slår ofte hard ned på de fleste,selv om det sikkert ikke altid var vondt ment.

Det er vanskelig med skrift,man ser ingen som blunker eller smiler.Så da får man forsøke med disse: ;-) 8-D

God ettermiddag!

[AnonymBruker]

På 27.8.2010 den 8.45, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

De som har generalisert angstlidelse - GAD- vet sgs alltid hva de er redde for.

Hm, trodde man ikke visste det.

Anonymkode: fd892...9fd