Inntekt uten å jobbe

[Gjest prust]

Men det du skrev over her handlet ikke om denne helgen. Du skrev at du husket at du var nervøs første gangen du skulle hente ungene hjemme hos noen du vet er millionærer. Så helt nytt er det ikke at du tenker sånn..

Hvordan føler du deg når du skal hente ungene hos folk du vet har mindre enn dere da?

Det er helt sikkert familier i området her som tjener mindre enn oss. Men vi bor i et strøk der det er veldig mange nye hus og leiligheter, og de fleste jeg har vært hos har det veldig flott hjemme - mens vi ikke er noe flinke med interiør og ligger en del etter med å pusse opp stue og kjøkken (hadde en egen tråd om det for noen uker siden), og matchende ting, som sikkert ikke nødvendigvis koster så mye, men som ser flott ut.

Har inntrykk at alle som bor her, er enten gjennomsnittsfamilier (som oss) eller rike, og så er det da noen millionærfamilier også. Jeg kan ikek svare på hvordan jeg ville tenke hvis jeg skulle hente barna hjemme hos noen som tjener mindre enn oss, for jeg kommer ikke på noen som ser ut som om de har det trangere økonomisk enn oss.

Det er sikkert mange som har høye lån, vi har ikke mye igjen på vårt lån - så der ligger nok noe av årsaken til at noen har dårligere råd enn det ytre sett ser ut...

[Gjest prust]

Ja, for oss lønnsmottakere vil inntekten i skattelistene normalt vise et lavere tall enn vår faktiske bruttolønn, nettopp pga at fradragene er tatt hensyn til der. Unntak gjelder dersom mkan har store kapitalinntekter i tillegg til lønna, menda vil jo det også være en reell inntekt man har "fått i hånda".

Er man medeier i et ansvarlig selskap f eks, er det annerledes, pga en lovendring for noen år siden. Litt enkelt forklart kan man si at man tar med deler av overskuddet to ganger når skatten beregnes, for å unngå at medeierne bare får 28% skatt.

Så en som har tjent (i betydningen "fått pengene utbetalt") en million kan det hende at det står en inntekt i skattelistene på 1,5 millioner eller enda mer - avhengig av selskapet. Dermed gir skattelistene et uriktig inntrykk av hvor mye penger vedkommende sitter igjen med etter skatt.

Dette visste jeg ikke. Takk for info.

[morsan]

Dette visste jeg ikke. Takk for info.

Vi har litt av "problemet" innen familien! ;-)

[Gjest prust]

Pengene kommer jo fra et eller annet sted, men du vet ikke hvordan. Hadde dette vært fra tiden før skattelistene lå på nett, noe som i min tidsregning ikke er så veldig lenge siden, hadde du heller ikke visst hva de tjente.

Hvis de spør deg, kan du jo bare si at du ikke vet, men at det jo ikke er sånn at begge foreldrene jobber i alle familier, og det finnes jobber man kan gjøre hjemmefra. Du trenger jo ikke si noe om inntekten deres av den grunn, det er bare fordi det er så lett å søke i skattelistene at du kjenner den.

Så kan det hende barnet ditt spør bestevennen i stedet med tid og stunder. Unger spør rett ut hvis de virkelig lurer.

Ja, synes du gir meg et greit svar her, som jeg kan bruke neste gang det kommer opp.

[Gjest drulle]

''At du ikke vil at barna dine skal vite at de har en inntekt langt høyere enn den dere har finner jeg merkelig.

''

Ja, det er kanskje merkelig. Vi har vel en inntekt som ligger omtrent på snittet - men her i området hvor vi bor, finnes det mange som tjener veldig godt, og det florerer derfor av dyre båter, hytter, flotte biler og sydenturer (omtrent hvert år) for mange... Denne familien som jeg snakker om er blant de som har høyest inntekt og formue, men de er absolutt ikke blant de som "flotter seg" mest med dyre ting.

Kanskje jeg tenker helt feil når jeg liksom vil beskytte barna mine mot forskjeller i samfunnet, og mot det som kan virke som urettferdighet....

Og ja - jeg har sett på skattelistene. Skulle se om jeg fant ut noe om lønnsnivået for en type stilling og sjekket noen navn som innehar spnne stillinger - dessverre klikket jeg meg litt videre og søkte på listene for det postnummeret der vi bor... Har ikke gjort det tidligere, men denne familiens inntekt og formue har selvsagt vært listet opp i avisen flere ganger uten at jeg har tenkt så veldig mye over det før.

Men det at jeg har sett skattelistene betyr ikke at dette er en familie jeg ikke kjenner. Vi snakker sammen flere ganger i uka.

''Ja, det er kanskje merkelig. Vi har vel en inntekt som ligger omtrent på snittet - men her i området hvor vi bor, finnes det mange som tjener veldig godt, og det florerer derfor av dyre båter, hytter, flotte biler og sydenturer (omtrent hvert år) for mange... Denne familien som jeg snakker om er blant de som har høyest inntekt og formue, men de er absolutt ikke blant de som "flotter seg" mest med dyre ting.

Kanskje jeg tenker helt feil når jeg liksom vil beskytte barna mine mot forskjeller i samfunnet, og mot det som kan virke som urettferdighet....''

Høres ut som om du har bosatt deg i et feil område når du beskriver omgivelsene du har plassert barna dine i ovenfor og samtidig vil beskytte de mot forskjeller i samfunnet? Eller ønsker du at du og din familie skal fremstå som noe dere faktisk ikke høres ut til å være, rikinger?

''Og ja - jeg har sett på skattelistene. Skulle se om jeg fant ut noe om lønnsnivået for en type stilling og sjekket noen navn som innehar spnne stillinger - dessverre klikket jeg meg litt videre og søkte på listene for det postnummeret der vi bor... Har ikke gjort det tidligere, men denne familiens inntekt og formue har selvsagt vært listet opp i avisen flere ganger uten at jeg har tenkt så veldig mye over det før.''

Jeg forstod at du hadde sjekket listene.

''Men det at jeg har sett skattelistene betyr ikke at dette er en familie jeg ikke kjenner. Vi snakker sammen flere ganger i uka.''

Jeg fikk innledningsvis forståelsen av at du kjente de godt, men at du senere beskriver de mer "som foreldre til en av dine barns venner". Derfor vet du naturlig nok nødvendivis ikke mye om annet enn det dere deler av info i forbindelse med en prat over gjerdet eller i forbindelse med noe barna kanskje bedriver felles, og det kan ikke akkurat betegnes som å å kjenne noen godt, slik du gjør i hovedinnlegget.

Nå ser jeg imidlertid at innrømmelsen har kommet om at dette handler om misunnelse og det er greit nok, men vær forsiktig med hvordan du fremstår ovenfor barna dine i denne sammenhengen og vær ærlig med de når du besvarer spørsmål de har rundt denne familien. At du skulle ønske du hadde det slik de har det er ingen god grunn til å "bortforklare"/ikke ønske å være ærlig ovenfor egne barn om at disse faktisk sitter godt i det og derfor har råd til at den ene ikke arbeider. Lytt til de som allerede har vært inne på at det er mange måter å si dette på slik at barn tar dette som ren informasjon og deretter er ikke dette lengre noe samtaleemne. Jeg tror ikke barnet/barna dine er opptatt av "hvor mye" penger disse har, men mer en forklaring på hvorfor mor eller far i dette tilfellet kan være hjemme når du og deres far begge er i arbeid.

[Gjest Nickløsheletiden]

Det er helt sikkert familier i området her som tjener mindre enn oss. Men vi bor i et strøk der det er veldig mange nye hus og leiligheter, og de fleste jeg har vært hos har det veldig flott hjemme - mens vi ikke er noe flinke med interiør og ligger en del etter med å pusse opp stue og kjøkken (hadde en egen tråd om det for noen uker siden), og matchende ting, som sikkert ikke nødvendigvis koster så mye, men som ser flott ut.

Har inntrykk at alle som bor her, er enten gjennomsnittsfamilier (som oss) eller rike, og så er det da noen millionærfamilier også. Jeg kan ikek svare på hvordan jeg ville tenke hvis jeg skulle hente barna hjemme hos noen som tjener mindre enn oss, for jeg kommer ikke på noen som ser ut som om de har det trangere økonomisk enn oss.

Det er sikkert mange som har høye lån, vi har ikke mye igjen på vårt lån - så der ligger nok noe av årsaken til at noen har dårligere råd enn det ytre sett ser ut...

Man behøver da ikke å være rik for å få det koselig hjemme.

Jeg tror det som plager deg for tiden er at du mistrives i eget hjem.

Dere er snart gjeldfrie og skattemessig er det ingen fordel å ikke ha noe gjeld.

Hadde jeg vært dere ville jeg prioritert å gjøre noe enklere oppussing som ikke koster all verden, slik at du trives i hjemmet ditt. Hvis du ikke har peiling på interiør får du bare en venninne til å hjelpe deg.

Ikke sammenligne deg med de rikeste naboene. Norges gjennomsittsbefolkning har det som dere:-)

[Gjest prust]

''Ja, det er kanskje merkelig. Vi har vel en inntekt som ligger omtrent på snittet - men her i området hvor vi bor, finnes det mange som tjener veldig godt, og det florerer derfor av dyre båter, hytter, flotte biler og sydenturer (omtrent hvert år) for mange... Denne familien som jeg snakker om er blant de som har høyest inntekt og formue, men de er absolutt ikke blant de som "flotter seg" mest med dyre ting.

Kanskje jeg tenker helt feil når jeg liksom vil beskytte barna mine mot forskjeller i samfunnet, og mot det som kan virke som urettferdighet....''

Høres ut som om du har bosatt deg i et feil område når du beskriver omgivelsene du har plassert barna dine i ovenfor og samtidig vil beskytte de mot forskjeller i samfunnet? Eller ønsker du at du og din familie skal fremstå som noe dere faktisk ikke høres ut til å være, rikinger?

''Og ja - jeg har sett på skattelistene. Skulle se om jeg fant ut noe om lønnsnivået for en type stilling og sjekket noen navn som innehar spnne stillinger - dessverre klikket jeg meg litt videre og søkte på listene for det postnummeret der vi bor... Har ikke gjort det tidligere, men denne familiens inntekt og formue har selvsagt vært listet opp i avisen flere ganger uten at jeg har tenkt så veldig mye over det før.''

Jeg forstod at du hadde sjekket listene.

''Men det at jeg har sett skattelistene betyr ikke at dette er en familie jeg ikke kjenner. Vi snakker sammen flere ganger i uka.''

Jeg fikk innledningsvis forståelsen av at du kjente de godt, men at du senere beskriver de mer "som foreldre til en av dine barns venner". Derfor vet du naturlig nok nødvendivis ikke mye om annet enn det dere deler av info i forbindelse med en prat over gjerdet eller i forbindelse med noe barna kanskje bedriver felles, og det kan ikke akkurat betegnes som å å kjenne noen godt, slik du gjør i hovedinnlegget.

Nå ser jeg imidlertid at innrømmelsen har kommet om at dette handler om misunnelse og det er greit nok, men vær forsiktig med hvordan du fremstår ovenfor barna dine i denne sammenhengen og vær ærlig med de når du besvarer spørsmål de har rundt denne familien. At du skulle ønske du hadde det slik de har det er ingen god grunn til å "bortforklare"/ikke ønske å være ærlig ovenfor egne barn om at disse faktisk sitter godt i det og derfor har råd til at den ene ikke arbeider. Lytt til de som allerede har vært inne på at det er mange måter å si dette på slik at barn tar dette som ren informasjon og deretter er ikke dette lengre noe samtaleemne. Jeg tror ikke barnet/barna dine er opptatt av "hvor mye" penger disse har, men mer en forklaring på hvorfor mor eller far i dette tilfellet kan være hjemme når du og deres far begge er i arbeid.

Takk for kloke ord. Jeg skal grunne på dem :-)

Ift om vi har bosatt oss feil, så er jeg ikke enig i det. Vi trives veldig godt her og både vi og barna har mange gode venner her. Grunnen til at vi bosatte oss her var avstand til mannens jobb, han pendlet og skulle slippe å kjøre gjennom byen hver dag. At det var et område med veldig mange rike oppdaget vi først etter noen år og etter at barna var begynt på skolen.

[Gjest prust]

Man behøver da ikke å være rik for å få det koselig hjemme.

Jeg tror det som plager deg for tiden er at du mistrives i eget hjem.

Dere er snart gjeldfrie og skattemessig er det ingen fordel å ikke ha noe gjeld.

Hadde jeg vært dere ville jeg prioritert å gjøre noe enklere oppussing som ikke koster all verden, slik at du trives i hjemmet ditt. Hvis du ikke har peiling på interiør får du bare en venninne til å hjelpe deg.

Ikke sammenligne deg med de rikeste naboene. Norges gjennomsittsbefolkning har det som dere:-)

Du er kanskje ved kjernen her...

Minstejenta på 6 var i bursdag til ei i klassen som bor i et splitter nytt hus. Alt var helt vanvittig flott og stilfullt. Da vi gikk hjemover, sa hun til meg: "De skulle ha sett vårt hus....".

Jeg har kommet så langt (siden den tråden om oppussing og lån) at jeg har listet opp det som skal gjøres i en mail, klar til å sendes til noen malermesterfirmaer. Mannen min var ikke så himla begeistret, så jeg har ikke sendt den ennå. Men kanskje jeg bare skulle gjøre det...? Så vet vi hva vi har å forholde oss til.

[Gjest Nickløsheletiden]

Du er kanskje ved kjernen her...

Minstejenta på 6 var i bursdag til ei i klassen som bor i et splitter nytt hus. Alt var helt vanvittig flott og stilfullt. Da vi gikk hjemover, sa hun til meg: "De skulle ha sett vårt hus....".

Jeg har kommet så langt (siden den tråden om oppussing og lån) at jeg har listet opp det som skal gjøres i en mail, klar til å sendes til noen malermesterfirmaer. Mannen min var ikke så himla begeistret, så jeg har ikke sendt den ennå. Men kanskje jeg bare skulle gjøre det...? Så vet vi hva vi har å forholde oss til.

''Alt var helt vanvittig flott og stilfullt. Da vi gikk hjemover, sa hun til meg: "De skulle ha sett vårt hus....''

Jada, denne har jeg hørt også:-) Men det som er så fint når de vokser opp på den måten er at de lærer seg å takle det.

Mine unger tar med seg milliardærunger/ungdommer hjem uten å være flau og det virker da som disse ikke regaerer negativt på å komme hjem til et normalt hjem.

Heldigvis bor det mest vanlige folk rundt oss og milliadærerne er i fåtall, så det er klart at disse blir vant til å vanke i normale hjem. De er de som skiller seg ut og slik er det nok i ditt strøk også, tenker jeg:-)

Ja, det er viktig å trives hjemme, så jeg synes godt dere kan prioritere det, men aldri begynn å sammligne deg med andre enn de vanlige folka rundt dere. Da vil du aldri bli fornøyd:-)

[morsan]

Du er kanskje ved kjernen her...

Minstejenta på 6 var i bursdag til ei i klassen som bor i et splitter nytt hus. Alt var helt vanvittig flott og stilfullt. Da vi gikk hjemover, sa hun til meg: "De skulle ha sett vårt hus....".

Jeg har kommet så langt (siden den tråden om oppussing og lån) at jeg har listet opp det som skal gjøres i en mail, klar til å sendes til noen malermesterfirmaer. Mannen min var ikke så himla begeistret, så jeg har ikke sendt den ennå. Men kanskje jeg bare skulle gjøre det...? Så vet vi hva vi har å forholde oss til.

''Da vi gikk hjemover, sa hun til meg: "De skulle ha sett vårt hus....".''

Du må oppdra dem "rett"! ;-) Vi har ikke fått huskommentarer, men en gang rynket en kompis av junior på nesa over lukta i veteranbilen, hvorpå junior kommenterte til oss etterpå: "Han skjønner seg ikke på gamle biler, han!" ;-)

Fikk litt følelsen av at han var 'flasket opp' med gamle biler da, ja, for jeg er absolutt ikke begeistret over gammelbillukta...;-)

[Gjest drulle]

Takk for kloke ord. Jeg skal grunne på dem :-)

Ift om vi har bosatt oss feil, så er jeg ikke enig i det. Vi trives veldig godt her og både vi og barna har mange gode venner her. Grunnen til at vi bosatte oss her var avstand til mannens jobb, han pendlet og skulle slippe å kjøre gjennom byen hver dag. At det var et område med veldig mange rike oppdaget vi først etter noen år og etter at barna var begynt på skolen.

''Takk for kloke ord. Jeg skal grunne på dem :-)

Ift om vi har bosatt oss feil, så er jeg ikke enig i det. Vi trives veldig godt her og både vi og barna har mange gode venner her. Grunnen til at vi bosatte oss her var avstand til mannens jobb, han pendlet og skulle slippe å kjøre gjennom byen hver dag. At det var et område med veldig mange rike oppdaget vi først etter noen år og etter at barna var begynt på skolen.''

Når jeg sier "bosatt dere feil" så mener jeg det kun i forhold til hvordan du selv nå beskriver at det er vanskelig for deg å forholde deg til at disse naboene har myyye, den misunnelsen du kjenner på nå og hvordan du har vanskeligheter med å formidle disse faktiske forskjellene til egne barn. Det burde være en smal sak å fortelle barna om inntektsforskjeller/formueforskjeller i det samfunnet de vokser opp i og at dette ikke sier noe om hvem noen er og hva de faktisk er laget av.

[Glimtipper]

Kjenner forøvrig en fabrikkeier som tjener kjempebra... men han jobber likevel på bakken blant de andre.... det er det han har gjort siden han var pur ung og jobbet for faren sin. Vant til å jobbe for pengene. Han vil ikke sitte på et kontor og bare håve inn. Han vil være med han også :-)

Og ikke lever han for å vise sin rikdom heller. Går i vanlige klær og kjører rundt i eldre biler, nyeste han har hatt er 5 år :-)

Slike rikinger har jeg sans for.

Ja, for gudene forby at man bruker av sine egne penger eller "flotter seg" på noe vis, slik at andre blir misunnelige

[Gjest HuGs]

Det er den som ikke jobber, som har den enorme inntekten. Den andre har en helt grei inntekt, en del over gjennomsnittsinntekt.

Bortsett fra det, synes jeg du hadde et greit svar.

Han som tjener det han gjør på aksjer, har vel brukt en del tid på å klare å kjøpe opp de rette aksjene kanskje? Og det skal jo kjøpes og selges for å opprettholde den heldige situasjonen. Så det gjør han vel hjemme, det kan ta en del tid det. Så du kan jo bare si til ungene at han jobber hjemmefra, hvis du MÅ si noe.

[Gjest HuGs]

''At du ikke vil at barna dine skal vite at de har en inntekt langt høyere enn den dere har finner jeg merkelig.

''

Ja, det er kanskje merkelig. Vi har vel en inntekt som ligger omtrent på snittet - men her i området hvor vi bor, finnes det mange som tjener veldig godt, og det florerer derfor av dyre båter, hytter, flotte biler og sydenturer (omtrent hvert år) for mange... Denne familien som jeg snakker om er blant de som har høyest inntekt og formue, men de er absolutt ikke blant de som "flotter seg" mest med dyre ting.

Kanskje jeg tenker helt feil når jeg liksom vil beskytte barna mine mot forskjeller i samfunnet, og mot det som kan virke som urettferdighet....

Og ja - jeg har sett på skattelistene. Skulle se om jeg fant ut noe om lønnsnivået for en type stilling og sjekket noen navn som innehar spnne stillinger - dessverre klikket jeg meg litt videre og søkte på listene for det postnummeret der vi bor... Har ikke gjort det tidligere, men denne familiens inntekt og formue har selvsagt vært listet opp i avisen flere ganger uten at jeg har tenkt så veldig mye over det før.

Men det at jeg har sett skattelistene betyr ikke at dette er en familie jeg ikke kjenner. Vi snakker sammen flere ganger i uka.

Urettferdig? At noen tjener mer enn andre? Sånn har det jo til alle tider vært. Det har jo også med utdannelse å gjøre. Deres familie er jo steinrike i forhold til folk i andre deler av verden allikevel. Slutt å sammenligne dere med andre, det er å lære ungene misunnelighet og udnerdanighet, at dere ikke er bra nok.

[Gjest HuGs]

Jeg vet jo egentlig ikke hvordan det er. Vi slet tidvis stort økonomisk da jeg var barn, men jeg vokste også opp i et område med mange som gjennomsnittlige.

I dag er forskjellene i Norge større enn på åttitallet da jeg var sneip, og det er sånn sett meget mulig dette blir mer tydelig i dag.

Jeg tror uansett det lureste du kan gjøre er å lære barna dine noe om gode verdier, og ikke henge deg for mye opp i naboene.

Jeg vokste også opp i et hjem med dårlig råd i forhold til mine venner, men det var aldri noe tema hjemme, og jeg led aldri noen nød. Som voksen har jeg hatt god råd det meste av tida, men jeg har forvaltet det jeg har hatt bra, og så fikkj eg en mann som også kan styre penger, og som i tillegg tjener godt. Så økonomisk sett har jeg vært en av de heldige i livet. Synes jeg. Allikevel har jeg lagt merke til at de fleste av barnas venner ser ut til å ha enda bedre råd enn oss, iallefall hvis en ser på hva de kjøper seg og bruker penger på. Så jeg kan ikke skønne annet enn at de aller fleste her i Norge har det veldig bra. Gjennomsnittsnordmannen altså.

[Gjest HuGs]

''Tja, hadde jeg kunnet velge helt uten å tenke økonomi ville jeg studert i mange år til, og så jobbet. Da i redusert stilling. Så ville jeg brukt tiden på fritidsinteresser og på å følge opp ungene. Syns det høres fantastisk ut å ha den muligheten )''

Ja - det kunne jeg også tenkt meg å ha gjort! Det er så mye jeg gjerne skulle ha lært mer om, men vi har ikke råd til at jeg skulle ha studert nå og ikke hatt inntekt.

En må huske på at mange av de som tjener over snittet i dag har gått skole ved siden av fulltidsjobb og kanskje jobba skjorta av seg i en etableringsfase, så egentlig har nok mange rike folk jobbet mye mer enn det gjennomsnittsmennesket gidder. Og det er jo veldig rettferdig at å jobbe mye gir gevinst, ikke sant? Alle sier jo at overtid skal lønne seg, og da må stor jobbinnsats også lønne seg.

Mange som er rike i dag har jobbet overtid uten å kny tidligere, og uten å få betalt for overtida. At de så kan høste gode tider senere i livet, er jo supert. Jeg ville aldri giddet å jobbe så mye, dermed godtar jeg at jeg heller aldri vil bli steinrik. Ikke at jeg har ønsket det heller forresten.

Og så må en huske på at å 'være rik', ofte bare er på papiret. Alle disse kronene de blir misunt på skattelistene, er ikke alltid penger de kan bruke, det er ofte bare en satt verdi, som kan være vekk i morgen hvis de ikke passer på.

[Gjest HuGs]

''Alt var helt vanvittig flott og stilfullt. Da vi gikk hjemover, sa hun til meg: "De skulle ha sett vårt hus....''

Jada, denne har jeg hørt også:-) Men det som er så fint når de vokser opp på den måten er at de lærer seg å takle det.

Mine unger tar med seg milliardærunger/ungdommer hjem uten å være flau og det virker da som disse ikke regaerer negativt på å komme hjem til et normalt hjem.

Heldigvis bor det mest vanlige folk rundt oss og milliadærerne er i fåtall, så det er klart at disse blir vant til å vanke i normale hjem. De er de som skiller seg ut og slik er det nok i ditt strøk også, tenker jeg:-)

Ja, det er viktig å trives hjemme, så jeg synes godt dere kan prioritere det, men aldri begynn å sammligne deg med andre enn de vanlige folka rundt dere. Da vil du aldri bli fornøyd:-)

Det som er herlig er jo å omgås med folk fra flere samfunnslag, synes jeg. Vi er jo alle like, noen kan bare kjøpe seg mer ting. Og mer har de å styre med!

Våre barn har også vanket med venner hvor foreldrene florerer på toppen av skattelistene. Og de har også hatt venner som ikke har hatt råd til å være med på klasseturer. Vi er midt imellom.

De rike foreldrene jobber mye mer enn de som har minst penger. Litt av forklaringa tror jeg ligger der. Jeg er for glad i å ha fritid, både med og uten unger, til å orke å opparbeide meg så stor inntekt. De aller fleste må jobbe hardt for å tjene mye. Noen er heldige og har en god fotballfot eller vinner i tipping. Forresten, han med fotballfoten har vel brukt noen timer på å bli så god! Det sa jeg til poden her i huset som ville bli fotballmillionær, men ikke gadd trene. hehe...

[Speak]

Jeg hadde garantert jobbet mye mindre enn det jeg gjør i dag. Og jeg jobber bare 80%. Alltid mange ting jeg gjerne skulle gjort, men som jeg ikke rekker.

[Gjest FAU-lederen]

Hadde jeg hatt økonomisk mulighet, ville jeg ikke valgt å ha en ordinær 8-16-jobb.

Da hadde jeg tatt freelanceoppdrag på jobbfronten, og bare gjort ting jeg hadde mest lyst til. Resten av tiden min hadde jeg brukt til lokalpolitikk og frivillig arbeid, eksempelvis innen idrett.

Også hadde jeg skaffet meg vaskehjelp. Pronto.

Når det gjelder naboene dine, så hadde jeg ikke hatt noe vanskeligheter med å fortelle ungene hvordan de har inntekt. "De har investert i aksjer, og det tjener de så godt på at de ikke trenger å jobbe på den måten vi jobber på."

Hvorfor komplisere det?

[Gjest HuGs]

Jeg kan jo ikke si at h*n jobber hjemmefra når jeg ikke vet om h*n gjør det. Oppfølgingsspørsmålet vil da være "hva jobber h*n med da?"

Og hvis jeg sier at h*n ikke trenger å ha en jobb fordi de har så store inntekter fra aksjer mm at h*n ikke trenger å jobbe - så har jeg ikke helt god mageføleles for det svaret heller.

Jeg synes faktisk det er litt vanskelig akkurat det der - at et par av de nærmeste familiene rundt oss har så enormt med inntekt og evt også formue -. i forhold til hva som er vanlig.... Jeg er jo ikke irritert på at de har store inntekter uten å gjøre så mye - men jeg vet ikke helt hva jeg skal svare når barna spør - derfor spør jeg dere her.

Men de er utrolig hyggelige mennesker som jeg er veldig glad i å ha som naboer og bekjente :-)

Du kan jo faktisk også bare si 'jeg vet ikke'! VI vet ikke alt om våre naboer, og ikke vil vi vite det heller.

Kanskje fyren faktisk har en eller annen kronisk sykdom, og at han har valgt å ikke ta uføretrygd siden han har så gode inntekter. Ikke alle liker at folk rundt dem skal vite at de lider av noe psykisk, har MS eller andre sykdommer. Kanskje han har kreft for den saks skyld.