Skal en si hva en mener?

[Gjest litt vanskelig]

Noen ganger synes jeg enkelte veninner kan fortelle meg noe som jeg synes virker bagatellmessig. For de er det et stort problem. Hvis jeg sier hva jeg mener og at de kanskje overregarer en smule blir de skikkelig sure føler jeg. Jeg har derfor sluttet å si min mening og jatter med for fredens skyld. For meg har det jo ingen betydning da det er de som irrterer seg over en eller annen som sa et eller annet de tolket negativt. Men jeg føler meg også litt feig om jeg ikke sier hva jeg mener og later som jeg er enig med de eller forstår de,

Er det greiest og bare jatte med eller bør jeg til enhver tid si a hva jeg mener?

[Gjest Melis35]

Tjaa noen ganger jatter jeg med,mens andre ganger sier jeg mest meningen min. Kommer ann på om jeg vil engasjere meg veldig i det de forteller eller ikke.

men om de blir sure,oppfatter dere vel ting veldig forskjellig,eller så er de vel bare surpomper hehe...

[Gjest mingos]

Hva med en middelvei? Noen ganger kan det være greit å holde kjeft når du ser at her kan det virkelig blåse opp. Har du tenkt over _hvordan_ du sier ting når du er uenig? Noen har en tendens til å virke nedlatende, noe som kan føre til fiendtlighet fra den som mottar kommentaren. I stedet for å "si meningen din" kan du stille noen spørsmål som får venninnene dine til å tenke seg om. For all del ikke si "det er jo bare en bagatell". Problemene er kanskje bagateller for deg, men de kan være store for andre. Dessuten er det halve jentekommunikasjonen å diskutere små filleting for å få støtte av venninner. Det er en del av måten vi kommuniserer på.

[ekte nick]

Mange mennesker trenger først og fremst å bli lyttet til, og ønsker ikke engang råd. Øv deg derfor på å lytte bare. Du kan jo si det også: Jeg velger å bare lytte og ikke gi deg noen råd om hva jeg syns, for jeg har inntrykk av at det er det du ønsker og det er helt ok.

Det er stor manko på gode lyttere her i verden.

[-ssi]

Jeg pleier å jatte med. Det er som regel det enkleste.