vennskap og sånt

[Gjest Jofa Ilmosa]

Hvordan vet man forskjell på om man er i ferd med å miste et venneskap gjennom å bli høflig avvist eller om det virkelig er slik at en venninne har veldig mye å gjøre og ikke har tid? Jeg vil nødig virke masete, føler jeg tar mer initsiativ til å treffes. Derfor har jeg bare holdt litt avstand, og brukt mer tid sammen med andre venner. Men jeg savner likevel dette vennskapet. Jeg har flere venner men ikke mange som jeg føler jeg kan dele alt med. Synes ikke det er lett heller, å komme så nært innpå noen at man kan snakke om alt. Med denne venninnen har det vært slik, at vi begge har vært der for hverandre og kunnet snakke om alt. Nå er jeg ikke sikker på hvordan jeg skal forholde meg. Om vennskapet kanskje er i ferd med å bli litt mer perifert. For jeg har inntrykk av at hun ikke ønsker å kutte kontakten heller. Jeg liker henne så godt men jeg synes ikke jeg har så mye igjen for vennskapet lenger. Jeg blir oftere skuffet over at vi aldri treffes lenger, og over at vi som har vært så nære er blitt så fjerne. Jeg antar at hun ikke har så mye igjen for å omgåes meg, at det er derfor hun ikke lenger har "tid". Men jeg vet også at hun kan ha tunge perioder. Tidligere fikk jeg være der for henne og støtte henne da, nå vil hun kanskje bare være for seg selv? Jeg blir usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette. Jeg må vel jobbe med meg selv på å ikke bli skuffet og lei meg, jeg ønsker mer kontakt enn henne, men jeg kan ikke forlange mer kontakt med henne. Jeg får vel fortsette å være sammen med andre venner og håpe at jeg kan få nærere vennskap med noen av de etterhvert, eller nye vennskap. Noen som har noen tanker og erfaringer og dele?

[Gjest verinoca]

''Men jeg vet også at hun kan ha tunge perioder. Tidligere fikk jeg være der for henne og støtte henne da, nå vil hun kanskje bare være for seg selv?''

Umulig å si hva som er i ferd med å skje her, men vil bare komme med mine tanker om vennskap der den ene sliter i perioder. Det kan være vanskelig å hele tiden være den som tar imot støtte. Det har kanskje gått begge veier?

Om hun nå har en tung periode igjen, kan det være at hun kvier seg for å be om støtte, eller at hun rett og slett føler mest for å ikke ha kontakt en stund.

Jeg har også opplevd en venninne som jeg fant veldig tonen med mens vi begge hadde vårt å slite med. Mens vennskapet forsvant da en av oss ble tilnørmet frisk - som om vi bare hadde sykdom til felles.

Noen er også bare slik at de ikke tar særlig kontakt, men venter på andres initiativ. Er det slik at hun som regel sier ja når du spør og dere møtes og har det hyggelig? I så fall synes jeg du skal fortsette å ta kontakt. :-)

[Gjest madonnonna]

Jeg har/hadde en venninne som var veldig krevende. Hun slet psykisk og lot d gå utover andre. JOda, det var synd i henne, men det var rett og slett for slitsomt, jeg slet jo selv også... og hun var så mistenksom, alle "hatet" henne mente hun,

og hun hadde jo gjort ting mot meg før som også hadde irritert meg....

vi ble uvenner en lang periode og hadde null kontakt, så møttes vi igjen og jeg ga henne en ny sjanse,

men pga d som var skjedd sist virket det som hun ikke stolte på vennskapet vårt og alt var liksom feil...

Det er ikke godt for den andre vennen å føle at en ikke blir stolt på.

Så jeg har ikke vært så ivrig etter å holde kontakten med henne, men er åpen, om hun skjerper seg og selv tar kontakt, så ok..

men hun bør ikke sitte på baken og vente på at jeg tar kontakt.

For det er hun som ikke har oppført seg. Jeg har vært en grei venninne jeg, alltid stilt opp for henne på tross av hennes oppførsel....

(skal ikke gå mer innpå ulike tilfeller....)

Så går det lange perioder uten at jeg hører fra henne, og jeg regner med at ok,

nå er jeg "kvitt " henne, ikke at jeg ønsker det men...

Jeg orker bare ikke mer dramaqueengreier.

Vil hun ha meg som venn får hun jaggu vise litt interesse selv da.

Jeg blir ikke sint om hun tar kontakt.

[Gjest Jofa Ilmosa]

''Men jeg vet også at hun kan ha tunge perioder. Tidligere fikk jeg være der for henne og støtte henne da, nå vil hun kanskje bare være for seg selv?''

Umulig å si hva som er i ferd med å skje her, men vil bare komme med mine tanker om vennskap der den ene sliter i perioder. Det kan være vanskelig å hele tiden være den som tar imot støtte. Det har kanskje gått begge veier?

Om hun nå har en tung periode igjen, kan det være at hun kvier seg for å be om støtte, eller at hun rett og slett føler mest for å ikke ha kontakt en stund.

Jeg har også opplevd en venninne som jeg fant veldig tonen med mens vi begge hadde vårt å slite med. Mens vennskapet forsvant da en av oss ble tilnørmet frisk - som om vi bare hadde sykdom til felles.

Noen er også bare slik at de ikke tar særlig kontakt, men venter på andres initiativ. Er det slik at hun som regel sier ja når du spør og dere møtes og har det hyggelig? I så fall synes jeg du skal fortsette å ta kontakt. :-)

Nei, jeg har tatt initsiativ flere ganger men fått høflig svar om at det ikke passer men gjerne en annen gang. Men slike svar som "en annen gang" blir gjerne til ingenting. Jeg har har mange hobbyer og familie og har mye på kalenderen. Når jeg ar avtalt med denne venninnen tidligere er det ofte blitt slik at hun har avlyst samme dagen. Samtidig tar hun gjerne initsiativ i øyeblikket selv, til å møtes om et par timer. Men da er jeg gjerne allerede opptatt. Jeg vil gjerne avtale noen dager før, setter mer enn gjerne av tid til å treffe henne. Men hun ønsker tydeligvis å ta alle avtaler på sparket. Dermed blir det aldri av noe.

[Gjest verinoca]

Nei, jeg har tatt initsiativ flere ganger men fått høflig svar om at det ikke passer men gjerne en annen gang. Men slike svar som "en annen gang" blir gjerne til ingenting. Jeg har har mange hobbyer og familie og har mye på kalenderen. Når jeg ar avtalt med denne venninnen tidligere er det ofte blitt slik at hun har avlyst samme dagen. Samtidig tar hun gjerne initsiativ i øyeblikket selv, til å møtes om et par timer. Men da er jeg gjerne allerede opptatt. Jeg vil gjerne avtale noen dager før, setter mer enn gjerne av tid til å treffe henne. Men hun ønsker tydeligvis å ta alle avtaler på sparket. Dermed blir det aldri av noe.

Ok, hun har sikkert en varierende dagsform, og det kan være vanskelig å få det til å klaffe. Om dere likevel har det veldig hyggelig de gangene dere møtes, ville jeg ikke sluttet å prøve. :-)

Spør henne om hun har et forslag til en dag i neste uke?

Altfor mange venner faller fra når en rammes av sykdom.