hele verden raser sammen..........

[threzi]

jo jeg var hos legen, og jeg ble jo selvsagt lagt inn.... Nå for jeg ikke begynne å bearbeide. De vil ikke at jeg skal ta tak i det jeg har opplevd... Jeg går rundt meg selv, og tenker kun på det som har skjedd... Jeg vil jo snakke om det... Ikke vente i mange år til... Hva skal jeg gjøre?? Jeg spiser nesten ikke, og der jeg er innlagt må dem følge med sånn at jeg spiser... Hva skal livet være godt for??

[Gjest Bea]

Håper du klarer å få tak i noen som er villig til å lytte til deg, som du føler at du kan snakke med..

Nå når du er klar til å snakke bør du gjøre det..

Jeg gjorde det første gang til en vilt fremmed over nettet, og i dag er jeg og han verdens beste venner.. Vi snakker sammen over nettet daglig. Og han har vært, tross sin unge alder,, ett være eller ikke være for meg. Jeg har åpnet meg til han og fortalt om alle mine indre kvaler..

Håper du greier det samme som meg, og at du finner noen som vil lytte

Klem fra Bea

[DIXI]

Kjære Threzi!

Så flink du har vært!! Flott at du har fått profesjonell hjelp! Nå må du ha tillit til at de vil hjelpe deg med å få tak på livet ditt igjen - i riktig rekkefølge og i tempo. De ønsker nok først og fremst å danne seg et bilde av hvem du er og hvordan du har det, finne ut hva som er verst akkurat nå. Og med det som utgangspunkt vil de nok nærme seg vonde og vanskelige opplevelser du har hatt i livet ditt.

Det du må gjøre, er å være så ærlig du bare kan, både overfor deg selv og de som nå skal hjelpe deg over kneiken. Matlysten er jo ikke på topp i en slik situasjon, men du trenger krefter for å bygge deg opp. Kan du klare å tenke på det å spise litt som et hjelpemiddel til å komme på bena igjen, istedet for å la det ta alle kreftene dine og all oppmerksomheten fordi du IKKE spiser? Lett å si for meg, men prøv å vende det til noe positivt!

Jeg ønsker deg lykke til nå, og vit at jeg tenker på deg og krysser fingrene for at dette går bra!

Varm klem fra Grete :-)