Vet jeg har asperger, men...

[Madelenemie]

Har du et klart bilde av hva som skal til for at du skal slå deg til ro med et svar på disse spørsmålene?

mvh

Hei!

ja helst blodprøve, gentest, MR osv...

Man vet jo lite i dag, men man kan finne noe ved gentester, noen gener er lokalisert, ca 30 % tror jeg å huske av aspergere har et gen som de mener går igjen i autisme.

Men uansett er det ikke alle med autisme som har dette genet, slik at det er og blir usikkerhet, men om jeg slo ut på en slik test ville det nok hjulpet betraktelig.

Jeg er veldig opptatt av sikkerhet, beviser og vitenskapelig dokumentasjon i den grad det er mulig, jeg er bare sånn, det er nok en av grunnene til min fredfulle glede av matematikk.

Og for å si det sånn, når jeg leser litteratur om asperger så er jeg ganske så sikker, og jeg har mange rundt meg som bekrefter det, jeg driver og lager en bok som fysisk skal minne meg, kun for min egen del en slags scrap-book, samt at min psykiater sier at, "Etter en tid vil naturlig tvilen melde seg, man føler seg trygg og mestrer det sosiale bedre bare fordi man vet hva man sliter med".

Så lenge det ikke finnes fysiske bevis, vil jeg vel alltid ha en "viss" tvil, men jo flere som er sikker jo bedre og kanskje må jeg lese mer om asperger også, for å kjenne meg mere trygg, kanskje.

Kanskje også må jeg klare å legge vekk drømmen om å bli lege også, den er dypt forankret og startet da jeg var 16 år. Mine sønner med asperger har sine interesser som de feks har holdt fast ved, så det er ikke så lett å snu en aspergers interesse drøm. Jeg har gjort det ut av fornuft, ut av diskusjoner og veiledning, men tvilen er der litt liksom.

[Madelenemie]

For å få en diagnose trengs det grundig utredning. Har du vært gjennom det? Vanligvis blir en stilt haugevis med spørsmål, og svarene en gir kan peke mot en evt. diagnose.

Har psykiateren din stilt deg mange spørsmål? Eller har hun bare antatt diagnosen AS på deg utifra "synsing" og generell oppfatning av deg som person gjennom å prate vanlig med deg i timene? I såfall synes jeg hun er lite grundig, og jeg ville bedt om en second opinion av en annen lege/psykiater/psykolog. For meg virker det nemlig ikke som om du har AS. Til det synes jeg du er FOR reflektert ift til din egen situasjon... Men nå synser jeg også...

Den beste måten å finne det ut på er ved en grundig utredning av folk som vet hva ulike psykiatriske diagnoser dreier seg om.

Hei!

jeg har hatt en vanlig asperger utredning, utfylling av skjemaer, innhenting av informasjon fra pårørende osv...

Jeg vet dessverre at min psykiater er svært erfaren og holder kurs og har stor kompetanse om autisme / asperger.

Min psykiater er svært grundig og aviser de fleste dette fordi min psykiater mener det er fare for overdiagnostisering av AS.

Det er en psykiatere som har ment det samme, jeg var til en annen først som sa, "mistenker asperger syndrom" slik at det er ikke noe min psykiater bare tenkte ut selv.

Men jeg skrev også fyldige brev til den første, med de er veldig sikre, min psykiater sier jeg er et "skoleeksempel" på en asperger. Jeg tror det er fordi jeg oppfyller alle kriteriene, veldig og ikke bare vagt noen. Det er ingen som helst tvil sier de.

Min mann sier det samme og atter andre, de sier, " Å er det det det er", ja for jeg kan virke litt fjern i blant fordi jeg tenker alltid veldig hardt over det mennesker sier.

Men akkurat som du sier, jeg har stor selvinnsikt? Og nå sa min psykiater" du har en viss theory of mind" fordi du ser deg selv utenfra? dette er ikke helt vanlig ved asperger. Men mine sønner har også asperger og har litt den samme selvinnsikten, samvittigheten osv...?? Min psykiater mener man kan ha det ved asperger syndrom, selv om man er et skoleeksempel, men vi har høy IQ, kanskje det spiller inn?

Takk for svar.

[Madelenemie]

Hvorfor holder du deg så mye her på pasykiatrisk ? Hvorfor går du ikke heller inn på et forum som www.autismesiden.no der er mye mer forståelse å hente der ? En treffer mer likestilte, eller i hvertsfall med samme diagnose.

Hei!

Det er mer det at jeg ble sliten:) av å være der

Jeg skriver så lange lange innlegg, innlegg med så mange sider at jeg ikke får svar på alt,

Dessuten ble det for mye småprat og for sosialt for meg,

Beklager om det høres rart ut, men jeg er så dårlig sosialt, det kjeder meg fort.

Dessuten følte jeg at det var litt spennende å følge med her inne på hva alle skrev, jeg har lært en god del

Men jeg vurderte faktisk før du sa det nå å komme/gå tilbake:)

Så takk for omtanken, jeg kommer nok.

[Madelenemie]

''Ja, normalt sett er det slik det foregår. Men det er jo ikke sikkert at hennes psykiater har fulgt "reglene", men heller har "synset" seg fram til diagnosen. Slik Madelenemie fremstiller tingene, kan det virke sånn...''

Jeg ser ingen grunn til å betvile at Madelenemie har blitt grundig vurdert av sin psykiater. Såvidt jeg har forstått har hun hatt langvarig kontakt med behandler, og har en behandler som jobber innenfor en enhet som har spesialisert seg på nettopp denne typen lidelser.

Hei !

Ja det stemmer, min psykiater er til og med nevrolog og jobber mest med autister og med epilepsi,

Jeg kunne ikke kommet til en bedre fagperson i Norge, det vet jeg. Min psykiater holder feks kurs på Nordvoll autismesenter.

Men jeg ville stått ovenfor samme dilemma uansett når man ikke har fysiske funn/bevis.

[Gjest gakken den andre]

Hei!

jeg har hatt en vanlig asperger utredning, utfylling av skjemaer, innhenting av informasjon fra pårørende osv...

Jeg vet dessverre at min psykiater er svært erfaren og holder kurs og har stor kompetanse om autisme / asperger.

Min psykiater er svært grundig og aviser de fleste dette fordi min psykiater mener det er fare for overdiagnostisering av AS.

Det er en psykiatere som har ment det samme, jeg var til en annen først som sa, "mistenker asperger syndrom" slik at det er ikke noe min psykiater bare tenkte ut selv.

Men jeg skrev også fyldige brev til den første, med de er veldig sikre, min psykiater sier jeg er et "skoleeksempel" på en asperger. Jeg tror det er fordi jeg oppfyller alle kriteriene, veldig og ikke bare vagt noen. Det er ingen som helst tvil sier de.

Min mann sier det samme og atter andre, de sier, " Å er det det det er", ja for jeg kan virke litt fjern i blant fordi jeg tenker alltid veldig hardt over det mennesker sier.

Men akkurat som du sier, jeg har stor selvinnsikt? Og nå sa min psykiater" du har en viss theory of mind" fordi du ser deg selv utenfra? dette er ikke helt vanlig ved asperger. Men mine sønner har også asperger og har litt den samme selvinnsikten, samvittigheten osv...?? Min psykiater mener man kan ha det ved asperger syndrom, selv om man er et skoleeksempel, men vi har høy IQ, kanskje det spiller inn?

Takk for svar.

Høy IQ gjør at dere lett tar til dere fagkunnskap, teori og saksdokumentasjon. Derfor vil dere også virke innsiktsfulle.

Hilsen

[PieLill]

Hei!

ja helst blodprøve, gentest, MR osv...

Man vet jo lite i dag, men man kan finne noe ved gentester, noen gener er lokalisert, ca 30 % tror jeg å huske av aspergere har et gen som de mener går igjen i autisme.

Men uansett er det ikke alle med autisme som har dette genet, slik at det er og blir usikkerhet, men om jeg slo ut på en slik test ville det nok hjulpet betraktelig.

Jeg er veldig opptatt av sikkerhet, beviser og vitenskapelig dokumentasjon i den grad det er mulig, jeg er bare sånn, det er nok en av grunnene til min fredfulle glede av matematikk.

Og for å si det sånn, når jeg leser litteratur om asperger så er jeg ganske så sikker, og jeg har mange rundt meg som bekrefter det, jeg driver og lager en bok som fysisk skal minne meg, kun for min egen del en slags scrap-book, samt at min psykiater sier at, "Etter en tid vil naturlig tvilen melde seg, man føler seg trygg og mestrer det sosiale bedre bare fordi man vet hva man sliter med".

Så lenge det ikke finnes fysiske bevis, vil jeg vel alltid ha en "viss" tvil, men jo flere som er sikker jo bedre og kanskje må jeg lese mer om asperger også, for å kjenne meg mere trygg, kanskje.

Kanskje også må jeg klare å legge vekk drømmen om å bli lege også, den er dypt forankret og startet da jeg var 16 år. Mine sønner med asperger har sine interesser som de feks har holdt fast ved, så det er ikke så lett å snu en aspergers interesse drøm. Jeg har gjort det ut av fornuft, ut av diskusjoner og veiledning, men tvilen er der litt liksom.

Hvilke svar og bekreftelser innenfor det som er realistisk mulig kan du slå deg til ro med?

Har du en strategi for å takle det som ikke kan fastslås med håndfaste bevis?

mvh

[determegdet]

Høy IQ gjør at dere lett tar til dere fagkunnskap, teori og saksdokumentasjon. Derfor vil dere også virke innsiktsfulle.

Hilsen

"Asbergere" flest har en helt normal IQ. Altså innenfor normalområdet.

Enkelte kan dog virke meget intelligente fordi de har lest seg opp (slukt alt de kommer over av informasjon) om et emne de interesserer seg for. Men unntak finnes helt sikkert i denne kategorien også. Noen har en IQ over gjennomsnittet, andre under.

[determegdet]

Hei!

jeg har hatt en vanlig asperger utredning, utfylling av skjemaer, innhenting av informasjon fra pårørende osv...

Jeg vet dessverre at min psykiater er svært erfaren og holder kurs og har stor kompetanse om autisme / asperger.

Min psykiater er svært grundig og aviser de fleste dette fordi min psykiater mener det er fare for overdiagnostisering av AS.

Det er en psykiatere som har ment det samme, jeg var til en annen først som sa, "mistenker asperger syndrom" slik at det er ikke noe min psykiater bare tenkte ut selv.

Men jeg skrev også fyldige brev til den første, med de er veldig sikre, min psykiater sier jeg er et "skoleeksempel" på en asperger. Jeg tror det er fordi jeg oppfyller alle kriteriene, veldig og ikke bare vagt noen. Det er ingen som helst tvil sier de.

Min mann sier det samme og atter andre, de sier, " Å er det det det er", ja for jeg kan virke litt fjern i blant fordi jeg tenker alltid veldig hardt over det mennesker sier.

Men akkurat som du sier, jeg har stor selvinnsikt? Og nå sa min psykiater" du har en viss theory of mind" fordi du ser deg selv utenfra? dette er ikke helt vanlig ved asperger. Men mine sønner har også asperger og har litt den samme selvinnsikten, samvittigheten osv...?? Min psykiater mener man kan ha det ved asperger syndrom, selv om man er et skoleeksempel, men vi har høy IQ, kanskje det spiller inn?

Takk for svar.

Ja, da høres det ut som om du er blitt grundig utredet, og det er bra! :-) Da tror jeg ikke du skal betvile diagnosen din!

Lykke til videre! :-)

[Gjest profile]

Det er i noen tilfeller lett å bli veldig fokusert på en diagnose, det er på sett og vis en ganske personlig ting. Men hva om du ikke fokuserer så mye på asperger syndrom og heller mer konkret på hva du mener du sliter med/trenger hjelp til?

Er det er dette med at du ønsker å bli lege og at det er inkompatibelt med Asperger syndrom? Om du tror at du vil mestre det å være lege og samtidig gjør godt arbeid har det vel ingen ting å si om det står Asperger syndrom et sted? Nå kjenner jeg ikke noe særlig til Aperger syndrom, men ved andre tilstander som f.eks. ADHD eller bipolar lidelse er det jo vidt forskjellig hvordan de utater seg fra person til person og i hvilken grad personen klarer å mestre problemene det skaper.

[Gjest IdaCarine]

Som tidligere nevn, psykiatri er ingen eksakt vitenskap! Det er ikke som diabetes eller epilepsi.

Jeg har vært lenge i psykiatrien og fått en haug med diagnoser f ra det ene til det andre. Sist var det en som spurte om jeg hadde tenkt på at jeg kunne ha et snev av asperger syndrom. Det har aldri noen behandlere vært inne på før. Jeg tenker at det må være lov å være litt sær og spesiel uten at man på liv og død skal ha en diagnose.

Jeg tror også at det har mye med hva slags forhold til terapeuten og hvilken livsfase man befinner seg i som avgjør diagnoser..

Folk med AS kan jo også være veldig forskjellige. Tenk heller at du har noen trekk av disse kriteriene som noen folk har laget, og ikke at du har et syndrom. Ingen passer heller hundre prosent inn i en diagnose. Og mange av disse kriteriene tror jeg vi alle sliter med, men noen sliter mer enn andre. Og så blir det sånn at noen tilfredstiller kravene til å komme inn under diagnosen. Det er mange andre som også sliter men hvor de ikke fikk en høy nok poengsum til å havne i den båsen. Dette er en spekterdiagnose.

Jeg tror heller ikke at AS er noen statisk tilstand. Jeg tenker mer på det som dysleksi. De fleste dyslektikere blir aldri veldig gode lesere. De må øve og trene mer enn andre, og de må lære på en annen måte. Kanskje det gjelder for deg også?

Jeg kjenner meg igjen fordi jeg også fikk en liknende diagnose en gang. Jeg fikk fullstendig sammenbrudd. En annen instans var uenig i dette, så jeg tror det er mye subjektivt.

Forsøk å tenke på alle dine ressurser en dine svakheter. Du er den du er. Du er ikke en diagnose. Og ligger forholdene til rette så er det jo ingenting i veien for at du kan ha et bra og meningsfullt liv.

[Madelenemie]

Det er i noen tilfeller lett å bli veldig fokusert på en diagnose, det er på sett og vis en ganske personlig ting. Men hva om du ikke fokuserer så mye på asperger syndrom og heller mer konkret på hva du mener du sliter med/trenger hjelp til?

Er det er dette med at du ønsker å bli lege og at det er inkompatibelt med Asperger syndrom? Om du tror at du vil mestre det å være lege og samtidig gjør godt arbeid har det vel ingen ting å si om det står Asperger syndrom et sted? Nå kjenner jeg ikke noe særlig til Aperger syndrom, men ved andre tilstander som f.eks. ADHD eller bipolar lidelse er det jo vidt forskjellig hvordan de utater seg fra person til person og i hvilken grad personen klarer å mestre problemene det skaper.

Hei!

Takk, ja det er det jeg føler selv at det er ikke en statisk tilstand og at nettopp noen år til vil gjøre en så stor forskjell at jeg nettopp vil ha lært meg nok av diverse ord og uttrykk til nettopp ikke bli misforstått.

Takk

[Madelenemie]

Hvilke svar og bekreftelser innenfor det som er realistisk mulig kan du slå deg til ro med?

Har du en strategi for å takle det som ikke kan fastslås med håndfaste bevis?

mvh

Hei!

Akkurat det er ikke lett, men jeg har skrevet til min psykiater at det er bra for meg hver gang setningen kommer, "Og dette er typisk ved asperger", dette sier min psykiater stadig og da tenker jeg, "så fint da er det bare det".

Altså stadige påpekninger, minnelser er bra, men jeg tror nettopp ønske om å bli lege kanskje bidrar til å forsterke tvilen noen ganger. Det er da andre mennesker som sier til meg, "Ja du vil bli en god lege", det er de som ikke kjenner meg så personlig og godt, men det gjør man jo ofte ikke heller med en lege.

Likevel leste jeg nettopp nå et innlegg her om noen som ksrev for en de kjente som skulle ut i turnustjeneste og som ble sykemeldt, dette kan jo også skje med meg hvis jeg blir utsatt for for mye stress og for mange beskjeder på en gang.

Uansett har jeg aldri hatt lyst til å jobbe på et typisk sykehus, mere i retning nødhjelps arbeide eller som fastlege, jeg tenker det ofte finnes stillinger som er mindre hektiske der. Samt drive med forskning.

[Madelenemie]

"Asbergere" flest har en helt normal IQ. Altså innenfor normalområdet.

Enkelte kan dog virke meget intelligente fordi de har lest seg opp (slukt alt de kommer over av informasjon) om et emne de interesserer seg for. Men unntak finnes helt sikkert i denne kategorien også. Noen har en IQ over gjennomsnittet, andre under.

Hei!

Jeg virker IKKE intelligent, heller ikke mine sønner, vil heller si vi virker, enkle, ettertenksomme litt forundret, litt "lost".

Men de som kjenner meg tror jeg er veldig smart, jeg trodde imidlertid aldri det selv fordi jeg falt ut av skolen tidlig.

Nå var det IQ testene som viste at vi har høy IQ over normalområdet, men det skulle man ikke tro i sosiale situasjoner, men vi lærer fort.

Min psykiater sier nettopp de fleste med asperger kan virke slik, litt "lost" litt enkle og at dette har noe med vanskene med å oppfatte omgivelsene fort og det som blir sagt.

Men dette kan delvis skjules når man kommer inn på et tema man liker, da har man som du sier stor kunnskap og mere enn andre, fordi man nettopp leser mye om sitt emne. Jeg tror likevel vi lærer fort fordi vår hjerne fungerer på en annen måte, dvs at alt annet stenges ute, man hører kanskje ikke andre, og er det man kan si VELDIG konsentrert.

Men da mener jeg bare oss med asperger som ikke har andre vansker, det er en del som i tillegg har adhd og annet.

[FGT]

For å få en diagnose trengs det grundig utredning. Har du vært gjennom det? Vanligvis blir en stilt haugevis med spørsmål, og svarene en gir kan peke mot en evt. diagnose.

Har psykiateren din stilt deg mange spørsmål? Eller har hun bare antatt diagnosen AS på deg utifra "synsing" og generell oppfatning av deg som person gjennom å prate vanlig med deg i timene? I såfall synes jeg hun er lite grundig, og jeg ville bedt om en second opinion av en annen lege/psykiater/psykolog. For meg virker det nemlig ikke som om du har AS. Til det synes jeg du er FOR reflektert ift til din egen situasjon... Men nå synser jeg også...

Den beste måten å finne det ut på er ved en grundig utredning av folk som vet hva ulike psykiatriske diagnoser dreier seg om.

Hei. Ja det trengs en grundig utredning å diagnotisere en voksen. Jeg var inne i to og en halv mnd. for utredning. Noen personlighetsforstyrrelser har også trekk som en kan forbinde meg AS. I min bok har jeg skrevet ned alle de tester, oppservasjoner, prøver, osv. jeg har vært igjenom og det er ikke småttrier. AS berører så mange fagområder.

[PieLill]

Hei!

Akkurat det er ikke lett, men jeg har skrevet til min psykiater at det er bra for meg hver gang setningen kommer, "Og dette er typisk ved asperger", dette sier min psykiater stadig og da tenker jeg, "så fint da er det bare det".

Altså stadige påpekninger, minnelser er bra, men jeg tror nettopp ønske om å bli lege kanskje bidrar til å forsterke tvilen noen ganger. Det er da andre mennesker som sier til meg, "Ja du vil bli en god lege", det er de som ikke kjenner meg så personlig og godt, men det gjør man jo ofte ikke heller med en lege.

Likevel leste jeg nettopp nå et innlegg her om noen som ksrev for en de kjente som skulle ut i turnustjeneste og som ble sykemeldt, dette kan jo også skje med meg hvis jeg blir utsatt for for mye stress og for mange beskjeder på en gang.

Uansett har jeg aldri hatt lyst til å jobbe på et typisk sykehus, mere i retning nødhjelps arbeide eller som fastlege, jeg tenker det ofte finnes stillinger som er mindre hektiske der. Samt drive med forskning.

''Uansett har jeg aldri hatt lyst til å jobbe på et typisk sykehus, mere i retning nødhjelps arbeide eller som fastlege, jeg tenker det ofte finnes stillinger som er mindre hektiske der. Samt drive med forskning.''

Både i nødhjelpsarbeid og som fastlege vil du havne i situasjoner som er svært stressende og der du vil møte motstridende krav som er umulig å innfri samtidig.

Som fastlege vil du når du jobber med akkuttimer ha ca 10 minutter på å skape tillit hos pasienten, få et klart bilde av hva som er pasientens behov, avgjøre hva som er riktig behandling og eventuelt igangsette dette.

Jobber du som fastlege, tror jeg dine kommunikasjonsproblemer kan bli svært ødeleggende. Du vil også kunne få problemer med at du ofte ikke har absolutte svar.

Nødhjelpsarbeid er svært stressende og krevende. Har du lav tåleranse for stress, vil du ikke vare lenge.

mvh

[Sør]

Hei!

Akkurat det er ikke lett, men jeg har skrevet til min psykiater at det er bra for meg hver gang setningen kommer, "Og dette er typisk ved asperger", dette sier min psykiater stadig og da tenker jeg, "så fint da er det bare det".

Altså stadige påpekninger, minnelser er bra, men jeg tror nettopp ønske om å bli lege kanskje bidrar til å forsterke tvilen noen ganger. Det er da andre mennesker som sier til meg, "Ja du vil bli en god lege", det er de som ikke kjenner meg så personlig og godt, men det gjør man jo ofte ikke heller med en lege.

Likevel leste jeg nettopp nå et innlegg her om noen som ksrev for en de kjente som skulle ut i turnustjeneste og som ble sykemeldt, dette kan jo også skje med meg hvis jeg blir utsatt for for mye stress og for mange beskjeder på en gang.

Uansett har jeg aldri hatt lyst til å jobbe på et typisk sykehus, mere i retning nødhjelps arbeide eller som fastlege, jeg tenker det ofte finnes stillinger som er mindre hektiske der. Samt drive med forskning.

Hei Madelenemie,

Lytt til det PieLill sier. (Og det trolig alle andre her også sier.) Ta det til deg. Verken fastlegestilling eller nødhjelp er noe for deg. Det passer ikke for deg - og det er uansett om du kaller det du har A, B eller C.

Hvis du vet at du har et vondt kne, så velger du ikke en karriere hvor man må springe hele tiden. Er du 1,45 høy, satser du ikke på å bli basketballstjerne.

Du bruker ufattelig mye tid til å spekulere i dette, og å kaste bort tid på meningsløse diskusjoner om diagnoser. Det gir deg ikke noe, Madelenemie.

Med vennlig hilsen

[Gjest Aaaaaaaaanonymmmm]

''Jeg sendte derfor en mail med forespørsel om min psykiater trengte flere eksempler på dette, og fikk til svar at det trengte hun ikke da hun var helt sikker. Dette skrev hun med stor tydelighet og utropstegn etterpå. Vel og merke et utropstegn denne gangen. Det kan være fra 1 til 7 utropstegn og jeg vet ikke om dette er en bevist eller ikke, for det har jeg heller ikke fått tid til å spørre om.''

Skal man følge språkreglene skal utropstegn benyttes ved bydende setninger og utrop. Som 'Kom hit!' 'Hør etter!' 'Au!' Korriger meg gjerne dere som er mer bevandret i språklige termer.

I uformelt skriftspråk (miss)brukes utropstegn til så mangt.

Her oppfatter jeg utropstegnene som en understrekning av at dette mener vedkommende virkelig og ønsker at leseren skal ta konsekvensen av. Flere utropstegn er ofte en sterkere understrekning enn bare ett, men kan også være helt tilfeldig.

mvh

Litt på siden - bruk av flere utropstegn eller spørsmålstegn etter hverandre ser jeg på som unødvendig, provoserende, uproft og irriterende. :-)

[determegdet]

Hei. Ja det trengs en grundig utredning å diagnotisere en voksen. Jeg var inne i to og en halv mnd. for utredning. Noen personlighetsforstyrrelser har også trekk som en kan forbinde meg AS. I min bok har jeg skrevet ned alle de tester, oppservasjoner, prøver, osv. jeg har vært igjenom og det er ikke småttrier. AS berører så mange fagområder.

Ja, AS er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og griper om seg på _alle_ plan i pasientens liv. Har en datter med AS.

[Cilien]

Hei!

Akkurat det er ikke lett, men jeg har skrevet til min psykiater at det er bra for meg hver gang setningen kommer, "Og dette er typisk ved asperger", dette sier min psykiater stadig og da tenker jeg, "så fint da er det bare det".

Altså stadige påpekninger, minnelser er bra, men jeg tror nettopp ønske om å bli lege kanskje bidrar til å forsterke tvilen noen ganger. Det er da andre mennesker som sier til meg, "Ja du vil bli en god lege", det er de som ikke kjenner meg så personlig og godt, men det gjør man jo ofte ikke heller med en lege.

Likevel leste jeg nettopp nå et innlegg her om noen som ksrev for en de kjente som skulle ut i turnustjeneste og som ble sykemeldt, dette kan jo også skje med meg hvis jeg blir utsatt for for mye stress og for mange beskjeder på en gang.

Uansett har jeg aldri hatt lyst til å jobbe på et typisk sykehus, mere i retning nødhjelps arbeide eller som fastlege, jeg tenker det ofte finnes stillinger som er mindre hektiske der. Samt drive med forskning.

Du viser ofte til at du kanskje ikke bør bli lege fordi du selv kan bli stresset eller sykemeldt. Jeg synes ikke det er det viktigste.

Det viktigste er hensynet til pasientene dine. Jeg tror det er de du må tenke på og forstå at det ikke er heldig for dem å ha en lege med din diagnose og grad av forståelse av andre.

[FGT]

Ja det er ikke enkelt med denne diagnosen for noen, men denne linken forteller også noe. PADDY CONSIDINE - - Jeg har Aspergers - Side2

www.side2.no