Schisofreni? (ønsker gjerne svar fra legen her)

[Gjest undrer]

heisann jeg lurer på om jeg kan ha en tendes til schisofreni. Vel, det var ikke jeg som kom frem til dette men en god veninne av meg spurte meg om dette. Når hun sa det flirte jeg bare og refererte til filmen Jeg meg og Irene. Men når jeg tenker bedre etter kan det hende hun har noe i det hun sier. Hun sa at hun på en måte kan skille to personligheter i meg, den ene er en tvers igjennom god og snill person, som vil det beste osv, den andre karakteriserte hun som en person som synes synd på seg selv, er destruktiv, kranglete osv. Jeg ser ikke bort ifra at det kan ligge noe i dette, jeg merker med meg selv også at jeg kan skifte veldig. Jeg har vært en person som har gått gjennom barndommen og tidlig ungdommen med et stille liv stort sett for meg selv, jeg ble mobbet og hadde ingen spesielle venner på fritiden. Jeg har vært stille og beskjeden, har noe plaget meg har jeg alltid trekt meg unna og ikke ville snakket om det. Selvtillit har ikke vært noe jeg har hatt overflød av, jeg har vel kanskje hatt en litt dominerende mor som har lagt opp til min vei mer enn jeg kanskje ville selv, når jeg har vært sammens med venner har jeg ikke vært den som foreslår ting, følger med på det andre gjør, og kan nok være lett og unytte. Ut fra dette kan det tenkes at det er en liten "opprører" inni meg som vil demonstrere mot dette, jeg må få sagt at livet mitt er mye bedre idag enn det jeg beskriver her, det er mer fortiden.

Mine foreldre skilte seg for ca 2 1/2 år siden, når jeg fikk vite det, var det noe som ikke skulle gå inn på meg, jeg skulle ikke bry meg og det var helt greit, jeg snakket ikke noe mer med dem om det etter at de fortalte hva de hadde bestemt. Etter den hendelsen ble jeg veldig slik at jeg skulle synes synd på meg selv, min tidligere kjæreste, vi er idag gode venner, har sagt hvordan jeg forandret meg etter det, jeg stengte følelser inni meg selv, og på en måte også stengte for kjærligheten mellom oss. Det har ført til mye vondt for oss begge.

Jeg vet ikke, hva sier dere om det dere leser her, jeg vil ihvertfall bli kvitt det at jeg synes synd på meg selv, bli mer positiv og se på de bra sider istede for å fokusere på de dårlige.

Jeg er klar over disse tingene, det er jeg glad for, det er ikke så lenge siden jeg åpnet meg nok til å se dette.

[Sandia]

Jeg er ingen terapeut,bare så det er sagt, men jeg syns ikke dette ligner schizofreni??

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er helt sikker på at du ikke har schizofreni.

Derimot har du noe ubearbeidet som ulmer i deg. Du har tatt imot skuffelser og beholdt de inne i deg uten å protestere eller vise følelser. Innimellom bryter disse følelsene frem til overflaten. Det er helt normalt.

Du bør få hjelp til å snakke om og drøfte det du går og bærer på. Kanskje kan dette skje med en god venn, men helst burde det skje hos en fagperson. Jeg tror ikke du trenger så mange timer da jeg synes du høres rimelig frisk ut i din grunnpersonlighet. En slik kort terapi kan gjøre livet ditt langt bedre.

Lykke til :-)