feite er ikke late.

[BobbyPeru]

''For min egen del vet jeg at det ville vært lett å gå ned i vekt dersom jeg var overvektig - nettopp fordi jeg vet jeg har enormt med viljestyrke og at jeg ville gjort "alt" for å greie det. Dessuten har jeg aldri brukt mat for å døyve andre problemer.''

Tja.

Noen familier har anlegg for overvekt. Klart det er rett dette med inntak og uttak. Men noen legger lettere på seg med økende alder pga at forbrenningen går ned.

Viljestyrke ? Ja, det er det faktisk mange som har. Enorm viljestyrke likeså.

Kjenner ei som i alder av 18 spiste som følger:

2-4 skiver brød til frokost, lunch og kvelds, + middag + kjeks+ 2-3 frukter pr dag + godteri. 0 trening. Buss/bil til skole.

Som 40 åring spiser hun 2 knekkebrød til frokost, lunch og kvelds + middag. Unngår godteri, kjeks, og spiser kun 1 frukt pr dag. Trener aktivt hver uke, og går til jobb hver dag.

Som 40 åring er hun 15 kg tyngre enn 18 åringen, og vekta er blitt et problem.

Hun har aldri vært så fysisk aktiv som hun er nå. Hun motstår kaker og fristelser i fleng, men likevel kryper vekta oppover...

Slanke seg? Skifte kosthold? Hva er ditt råd til henne? Hennes enorme viljestyre- hvordan skal hun bruke den?

Til meg sa hun at legen heldigvis ikke kommenterte vekta, men roste henne for fine blodverdier. Jeg vet ikke hva å si til henne. Jeg har ingen råd.

Det er forskjell på folk. For noen er dette biolgogisk og medisinske kompliserte forhold. Men det gjelder ikke halvparten av befolkningen. For det er det som kommer til å skje: at halvparten av befolkningen blir feite - forstått som overvektige.

[Gjest Feit og tjukk men ikke i hodet]

Ja, jeg sier ikke at det ikke skjer (det gjør det selvsagt), men skrev bare at man ikke kunne basere seg på enkelteksempler.

Mange blir også kvitt diabetes type 2 ved å mosjonere mer.

Med vennlig hilsen

''Ja, jeg sier ikke at det ikke skjer (det gjør det selvsagt), men skrev bare at man ikke kunne basere seg på enkelteksempler.''

Man baserer seg ikke på enkelteksempler når man har tall på at 80% blir kvitt den.

''Mange blir også kvitt diabetes type 2 ved å mosjonere mer.''

Det vanlige rådet er jo gå ned i vekt og mosjoner mer. Min lege sier at om jeg går ned 10% av kroppsvekten, kan jeg utsette sykdommen i ca 7 år. Mer om man går ned mer, men man vet ikke hvor lenge. Det er de radikale tingene som gir best resultat, som foreksempel slankeoperasjon. Min fastlege kunne ikke vise til resultater vanlig vektnedgang. De som hadde gått ned, også hadde gått opp igjen.

Her er et eksempel på noen som ikke har blitt kvitt sin diabetes 2 med å mosjonere:

http://sukkersyke.vgb.no/?p=70

Denne personen har gjort alt etter boka når det gjelder anbefalinger, men den største forbedringen på blodsukkeret kom når han gikk over på lavkarbo(som ikke er anbefalingen til det offentlige).

Her er et eksempel på noen som har blitt kvitt sin diabetes med livsstilomlegging:

http://www.lommelegen.no/510883/reversere-diabetes-type-2

Dessverre er det svært sjelden man leser om slike tilfeller.

Jeg tror at at man kan holde diabetes2 borte en stund om man går ned mye i vekt og mosjonerer. Men slik jeg leser det gir vektoperasjon de beste resultatene på Diabetes2.

Så får alle vurdere for seg selv om hva som er best for seg, da det selvfølgelig er risiko med en operasjon også.

[Spirello]

Du sier at feite folk ikke er late, og det er de sikkert ikke heller.. Ikke alle, men selvfølgelig noen! Hvem andre har skyld i deres overvekt om ikke de selv? Du sier selv mannen din sier han ikke klarer å gå ned i vekt, uten å gjøre endringer? Så blir det endringer i kosten, og han går ned.. Viser jo litt at det har med motivasjon og vilje å gjøre da. Noen han ikke hadde, før du endret kosten hans.. Også sier du "selv uten trim". Hvis man skal ned i vekt, og ikke gidder å røre seg - nei da prøver man ikke å gå ned ivekt altså!

Sitter man på ræva i gostolen og spiser kake og sjokolade, spiser fet mat og ikke rører seg - da er man selv skyld i sin egen overvekt og er lat ja! Vet det er vanskelig å gå ned i vekt, men det går på egendisiplin og motivasjon og styrke. Man må jobbe for det, og ja det er hardt!

[Gjest togli]

''For min egen del vet jeg at det ville vært lett å gå ned i vekt dersom jeg var overvektig - nettopp fordi jeg vet jeg har enormt med viljestyrke og at jeg ville gjort "alt" for å greie det. Dessuten har jeg aldri brukt mat for å døyve andre problemer.''

Tja.

Noen familier har anlegg for overvekt. Klart det er rett dette med inntak og uttak. Men noen legger lettere på seg med økende alder pga at forbrenningen går ned.

Viljestyrke ? Ja, det er det faktisk mange som har. Enorm viljestyrke likeså.

Kjenner ei som i alder av 18 spiste som følger:

2-4 skiver brød til frokost, lunch og kvelds, + middag + kjeks+ 2-3 frukter pr dag + godteri. 0 trening. Buss/bil til skole.

Som 40 åring spiser hun 2 knekkebrød til frokost, lunch og kvelds + middag. Unngår godteri, kjeks, og spiser kun 1 frukt pr dag. Trener aktivt hver uke, og går til jobb hver dag.

Som 40 åring er hun 15 kg tyngre enn 18 åringen, og vekta er blitt et problem.

Hun har aldri vært så fysisk aktiv som hun er nå. Hun motstår kaker og fristelser i fleng, men likevel kryper vekta oppover...

Slanke seg? Skifte kosthold? Hva er ditt råd til henne? Hennes enorme viljestyre- hvordan skal hun bruke den?

Til meg sa hun at legen heldigvis ikke kommenterte vekta, men roste henne for fine blodverdier. Jeg vet ikke hva å si til henne. Jeg har ingen råd.

Det genetiske spiller helt klart stor rolle, men jeg tror bare ikke på at de som kun spiser knekkebrød med sunt pålegg, grønnsaker, kylling uten marinader og også kutter ut brød, pasta, ris, poteter etc.. - samt spiser lite men ofte ikke går ned i vekt. Man legger ikke på seg hvis man slutter helt å spise (hvorfor ser man ingen sulterammede som er overvektige?)

Selv kjenner jeg opptil flere som påstår de kun spiser det jeg har lista opp nå, men jeg vet godt at de sniker inn annen "mat" innimellom.. når de begynner å skrive opp hva de egentlig spiser så får de seg gjerne en aha-opplevelse

Jeg er heldig som ikke legger lett på meg, men vet også at dersom jeg gjorde det så hadde jeg ikke unnet meg sjokolade og potetgull, samt at jeg ville spist sunt hele tiden (har gjort det i perioder og vet jeg greier det om jeg må).

[Gjest gegahea]

Du sier at feite folk ikke er late, og det er de sikkert ikke heller.. Ikke alle, men selvfølgelig noen! Hvem andre har skyld i deres overvekt om ikke de selv? Du sier selv mannen din sier han ikke klarer å gå ned i vekt, uten å gjøre endringer? Så blir det endringer i kosten, og han går ned.. Viser jo litt at det har med motivasjon og vilje å gjøre da. Noen han ikke hadde, før du endret kosten hans.. Også sier du "selv uten trim". Hvis man skal ned i vekt, og ikke gidder å røre seg - nei da prøver man ikke å gå ned ivekt altså!

Sitter man på ræva i gostolen og spiser kake og sjokolade, spiser fet mat og ikke rører seg - da er man selv skyld i sin egen overvekt og er lat ja! Vet det er vanskelig å gå ned i vekt, men det går på egendisiplin og motivasjon og styrke. Man må jobbe for det, og ja det er hardt!

Noen ganger er det faktisk "skjulte" sykdommer som er årsak til at en ikke kan trene hardt. I tillegg bruker mange nødvendige medisiner imot disse sykdommene som gjør at de ikke kan spise så mye uten å gå opp i vekt. Noen har et liv som går ut på å holde seg i live, holde ut.

[Sør]

''For min egen del vet jeg at det ville vært lett å gå ned i vekt dersom jeg var overvektig - nettopp fordi jeg vet jeg har enormt med viljestyrke og at jeg ville gjort "alt" for å greie det. Dessuten har jeg aldri brukt mat for å døyve andre problemer.''

Tja.

Noen familier har anlegg for overvekt. Klart det er rett dette med inntak og uttak. Men noen legger lettere på seg med økende alder pga at forbrenningen går ned.

Viljestyrke ? Ja, det er det faktisk mange som har. Enorm viljestyrke likeså.

Kjenner ei som i alder av 18 spiste som følger:

2-4 skiver brød til frokost, lunch og kvelds, + middag + kjeks+ 2-3 frukter pr dag + godteri. 0 trening. Buss/bil til skole.

Som 40 åring spiser hun 2 knekkebrød til frokost, lunch og kvelds + middag. Unngår godteri, kjeks, og spiser kun 1 frukt pr dag. Trener aktivt hver uke, og går til jobb hver dag.

Som 40 åring er hun 15 kg tyngre enn 18 åringen, og vekta er blitt et problem.

Hun har aldri vært så fysisk aktiv som hun er nå. Hun motstår kaker og fristelser i fleng, men likevel kryper vekta oppover...

Slanke seg? Skifte kosthold? Hva er ditt råd til henne? Hennes enorme viljestyre- hvordan skal hun bruke den?

Til meg sa hun at legen heldigvis ikke kommenterte vekta, men roste henne for fine blodverdier. Jeg vet ikke hva å si til henne. Jeg har ingen råd.

''Jeg vet ikke hva å si til henne. Jeg har ingen råd.''

Å snakke med en ernæringsfysiolog. Jeg tviler på at den "knekkebrøddietten" er særlig sunn.

Med vennlig hilsen

[Gjest Feit og tjukk men ikke i hodet]

Det genetiske spiller helt klart stor rolle, men jeg tror bare ikke på at de som kun spiser knekkebrød med sunt pålegg, grønnsaker, kylling uten marinader og også kutter ut brød, pasta, ris, poteter etc.. - samt spiser lite men ofte ikke går ned i vekt. Man legger ikke på seg hvis man slutter helt å spise (hvorfor ser man ingen sulterammede som er overvektige?)

Selv kjenner jeg opptil flere som påstår de kun spiser det jeg har lista opp nå, men jeg vet godt at de sniker inn annen "mat" innimellom.. når de begynner å skrive opp hva de egentlig spiser så får de seg gjerne en aha-opplevelse

Jeg er heldig som ikke legger lett på meg, men vet også at dersom jeg gjorde det så hadde jeg ikke unnet meg sjokolade og potetgull, samt at jeg ville spist sunt hele tiden (har gjort det i perioder og vet jeg greier det om jeg må).

Debatten dreier mer og mer i retning av at de som ikke har blitt feite, sitter med fasiten. Og da gjerne at de som er feite er mennesker av dårlig karakter.

Hjelper det oss feite? Hjelper det debatten?

Jeg synes ikke det.

[Gjest sjøstjerna]

Det genetiske spiller helt klart stor rolle, men jeg tror bare ikke på at de som kun spiser knekkebrød med sunt pålegg, grønnsaker, kylling uten marinader og også kutter ut brød, pasta, ris, poteter etc.. - samt spiser lite men ofte ikke går ned i vekt. Man legger ikke på seg hvis man slutter helt å spise (hvorfor ser man ingen sulterammede som er overvektige?)

Selv kjenner jeg opptil flere som påstår de kun spiser det jeg har lista opp nå, men jeg vet godt at de sniker inn annen "mat" innimellom.. når de begynner å skrive opp hva de egentlig spiser så får de seg gjerne en aha-opplevelse

Jeg er heldig som ikke legger lett på meg, men vet også at dersom jeg gjorde det så hadde jeg ikke unnet meg sjokolade og potetgull, samt at jeg ville spist sunt hele tiden (har gjort det i perioder og vet jeg greier det om jeg må).

Hun jeg refererer til, er en person som har _redusert_ inntak av mat med alder, og økt mengde mosjon. Og hun går _sakte_ opp i vekt... Jeg kjenner henne godt, og tror det hun sier.

Mulig hun burde sjekke stoffskifte sitt. Kanskje det er der det ligger? At hun egentlig burde fått medisiner til å korrigere stoffskifte (for å få tilbake den forbrenningen hun hadde da hun var yngre)?

[Sør]

Hun jeg refererer til, er en person som har _redusert_ inntak av mat med alder, og økt mengde mosjon. Og hun går _sakte_ opp i vekt... Jeg kjenner henne godt, og tror det hun sier.

Mulig hun burde sjekke stoffskifte sitt. Kanskje det er der det ligger? At hun egentlig burde fått medisiner til å korrigere stoffskifte (for å få tilbake den forbrenningen hun hadde da hun var yngre)?

Det er veldig raskt å ta en blodprøve for å sjekke TSH og Fri-T4.

Med vennlig hilsen

[Gjest sjøstjerna]

Det er veldig raskt å ta en blodprøve for å sjekke TSH og Fri-T4.

Med vennlig hilsen

Javisst. :-)

Hun kommer fra en familie, hvor de unge er meget slanke, mens de fleste middelaldrene er litt lubne. Hennes problem går igjen i familien.

[Gjest Hmmm lurer...]

Debatten dreier mer og mer i retning av at de som ikke har blitt feite, sitter med fasiten. Og da gjerne at de som er feite er mennesker av dårlig karakter.

Hjelper det oss feite? Hjelper det debatten?

Jeg synes ikke det.

Jeg oppfatter ikke at debatten har svingt i den retning som du oppfatter. Men lurer på hvordan du mener at samfunnet skal ta tak i et økende helseproblem? At forskjellige individer har forskjellig oppfatning/tilnærmimg til en sak kan man ikke komme utenom.

[ShitDiddelyDo]

Godt sagt!

Dette er, med all respekt, togli og Jubalong, det reneste vås.

Det er klart det finnes noen med psykiske problemer som trøstespiser, nøyaktig som det finnes noen med sykdom og noen med genetiske problemer som gjør det vrient å gå ned i vekt, men dette er mindretallet. Det er ikke disse som sørger for at vi blir feitere og feitere. Det alle de moderate overvektige som sørger for den stadig styggere statistikken - de som grunnet livsstil fort kan dra på seg helseproblemer som dermed vil gjøre dem disponert for ekstrem overvekt.

Eller mener dere at jeg er psykisk syk når jeg velger sofaen i stedet for joggeturen? Er dere syke når dere velger rødvin og ost i stedet for trening?

Selvfølgelig ikke. Dette er av bekvemmelighetshensyn. Det er langt mer behagelig å velge sofaen i stedet for jogging i høstværet, og det er langt enklere å dytte litt ekstra ost på nasjonalretten og slenge den i ovnen i 18 minutter enn å styre med fisk og grønnsaker.

For de aller fleste har dette ingenting med psykiske problemer å gjøre, men bekvemmelighet.

Det vet dere like godt som meg. Dere er sannsynligvis sånn selv, nøyaktig som jeg er sånn og de fleste av mine venner og deres venner er sånn. De færreste av disse lider av annet enn max moderat overvekt, og de, som jeg, er late, og velger den mest behagelige løsningen - altså sofaen og grandis kontra joggesko og superundertøy i høstværet.

[ShitDiddelyDo]

He-he.

Ingen tvil om at mange av de veldig slanke og stramme menneskene jobber _mye_ for det. Har ei svigerinne som trener aerobics tre ganger uka, sykler 30 min pr dag og som har nesten et anorektisk forhold til mat. Hun blir sint når hun blir sulten. Nekter seg mat- eller spiser bittelitt, bare. Men for en flott kropp!

Hennes valg blir aldri mitt valg. Jeg elsker mat, og vil aldri nekte meg nyte måltider. Jeg kan gjerne øke trening og den slags, men å skulle være så forsiktig i matveien....er ikke noe for meg.

Her snakker du om en mentalt forstyrra person med null kunnskaper om egen kropp. En typisk kvinne. En som blir sint på seg selv fordi hun blir sulten har ikke engang forstått at det må næring til for å forbrenne.

Det er uansett snakk om å finne en mellomting. Det er ingen som forventer at vanlige folk skal ha KJs treningsiver, men det er fullt mulig å finne en balansegang.

Jeg er for øvrig også svært glad i mat.

[Sør]

Dette er, med all respekt, togli og Jubalong, det reneste vås.

Det er klart det finnes noen med psykiske problemer som trøstespiser, nøyaktig som det finnes noen med sykdom og noen med genetiske problemer som gjør det vrient å gå ned i vekt, men dette er mindretallet. Det er ikke disse som sørger for at vi blir feitere og feitere. Det alle de moderate overvektige som sørger for den stadig styggere statistikken - de som grunnet livsstil fort kan dra på seg helseproblemer som dermed vil gjøre dem disponert for ekstrem overvekt.

Eller mener dere at jeg er psykisk syk når jeg velger sofaen i stedet for joggeturen? Er dere syke når dere velger rødvin og ost i stedet for trening?

Selvfølgelig ikke. Dette er av bekvemmelighetshensyn. Det er langt mer behagelig å velge sofaen i stedet for jogging i høstværet, og det er langt enklere å dytte litt ekstra ost på nasjonalretten og slenge den i ovnen i 18 minutter enn å styre med fisk og grønnsaker.

For de aller fleste har dette ingenting med psykiske problemer å gjøre, men bekvemmelighet.

Det vet dere like godt som meg. Dere er sannsynligvis sånn selv, nøyaktig som jeg er sånn og de fleste av mine venner og deres venner er sånn. De færreste av disse lider av annet enn max moderat overvekt, og de, som jeg, er late, og velger den mest behagelige løsningen - altså sofaen og grandis kontra joggesko og superundertøy i høstværet.

Men er det OK å si slik til late mennesker, da?

:-)

Med vennlig hilsen

[ShitDiddelyDo]

Men er det OK å si slik til late mennesker, da?

:-)

Med vennlig hilsen

Hehe, nei, ikke i utgangspunktet, og du stiller faktisk et kurant spørsmål over. "Er det noe galt i å være lat?". Nei, det er jo ikke det, ikke hvis det ikke plager en selv. Det er mange som lever meget godt med sine 20 kilo ekstra, og de ser ikke på det som noe problem. Da er det jo helt greit.

Men det er veldig mange andre som ikke trives godt med sine 20 kilo ekstra, og de vet at kiloene er livsstilsrelaterte. Likevel klarer de ikke å komme igang med treninga, og de klarer ikke å avstå fra den usunne maten.

Dette skyldes latskap, og det tror jeg de trenger å høre.

I stedet kaster de seg på den ene idiotdietten/-slankekuren etter den andre - bare for å helgardere at de ødelegger stoffskiftet og ender opp med livsstilsrelaterte sykdommer.

Og når de virkelig blir overvektige kan de gå igang med å skylde på sykdommen - en sykdom de fikk nettopp pga sin livsstil, en livsstil preget av latskap.

Dette er forferdelig unødvendig.

[Sør]

Hehe, nei, ikke i utgangspunktet, og du stiller faktisk et kurant spørsmål over. "Er det noe galt i å være lat?". Nei, det er jo ikke det, ikke hvis det ikke plager en selv. Det er mange som lever meget godt med sine 20 kilo ekstra, og de ser ikke på det som noe problem. Da er det jo helt greit.

Men det er veldig mange andre som ikke trives godt med sine 20 kilo ekstra, og de vet at kiloene er livsstilsrelaterte. Likevel klarer de ikke å komme igang med treninga, og de klarer ikke å avstå fra den usunne maten.

Dette skyldes latskap, og det tror jeg de trenger å høre.

I stedet kaster de seg på den ene idiotdietten/-slankekuren etter den andre - bare for å helgardere at de ødelegger stoffskiftet og ender opp med livsstilsrelaterte sykdommer.

Og når de virkelig blir overvektige kan de gå igang med å skylde på sykdommen - en sykdom de fikk nettopp pga sin livsstil, en livsstil preget av latskap.

Dette er forferdelig unødvendig.

Hei,

Altså, jeg er enig med at for de fleste så skyldes det et misforhold mellom kalorier inn og kalorier ut. Greit nok.

Og for de som er overvektige (og ikke feiler noe) og er "unhappy" med det, så er jeg enig i at mindre mat/mer aktivitet er det som skal til.

Men det jeg synes er et problem er hvis man ikke aksepterer at noen synes det er greit å være litt overvektige. Kanskje de trives med det, og kanskje de ikke har lyst å gjøre noe med det. Og det er en del overvektige som faktisk er i mer aktivitet enn de fleste.

Men da blir det uansett feil å kalle dem "late". Det bør være en toleranse i samfunnet både for de som er overvektige, og for de som er late.

:-)

Med vennlig hilsen

[ShitDiddelyDo]

Hei,

Altså, jeg er enig med at for de fleste så skyldes det et misforhold mellom kalorier inn og kalorier ut. Greit nok.

Og for de som er overvektige (og ikke feiler noe) og er "unhappy" med det, så er jeg enig i at mindre mat/mer aktivitet er det som skal til.

Men det jeg synes er et problem er hvis man ikke aksepterer at noen synes det er greit å være litt overvektige. Kanskje de trives med det, og kanskje de ikke har lyst å gjøre noe med det. Og det er en del overvektige som faktisk er i mer aktivitet enn de fleste.

Men da blir det uansett feil å kalle dem "late". Det bør være en toleranse i samfunnet både for de som er overvektige, og for de som er late.

:-)

Med vennlig hilsen

''Men det jeg synes er et problem er hvis man ikke aksepterer at noen synes det er greit å være litt overvektige. Kanskje de trives med det, og kanskje de ikke har lyst å gjøre noe med det. Og det er en del overvektige som faktisk er i mer aktivitet enn de fleste.''

Helt enig. Det er et stort problem at folk skal peke nese mot overvektige, og i det hele tatt se noe galt i noen kilo ekstra.

[Gjest togli]

Debatten dreier mer og mer i retning av at de som ikke har blitt feite, sitter med fasiten. Og da gjerne at de som er feite er mennesker av dårlig karakter.

Hjelper det oss feite? Hjelper det debatten?

Jeg synes ikke det.

Skjønner at det kan føles slik....

Hva mener du vil hjelpe overvektige?

[Gjest togli]

Hun jeg refererer til, er en person som har _redusert_ inntak av mat med alder, og økt mengde mosjon. Og hun går _sakte_ opp i vekt... Jeg kjenner henne godt, og tror det hun sier.

Mulig hun burde sjekke stoffskifte sitt. Kanskje det er der det ligger? At hun egentlig burde fått medisiner til å korrigere stoffskifte (for å få tilbake den forbrenningen hun hadde da hun var yngre)?

Ja, for man legger jo kun på seg hvis kaloriinntaket er større enn forbruket. Vet ikke om det er mulig å endre denne "regelen" ved evt feil i stoffskiftet engang... men det skal jo ikke være slik at man må sulte for å holde vekta heller...

[Sør]

Skjønner at det kan føles slik....

Hva mener du vil hjelpe overvektige?

Tja - jeg vil påstå at fokus må endres fra "det er et problem å være overvektig", til "hvordan kan man hjelpe de som er overvektige OG ønsker å gjøre noe med det".

Man kan ikke bare anta at alle overvektige ønsker å gå ned i vekt, og å fordømme dem for at de ikke klarer/vil/gjør det vi mener de bør gjøre.

Da blir vi jury, dommer og skrapretter.

Med vennlig hilsen