Gå til innhold

feite er ikke late.


Gjest harikkenickfortiden

Anbefalte innlegg

Skrevet

Det er ingen tvil om at psyken kan føre til overvekt. Noen spiser seg opp mens andre kapper seg opp.

Men dette er et mindretall, og vi kan ikke ta debatten basert på disse, ei heller kan vi kritisere en som går ut og faktisk sier svært mye fornuftig, som KJ nå gjorde, bare fordi folk henger seg opp i to ord hun brukte - her "feit" og "lat".

Det første er et stygt ord, og hun burde ordlagt seg annerledes.

Det andre ordet er for de aller fleste helt korrekt - og hun burde roses for å fortelle folk at dette ikke er enkelt, og krever innsats og slit.

De som burde ha tyn er alle som lokker med enkle utveier, "10 minutter om dagen er nok", "få vaskebrett på 5 minutter", "gå ned 20 kilo på 2 uker", osv.

Ikke KJ - som tross uheldige ord sa svært mye fornuftig.

Men folk vil ha det enkle. Ikke det som koster. Og KJs måte koster i slit.

For øvrig anbefaler Folkehelseinstituttet 60 minutters fysisk aktivitet hver dag.

Hadde folk hørt på disse hadde det vært håp, men det gjør de ikke - fordi de er late. :)

Jeg har tro på å kalle en spade for en spade. ;)

Du mobber de late! :glis:

;-)

Med vennlig hilsen

Videoannonse
Annonse
  • Svar 78
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Sør

    13

  • ShitDiddelyDo

    10

  • Spirello

    2

  • BobbyPeru

    2

ShitDiddelyDo
Skrevet

Du mobber de late! :glis:

;-)

Med vennlig hilsen

Nope, men jeg kritiserer late som ikke er fornøyd med seg selv fordi de er late. :)

De som er late og driter langt i pondusen har min dypeste respekt. ;)

For øvrig har Øverli en artig Pondus-stripe. Pondus og fotballgjengen står i garderoben, og hele laget ler og peker på den yngste.

Tenkeboblen til Pondus sier noe sånt: "Du vet at du spiller på oldboyslaget når han tynne blir mobbet for manglende mage". :)

Skrevet

Nope, men jeg kritiserer late som ikke er fornøyd med seg selv fordi de er late. :)

De som er late og driter langt i pondusen har min dypeste respekt. ;)

For øvrig har Øverli en artig Pondus-stripe. Pondus og fotballgjengen står i garderoben, og hele laget ler og peker på den yngste.

Tenkeboblen til Pondus sier noe sånt: "Du vet at du spiller på oldboyslaget når han tynne blir mobbet for manglende mage". :)

:knegg:

:-)

Med vennlig hilsen

Gjest Feit og tjukk men ikke i hodet
Skrevet

Enig med deg i det med maten! Dessuten er det utrolig mye uvitenhet rundt hva slags mat man bør spise/ikke spise osv... og mange rekker ikke å sette seg inn i gode, sunne matoppskrifter. Søstra mi var overvektig før.. Hun endra livsstil og lager den mest fantastiske mat man kan tenke seg (på null komma niks tid ;-)) og er slank som en sylfide idag :)

Jeg skal ikke si at feite ikke er besatt av mat. En av bøkene som gav meg en aha opplevelse, var nemmelig boken "Når mat blir en besettelse". Jeg har vel aldri følt meg mer truffet og kjent meg selv igjen i en bok. Men da må man på en måte angripe besettelsen. i denne boken fokuserte man på like tema som skaper uro, og sikkert at man da bruker mat til å dempe denne uroen. Også er det mange andre ting som fører til overvekt også. I en TV-debatt nå nylig ble det nevnt dette med appetitt, og det er også viktig.

Men det er mange grunner som sagt.

Gjest Feit og tjukk men ikke i hodet
Skrevet

Er enig i at oppfølging fra lege kan være en hjelp for mange i en periode, og selvfølgelig at de som er overvektige pga av helse må få den hjelp de behøver.

Men å sykeliggjøre fedme generelt er jeg ikke enig i. De aller aller fleste av oss legger på oss pga av feilaktige vaner. Og for å snu trenden må myndighetene på en eller annen måte sette fokus på det. De økte avgiften på sukker og har kommet med nøkkelhullsmerking. Det har også de siste årene vært fokusert veldig mye på helsemessige konsekvenser av overvekt og effekt av trening. Men til sist er det hver og en som må velge hvilken vei hun vil gå. Og da må det i utgangspunktet være opp til denne personen å prøve å finne sin metode for å greie å legge om livsstilen.

Men lett er det nok ikke for noen.

På en måte sier du at man skal få hjelp av helsevesenet, men på en annen måte sier du at man ikke må sykeliggjøre fedme. Jeg kan forstå at noen mener det, og ta ansvar selv og bla, bla bla....Men er det så stor forskjell på om vi sykeliggjør det eller ikke?

Det er fakta, at stor overvekt er sykelig. Og man skal være veldig stor før en lege sier noe fornuftig om det.

Skrevet

Noen ganger er det faktisk "skjulte" sykdommer som er årsak til at en ikke kan trene hardt. I tillegg bruker mange nødvendige medisiner imot disse sykdommene som gjør at de ikke kan spise så mye uten å gå opp i vekt. Noen har et liv som går ut på å holde seg i live, holde ut.

Hun skrev ikke noe om at mannen hadde en skjult sykdom, men at han ikke gadd å prøve å gå ned i vekt, da ville han heller begynne å røyke. Hva er det for noe å si???

Noen har skjulte sykdommer ja, men de fleste kan røre seg litt uten å ta skade av det. Det er sunt for de aller aller fleste.. Så ikke kom med den. Det er ytterst få av de feite som har så alvorlige sykdommer som gjør at de ikke kan legge om kosten eller røre seg litt. Man MÅ ikke trene hardt, det kan være nok å gå tur i rask gange og trene litt. Svømme f.eks. Det går på motivasjon, ikke noe annet.

Mannen til vedkommende som skriver har ikke mosjonert noe, det skriver hun selv.. Ergo ikke gjort noe for å gå ned.. Før hun byttet om kosten deres.

Gjest Hmmm lurer...
Skrevet

På en måte sier du at man skal få hjelp av helsevesenet, men på en annen måte sier du at man ikke må sykeliggjøre fedme. Jeg kan forstå at noen mener det, og ta ansvar selv og bla, bla bla....Men er det så stor forskjell på om vi sykeliggjør det eller ikke?

Det er fakta, at stor overvekt er sykelig. Og man skal være veldig stor før en lege sier noe fornuftig om det.

Ja jeg mener det er stor forskjell på å sykeliggjøre fedme. At mennesker som har konkrete helsplager må få hjelp av medisinere er da ingen motsetning mot at fedme ikke er en sykdom. Noen kan gå opp i vekt f.eks. fordi stoffskiftet har blitt for høyt. De trenger legebehandling for å få gjort noe med sykdommen men det vil fremdeles være den som har blitt overvektig som må legge om livet sitt. Slik er det uansett årsak.

For mennesker som ikke har sykdommer er det også positivt å kunne få litt rådgivning og støtte. Men derfra er det for meg et langt skritt å være enig i at alle som blir overvektige er syke. Men at overvekt fører til sykdom er dokumentert. Årsakene til at mange spiser for mye kan være mange, antagelig like mange som det er overvektige.

Både jeg og mange jeg kjenner har slåss mot vekta og det er ikke lett for noen. Men femgangsmåten er lik for oss alle. Vi må spise mindre/andreleds eller øke den fysiske aktiviteten.

Gjest harikkenickfortiden
Skrevet

Ja jeg mener det er stor forskjell på å sykeliggjøre fedme. At mennesker som har konkrete helsplager må få hjelp av medisinere er da ingen motsetning mot at fedme ikke er en sykdom. Noen kan gå opp i vekt f.eks. fordi stoffskiftet har blitt for høyt. De trenger legebehandling for å få gjort noe med sykdommen men det vil fremdeles være den som har blitt overvektig som må legge om livet sitt. Slik er det uansett årsak.

For mennesker som ikke har sykdommer er det også positivt å kunne få litt rådgivning og støtte. Men derfra er det for meg et langt skritt å være enig i at alle som blir overvektige er syke. Men at overvekt fører til sykdom er dokumentert. Årsakene til at mange spiser for mye kan være mange, antagelig like mange som det er overvektige.

Både jeg og mange jeg kjenner har slåss mot vekta og det er ikke lett for noen. Men femgangsmåten er lik for oss alle. Vi må spise mindre/andreleds eller øke den fysiske aktiviteten.

Jeg mener også at når røykere kan gå og få hjelp av legen til å slutte å røyke, og anorexiere får hjelp av lege, så er det vel ikke mer galt å få hjelp til å gå ned i vekt, når en har prøvd selv uten å lykkes?

Gjest Hmmm lurer...
Skrevet

Jeg mener også at når røykere kan gå og få hjelp av legen til å slutte å røyke, og anorexiere får hjelp av lege, så er det vel ikke mer galt å få hjelp til å gå ned i vekt, når en har prøvd selv uten å lykkes?

Jeg har ikke sagt at ikke overvektige kan gå til legen for hjelp og støtte. Hvis du leser innlegget mitt en gang til ser du at jeg har skrevet det motsatte.

Man må ikke ha en diagnose for å gå til legen for å be om hjelp. Røyking er ingen diagnose men det står alle røykere fritt å gå til legen for å få hjelp til å slutte, akkurat som det gjør for mennesker som sliter med overvekt. Det er ikke slik at man må ha overvekt over en viss BMI inn i diagnose systemet for at de som sliter skal få hjelp til å endre livet deres.

Gjest harikkenickfortiden
Skrevet

Jeg har ikke sagt at ikke overvektige kan gå til legen for hjelp og støtte. Hvis du leser innlegget mitt en gang til ser du at jeg har skrevet det motsatte.

Man må ikke ha en diagnose for å gå til legen for å be om hjelp. Røyking er ingen diagnose men det står alle røykere fritt å gå til legen for å få hjelp til å slutte, akkurat som det gjør for mennesker som sliter med overvekt. Det er ikke slik at man må ha overvekt over en viss BMI inn i diagnose systemet for at de som sliter skal få hjelp til å endre livet deres.

Nei, jeg vet at du ikke mente det. men har sett at andre mener at vi sløser vekk legens tid.

Gjest Hmmm lurer...
Skrevet

Nei, jeg vet at du ikke mente det. men har sett at andre mener at vi sløser vekk legens tid.

Det er synd å møte slike holdninger. Jeg fikk hjelp av legen en periode når jeg la om kostholdet. Gikk dit en gang i måneden og veide meg og snakket om hvordan det gikk med omleggingen. Det var en god hjelp.

Skrevet

Jeg skal ikke si at feite ikke er besatt av mat. En av bøkene som gav meg en aha opplevelse, var nemmelig boken "Når mat blir en besettelse". Jeg har vel aldri følt meg mer truffet og kjent meg selv igjen i en bok. Men da må man på en måte angripe besettelsen. i denne boken fokuserte man på like tema som skaper uro, og sikkert at man da bruker mat til å dempe denne uroen. Også er det mange andre ting som fører til overvekt også. I en TV-debatt nå nylig ble det nevnt dette med appetitt, og det er også viktig.

Men det er mange grunner som sagt.

Sant det....

Bestevennina mi er svært overvektig.... Når hun ser mat så ser man rett og slett at hun blir vill i blikket og nærmest sikler..... Det er faktisk ganske vondt å se at det er så ille stelt med henne :-/

Gjest MayLynn
Skrevet

1300? Det høres veldig lite ut! Har akkurat dytta i meg en potetgullpose alene, og den er jo halve dagsinntaket ditt. Hva spiser du på en typisk dag da?

I forhold til min vekt og høyde er ca 1300 kcal det jeg trenger faktisk. Hadde jeg vært i mer aktivitet kunne jeg nok spist mer.

Det jeg spiser til "vanlig" er nok enda mindre enn 1300 kcal men så blir det kanskje litt mer i helgene, hvis vi spiser ute, er på besøk. Jeg teller ikke akkurat. Kan også ta meg litt sjokolade/chips - dvs nå har jeg akkurat bestemt meg for å bli litt sunnere - merker det på huden når jeg blir for usunn. Men jeg tar aldri mer enn en-to små biter sjokolade feks. Chips spiser jeg sjelden - og får rar mage av det - men det er jo godt da så jeg kan godt spise mye hvis jeg først spiser.

En vanlig dag: Jeg har aldri kunnet spiser mer enn en brødskive til frokost og en til lunsj. Spiser kanskje et par frukt til mellommåltid på dagen. Til middag spiser jeg kanskje en kyllingfilet, eller en fiskekake og en potet. Andre grønnsaker tilsvarende en potet. Dette er mengden. Pleier ikke å spise kveldsmat, men tar meg gjerne noen mandler/rosiner/frukt.

Hvis det har blitt for mye utskeielser så legger jeg på meg. Går det mange dager slik som jeg har beskrevet en vanlig dag så holder jeg vekten og går kanskje litt ned. Spesielt hvis det er en stresset periode og jeg "glemmer" å spise.

Skrevet

I forhold til min vekt og høyde er ca 1300 kcal det jeg trenger faktisk. Hadde jeg vært i mer aktivitet kunne jeg nok spist mer.

Det jeg spiser til "vanlig" er nok enda mindre enn 1300 kcal men så blir det kanskje litt mer i helgene, hvis vi spiser ute, er på besøk. Jeg teller ikke akkurat. Kan også ta meg litt sjokolade/chips - dvs nå har jeg akkurat bestemt meg for å bli litt sunnere - merker det på huden når jeg blir for usunn. Men jeg tar aldri mer enn en-to små biter sjokolade feks. Chips spiser jeg sjelden - og får rar mage av det - men det er jo godt da så jeg kan godt spise mye hvis jeg først spiser.

En vanlig dag: Jeg har aldri kunnet spiser mer enn en brødskive til frokost og en til lunsj. Spiser kanskje et par frukt til mellommåltid på dagen. Til middag spiser jeg kanskje en kyllingfilet, eller en fiskekake og en potet. Andre grønnsaker tilsvarende en potet. Dette er mengden. Pleier ikke å spise kveldsmat, men tar meg gjerne noen mandler/rosiner/frukt.

Hvis det har blitt for mye utskeielser så legger jeg på meg. Går det mange dager slik som jeg har beskrevet en vanlig dag så holder jeg vekten og går kanskje litt ned. Spesielt hvis det er en stresset periode og jeg "glemmer" å spise.

Har ikke telt kalorier, så jeg vet egetlig ikke hvor mange jeg spiser jeg, men ser at jeg spiser ikke så innmari mye mer enn deg.

Jeg starter også dagen forsiktig med et knekkebrød, et stekt egg med lompe eller en bolle musli frokostblanding. Må ha noe frukt etter et par timer, så lunsj som ofte er middagsrester fra dagen før, en salat og en skjelden gang et par skiver. Er ikke så veldig glad i brød, så jeg jobber hard for å slippe, men er det travel så rekker jeg ikke annet ;-)

Så blir det litt frukt/ en gulerot eller så etter et par timer, og så middag. Heller ikke jeg spiser store posjoner, så en kyllingfilet/ et stykke fisk/ et par fiskekaker + masse kokte grønnsaker + salat er typisk. Spiser kvelds jeg da, og gomler litt "sunn godis" utover kvelden... ;-)

Skrevet

Noen ganger er det faktisk "skjulte" sykdommer som er årsak til at en ikke kan trene hardt. I tillegg bruker mange nødvendige medisiner imot disse sykdommene som gjør at de ikke kan spise så mye uten å gå opp i vekt. Noen har et liv som går ut på å holde seg i live, holde ut.

Det er klart det finnes grunner for at man er feit, mange grunner kan det være. Det fritar ikke den enkelte for ansvaret dersom man vil gå ned i vekt. Det hjelper lite med unnskyldninger.

Skrevet

Hypotese: flere feite enn ufeite er late forstått som at de ikke tar konsekvensen av følger av livsstilen sin.

Forskningsmessig belegg: overvektige er ikke like ressursterke som gjennomsnittet.

Kolektiv feilslutning: Kari J har ikke pekt på annet enn at det er en sammenheng mellom inntak og uttak. Alle ernæringsfysiologer slutter seg til dette. Kari J hevder videre at noen har større annlegg enn andre for å legge på seg. Disse må være ekstra på vakt. Motparten har gjort fedme til en diagnose - til en teknisk sak utenfor individets kontroll. Heri ligger feilslutningen. Grunnene er mange, men denne siden er den siden med sterkest (komersielle)interesser: Dyre behandlingsopplegg, egne kostholds -og livstilsprodukter, opprettelsen av kliniske avdelinger i spesialisthelsetjenesten, fedme som mental forstyrrelse (psykologene tjener penger på dette), opprettelse av masterstudium i fedme (ntnu), stipendiater i fedme osv, er det kanskje ikke så rart at fedme i hovedsak blir betraktet som diagnose nå. Det gammeldagse folkehelseperspektivet har lite å stille opp med når de konfronteres slike krefter.

Signeres

Skrevet

Noen ganger er det faktisk "skjulte" sykdommer som er årsak til at en ikke kan trene hardt. I tillegg bruker mange nødvendige medisiner imot disse sykdommene som gjør at de ikke kan spise så mye uten å gå opp i vekt. Noen har et liv som går ut på å holde seg i live, holde ut.

''Noen ganger er det faktisk "skjulte" sykdommer som er årsak til at en ikke kan trene hardt''

Men det er jo ikke nødvendig å trene hardt da.. det holder lenge å gå korte turer også øke på litt etter hvert.

Gjest harikkenickfortiden
Skrevet

Du sier at feite folk ikke er late, og det er de sikkert ikke heller.. Ikke alle, men selvfølgelig noen! Hvem andre har skyld i deres overvekt om ikke de selv? Du sier selv mannen din sier han ikke klarer å gå ned i vekt, uten å gjøre endringer? Så blir det endringer i kosten, og han går ned.. Viser jo litt at det har med motivasjon og vilje å gjøre da. Noen han ikke hadde, før du endret kosten hans.. Også sier du "selv uten trim". Hvis man skal ned i vekt, og ikke gidder å røre seg - nei da prøver man ikke å gå ned ivekt altså!

Sitter man på ræva i gostolen og spiser kake og sjokolade, spiser fet mat og ikke rører seg - da er man selv skyld i sin egen overvekt og er lat ja! Vet det er vanskelig å gå ned i vekt, men det går på egendisiplin og motivasjon og styrke. Man må jobbe for det, og ja det er hardt!

min mann har nå gått ned 12 kg på fire måneder, med kun kostholdsendring og et par småturer. så det er mulig å gå ned i vekt selv om en er "lat". bare til en opplysning.

ShitDiddelyDo
Skrevet

min mann har nå gått ned 12 kg på fire måneder, med kun kostholdsendring og et par småturer. så det er mulig å gå ned i vekt selv om en er "lat". bare til en opplysning.

''min mann har nå gått ned 12 kg på fire måneder, med kun kostholdsendring og et par småturer. så det er mulig å gå ned i vekt selv om en er "lat". bare til en opplysning.''

I ordet "lat" ligger det ikke kun mangel på trening.

Her ligger også mangel på å tilegne seg kunnskap om hva kroppen trenger, og ikke minst viljestyrke til å gjøre det som må til.

Det er ingen tvil om at kostholdet er ekstremt viktig. Isolert sett langt viktigere enn trening.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...