Hvor er dere overvektige?

[laban]

''Jo - men det er mye man kan gjøre med hevet hode selv om man tjener "for lite", har "feil" biltype eller ikke har den nyeste mobilen. Det er f.eks. "lov" å dra på stranden om sommeren uansett inntekt eller bilmodell.

Overvektige skal helst ikke dra på stranden, spise så andre ser det eller gå i klesbutikker. Her på DOL har det vært innlegg om hvor ekkelt det er å se lubne småbarn på barneturn.

Iblant får jeg følelsen av at nå har de tatt rotta på røykerne, nå er det vi som spiser, som skal tas.

Jeg er ikke feit, hvis det er noe poeng.''

Men dette er jo bare tull. Jeg er på stranda jeg også. De fleste - som i flertallet - i hvert fall hvis man ser på folk over 16, er overvektige i en eller annen grad.

Jeg tror at mange overvektige innbiller seg at folk ser mer på dem enn de gjør. Ja - jeg vet det finnes eksempler på tullinger der ute (f.eks. denne som kommenterte kaka til dama som skrev inn her forleden), men disse er da i kraftig mindretall.

Det å ikke skulle tørre å vise seg ute blir som innvandrere skulle mure seg inne pga hatet på diverse nettforum. De fleste er ikke trangsynte tullinger.

Det gjelder også mht overvekt.

Jeg påstår ikke at det finnes noe portforbud.

Men det er ustoppelig kjør fra alle typer media som deler folk inn i slank, sunn, vellykket og kontrollert kontra overvektig, passiv, mislykket og litt dum. Det legger sten til byrden for mange som ikke har særlig mye selvtillit fra før.

Idealene har endret seg mye fra min egen oppvekst. Det er ikke sant at alle så ut som radmagre skjeletter på 60-tallet. Det var færre sylslanke og færre veldig overvektige, men mange av oss som ble regnet som "vanlige" den gangen, klassifiseres som lubne idag. Selv om vi er langt unna det helseskadelige.

Jeg er uansett snart en del av eldrebølgen og mister alle rettigheter til å ta noen plass eller ha noen mening i samfunnet. Men rundt akkurat dette temaet har verden ikke gått noe særlig framover. Folk flest har det utrolig mye bedre enn for 50 år siden, men ikke med seg selv. Det er lettere å definere krav om rikdom og annen status som uvesentlige, enn å rømme fra speilbildet sitt.

Men du er en mann i god form, det er ikke noe rart om vi opplever denne delen av tilværelsen litt ulikt.

[ruskesnusk]

Ja, det tror jeg også, men det gjelder alt i samfunnet, alt fra status, inntekt, jobb, "hvor mye vi i snitt bruker på julegaver", hva slags luksus vi lever i, hvor flott bilparken vår er, osv, osv, osv. Det er mange som ikke kjenner seg igjen.

Overvektige er ikke unike i forhold til å bli stigmatisert.

Trikset er å gi faen i andre - men ta tak i forhold som kan gjøre ens liv bedre.

Hvis dette er noe så enkelt som overvekt - så få ut fingeren.

Overvektige kunne hatt det verre. De kunne slitt med psykoser, sulta eller blitt lemlesta av elg.

Jeg klarer ikke synes synd på de som selv er skyld i det, men jeg synes synd på barna. Det er ikke deres feil at de er stillesittende eller får feil føde. Det er ofte foreldres feil.

''Trikset er å gi faen i andre - men ta tak i forhold som kan gjøre ens liv bedre.

Hvis dette er noe så enkelt som overvekt - så få ut fingeren.''

Poenget mitt er vel at problemet mange ganger er dem som ber en få ut fingeren!

[Gjest bølger]

''Jeg vet ikke hvor jeg skal legge dette innlegget, men det er veldig kjekt å lese mange av disse innleggene. At de kan gå på tur og nyte naturen uten å hele tiden tenke vekt. Jeg har vært overvektig og tenkt nok på kalorier og vekt.''

Jeg for min del tror de aller fleste ikke tenker kalorier og vekt, spesielt ikke de som trener regelmessig. Det er en av godene ved å holde seg i nogenlunde form - man slipper til en viss grad å tenke på dette.

De som tenker mest på kalorier og vekt er nok de som hele tiden forsøker å få ut fingeren.

Enhver bør forsøke å finne en rytme man selv trives med, og som alle som har svart her sier: Det viktigste er hvordan man føler seg. Det går an å føle seg bra som overvektig, og i så fall er det jo ikke noe problem. Det blir først et problem dersom man ikke føler seg vel.

''Enhver bør forsøke å finne en rytme man selv trives med, og som alle som har svart her sier: Det viktigste er hvordan man føler seg. Det går an å føle seg bra som overvektig, og i så fall er det jo ikke noe problem. Det blir først et problem dersom man ikke føler seg vel.''

Dette er jeg enig i, men jeg blir glad når jeg leser om disse som går tur og nyter naturen. Det er ikke så mange jeg treffer på når jeg går til fjells.

Jeg hadde nok fått fingrene ut når jeg tenkte kalorier og vekt, men utviklet spiseforstyrrelse, derfor er jeg veldig redd for å bli for opptatt med det. Sunn livsstil og finne en måte å trives på er viktigst.

[Gjest Kayia]

''Jeg vet ikke hvor jeg skal legge dette innlegget, men det er veldig kjekt å lese mange av disse innleggene. At de kan gå på tur og nyte naturen uten å hele tiden tenke vekt. Jeg har vært overvektig og tenkt nok på kalorier og vekt.''

Jeg for min del tror de aller fleste ikke tenker kalorier og vekt, spesielt ikke de som trener regelmessig. Det er en av godene ved å holde seg i nogenlunde form - man slipper til en viss grad å tenke på dette.

De som tenker mest på kalorier og vekt er nok de som hele tiden forsøker å få ut fingeren.

Enhver bør forsøke å finne en rytme man selv trives med, og som alle som har svart her sier: Det viktigste er hvordan man føler seg. Det går an å føle seg bra som overvektig, og i så fall er det jo ikke noe problem. Det blir først et problem dersom man ikke føler seg vel.

''Jeg for min del tror de aller fleste ikke tenker kalorier og vekt, spesielt ikke de som trener regelmessig. Det er en av godene ved å holde seg i nogenlunde form - man slipper til en viss grad å tenke på dette.'' *Signeres*

[Gjest Hmmm lurer...]

Jeg er overvektig - og må nok innrømme at treninga og turene jeg tar får meg til å tenke på å forbrenne kcal og komme i ennå bedre form.

Nå har jeg heldigvis kommet godt i gang med livsstilsomlegging og har klart å gå ned 18 kg på relativt kort tid. Men har ennå ca 15 kg til som skal av, og det går så klart saktere nå. Gode treningsvaner har jeg også fått meg, selv om de har jeg nå hatt i iallefall 2 år. Men bare treninga gjorde ikke noe med vekta mi, måtte andre tiltak til også der. Men nå går alt så meget bedre. Trives mye bedre nå når vekta går nedover, føler meg mye mer vel.

Det viktigste er uansett at vi skal trives med oss selv, enten vi er tykke eller tynne. Jeg trivdes ikke som så stor som jeg var, og har derfor nå endelig klart å begynne å gjøre noe med det.

Jeg har også lagt om livsstilen og gått ned mye i vekt. For meg ga det stor endring i livskvaliteten. Jeg har mye mere overskudd og energi. Blodverdiene mine er bedret og jeg har fått en god mestringsfølelse av å klare det. Når man leser en del rundt overvektsproblemer ser det jo ut som om det nesten er umulig å lykkes fordi det er så vanskelig og så få som klarer det. Jeg vet ikke hvilket grunnlag som ligger i den dårlige statistikken men det har vært og er en stor del overvektige som forholder seg til hurtige sultekurer ol. De har jo ingen forutsetning for å lykkes.

De som endrer livsstilen sin på permanent basis tror jeg har mye større mulighet for å lykkes.

Men personer med god helse og moderat overvekt vil jo ikke ha samme behovet for å legge om livsstilen som de med fedme.

[ShitDiddelyDo]

Jeg påstår ikke at det finnes noe portforbud.

Men det er ustoppelig kjør fra alle typer media som deler folk inn i slank, sunn, vellykket og kontrollert kontra overvektig, passiv, mislykket og litt dum. Det legger sten til byrden for mange som ikke har særlig mye selvtillit fra før.

Idealene har endret seg mye fra min egen oppvekst. Det er ikke sant at alle så ut som radmagre skjeletter på 60-tallet. Det var færre sylslanke og færre veldig overvektige, men mange av oss som ble regnet som "vanlige" den gangen, klassifiseres som lubne idag. Selv om vi er langt unna det helseskadelige.

Jeg er uansett snart en del av eldrebølgen og mister alle rettigheter til å ta noen plass eller ha noen mening i samfunnet. Men rundt akkurat dette temaet har verden ikke gått noe særlig framover. Folk flest har det utrolig mye bedre enn for 50 år siden, men ikke med seg selv. Det er lettere å definere krav om rikdom og annen status som uvesentlige, enn å rømme fra speilbildet sitt.

Men du er en mann i god form, det er ikke noe rart om vi opplever denne delen av tilværelsen litt ulikt.

Jeg er helt enig med deg i at vi lever i et jævla utseendefokusert samfunn, men det er ikke typer av Kari J. sin feil. Hun vil hjelpe - og hun sier hva som fungerer. Slit. Hun kritiseres for dette.

Jeg vet ingenting om deg, men hvis du er en gjennomsnittlig nordmann er det derimot din skyld. Det er din skyld at samfunnet er som det er.

Det er du som kjøper søpleblader som Se og Hør - sammen med en million andre nordmenn, og sørger for en ny generasjon kjendiser som er kjent for å gjøre ingenting - men de er pene. Det er deres skyld at VG og Dagbladet er så jævla opphengt i utseende - fordi pene mennesker selger, ergo skriver de om det. Det er dere som kjøper. Det er deres barn som har disse iq-bertene med fine pupper som så store forbilder at mennesker som Tone et-eller-annet får muligheten til å uttale seg om alt mulig rart - f.eks. kropp, og her gjerne i regi av hvor mye hun - altså et glansbilde - skammer seg over eget utseende hun også. Jeg lurer for øvrig på hva vanlige folk som ikke ser ut som glansbilder føler når Tone og gjengen sier de har komplekser for diverse.

Det er dere som klikker de fram i Idol og Paradise Hotel. Dere skaper monstre som nå kommer tilbake og biter dere og unga deres i ræva.

Tidligere skjønnheter var i det minste kjent for annet enn å være pene. De hadde utrettet noe. Det har ikke disse. Det eneste de har gjort er å kaste seg foran tilstrekkelig mange fotografer - og dere kjøper det, leser om deres brudd med blabla, og diskuterer deres utseende, kjoler og oppførsel på nettet.

Det er dere som har skapt denne trenden, ikke KJ og andre som i motsetning til disse prater fornuft når de åpner kjeften - men i motsetning til iq-flokken sier de ikke det folket vil høre. Deres måte koster tross alt noe - slit, og det er for mye forlangt. "Frekke kjerringe som kommer her og tror jeg skal gidde å slite".

Men dette er i utgangspunktet enkelt. Det krever bare innsats. Det er det vanskelige - og der kommer latheten inn i bildet.

Da er det langt verre med dama som rett og slett ikke er spesielt pen, uansett hvor mye hun trener og hvor bra kropp hun har. Hun sliter nok hun også, men i motsetning til overvektige kan hun ikke gjøre stort (selv om den plastiske kirurgien har kommet langt i dag).

Da er det langt verre med de hundretusenvis av nordmenn som sliter med psykiske problemer. De kan ikke bare kutte ut snopen og ta noen joggeturer.

Det er veldig mange som ikke føler de passer inn i vårt samfunn - der det perfekte er trenden. Det gjelder på alle områder. Selv passer jeg absolutt ikke inn i noen perfekt mal, men det er eget valg og min egen skyld. Jeg kan selvfølgelig syte litt over samfunnet, en fucka opp oppvekst og alt det der, men det hjelper ikke noen ting. Ergo ser jeg ingen grunn til å gjøre det.

For øvrig har jeg bmi på rundt 27. Veide meg nå for første gang på lenge (91 kilo fordelt på 184 cm). Ok, så har jeg fortsatt litt muskler, men jeg kunne trengt å få av en håndfull kilo jeg også, så jeg er ikke noen supermann. Men jeg er lat, og jeg skylder ikke på andre enn meg selv. Jeg vet hva som skal til - noe de aller fleste gjør, men jeg gjør det ikke. Jeg finner den ene unnskyldningen etter den andre. I dag har jeg trent, dog.

Nei, når det gjelder samfunnstrenden er det ikke så veldig mye vi kan gjøre, men dere som foreldre kan i det minste sørge for at barna deres får en trygg og god oppvekst, at de lærer de rette holdningene, at de lærer at det er helt greit å fråtse i usunn mat på Halloween-festen, men at det er viktig med rett næring når det ikke er fest, og dere kan sende dem ut i skauen på langrennski, i stedet for å la dem sitte foran Wii-en i flere timer, la dem gå til skolen - i stedet for å venne seg til latskap ved å bli kjørt, og ikke minst kan dere være der for dem - i stedet for å prioritere jobben framfor barna i en såpass grad at de ender opp med søplemat til kvelds, fordi dere ikke har tid til annet.

Men dere må jo jobbe så mye - for samfunnet forteller også dere hvor viktig det er å være vellykket, og uten overtid og mas på jobben - ingen suksess i arbeidslivet, mindre penger, ingen Iphone, lavere status, osv, osv.

Det er mange som sliter i dagens samfunn og de høye forventningene som stilles til oss på alle områder, men overvekten er , i motsetning til mye annet, noe de aller fleste kan gjøre noe med med enkle, men dog så slitsomme, grep. Fyren som ikke var skolesmart, eller av andre årsaker ikke lykkes i arbeidslivet, har nok sitt han også, men han lever sikkert et bekymringsløst liv - i hvert fall hvis han ikke er overvektig.

[Gjest Kayia]

''Enhver bør forsøke å finne en rytme man selv trives med, og som alle som har svart her sier: Det viktigste er hvordan man føler seg. Det går an å føle seg bra som overvektig, og i så fall er det jo ikke noe problem. Det blir først et problem dersom man ikke føler seg vel.''

Dette er jeg enig i, men jeg blir glad når jeg leser om disse som går tur og nyter naturen. Det er ikke så mange jeg treffer på når jeg går til fjells.

Jeg hadde nok fått fingrene ut når jeg tenkte kalorier og vekt, men utviklet spiseforstyrrelse, derfor er jeg veldig redd for å bli for opptatt med det. Sunn livsstil og finne en måte å trives på er viktigst.

''men jeg blir glad når jeg leser om disse som går tur og nyter naturen. Det er ikke så mange jeg treffer på når jeg går til fjells'' Når du sier det, jeg tenker trening og "tur i skog og mark" som to ulike ting jeg. Trening er noe som holder meg i form, tur i skog og mark er aktivitet/ syssel på linje med "gå på teater/ kafe/ kunstutstilling".

Jeg kunne spurt "Skal vi gå på tur, på cafe eller trene?", og ikke tenkt at om jeg ba med på tur ba jeg med på trening. Squasj eller spinning derimot...

''Sunn livsstil og finne en måte å trives på er viktigst'' Helt enig!

[ShitDiddelyDo]

''Enhver bør forsøke å finne en rytme man selv trives med, og som alle som har svart her sier: Det viktigste er hvordan man føler seg. Det går an å føle seg bra som overvektig, og i så fall er det jo ikke noe problem. Det blir først et problem dersom man ikke føler seg vel.''

Dette er jeg enig i, men jeg blir glad når jeg leser om disse som går tur og nyter naturen. Det er ikke så mange jeg treffer på når jeg går til fjells.

Jeg hadde nok fått fingrene ut når jeg tenkte kalorier og vekt, men utviklet spiseforstyrrelse, derfor er jeg veldig redd for å bli for opptatt med det. Sunn livsstil og finne en måte å trives på er viktigst.

Jeg synes også det er hyggelig å lese om de som går ut og nyter naturen fordi naturen er vakker, og ikke fordi det brenner kalorier.

Kaloribrenninga burde være en bonus.

[ShitDiddelyDo]

Jeg påstår ikke at det finnes noe portforbud.

Men det er ustoppelig kjør fra alle typer media som deler folk inn i slank, sunn, vellykket og kontrollert kontra overvektig, passiv, mislykket og litt dum. Det legger sten til byrden for mange som ikke har særlig mye selvtillit fra før.

Idealene har endret seg mye fra min egen oppvekst. Det er ikke sant at alle så ut som radmagre skjeletter på 60-tallet. Det var færre sylslanke og færre veldig overvektige, men mange av oss som ble regnet som "vanlige" den gangen, klassifiseres som lubne idag. Selv om vi er langt unna det helseskadelige.

Jeg er uansett snart en del av eldrebølgen og mister alle rettigheter til å ta noen plass eller ha noen mening i samfunnet. Men rundt akkurat dette temaet har verden ikke gått noe særlig framover. Folk flest har det utrolig mye bedre enn for 50 år siden, men ikke med seg selv. Det er lettere å definere krav om rikdom og annen status som uvesentlige, enn å rømme fra speilbildet sitt.

Men du er en mann i god form, det er ikke noe rart om vi opplever denne delen av tilværelsen litt ulikt.

Det var forresten ikke et sint innlegg. Men jeg ser jeg så litt krass ut. Og uten sånne ser det fort litt sint ut. Det var dog ikke det.

[laban]

Jeg er helt enig med deg i at vi lever i et jævla utseendefokusert samfunn, men det er ikke typer av Kari J. sin feil. Hun vil hjelpe - og hun sier hva som fungerer. Slit. Hun kritiseres for dette.

Jeg vet ingenting om deg, men hvis du er en gjennomsnittlig nordmann er det derimot din skyld. Det er din skyld at samfunnet er som det er.

Det er du som kjøper søpleblader som Se og Hør - sammen med en million andre nordmenn, og sørger for en ny generasjon kjendiser som er kjent for å gjøre ingenting - men de er pene. Det er deres skyld at VG og Dagbladet er så jævla opphengt i utseende - fordi pene mennesker selger, ergo skriver de om det. Det er dere som kjøper. Det er deres barn som har disse iq-bertene med fine pupper som så store forbilder at mennesker som Tone et-eller-annet får muligheten til å uttale seg om alt mulig rart - f.eks. kropp, og her gjerne i regi av hvor mye hun - altså et glansbilde - skammer seg over eget utseende hun også. Jeg lurer for øvrig på hva vanlige folk som ikke ser ut som glansbilder føler når Tone og gjengen sier de har komplekser for diverse.

Det er dere som klikker de fram i Idol og Paradise Hotel. Dere skaper monstre som nå kommer tilbake og biter dere og unga deres i ræva.

Tidligere skjønnheter var i det minste kjent for annet enn å være pene. De hadde utrettet noe. Det har ikke disse. Det eneste de har gjort er å kaste seg foran tilstrekkelig mange fotografer - og dere kjøper det, leser om deres brudd med blabla, og diskuterer deres utseende, kjoler og oppførsel på nettet.

Det er dere som har skapt denne trenden, ikke KJ og andre som i motsetning til disse prater fornuft når de åpner kjeften - men i motsetning til iq-flokken sier de ikke det folket vil høre. Deres måte koster tross alt noe - slit, og det er for mye forlangt. "Frekke kjerringe som kommer her og tror jeg skal gidde å slite".

Men dette er i utgangspunktet enkelt. Det krever bare innsats. Det er det vanskelige - og der kommer latheten inn i bildet.

Da er det langt verre med dama som rett og slett ikke er spesielt pen, uansett hvor mye hun trener og hvor bra kropp hun har. Hun sliter nok hun også, men i motsetning til overvektige kan hun ikke gjøre stort (selv om den plastiske kirurgien har kommet langt i dag).

Da er det langt verre med de hundretusenvis av nordmenn som sliter med psykiske problemer. De kan ikke bare kutte ut snopen og ta noen joggeturer.

Det er veldig mange som ikke føler de passer inn i vårt samfunn - der det perfekte er trenden. Det gjelder på alle områder. Selv passer jeg absolutt ikke inn i noen perfekt mal, men det er eget valg og min egen skyld. Jeg kan selvfølgelig syte litt over samfunnet, en fucka opp oppvekst og alt det der, men det hjelper ikke noen ting. Ergo ser jeg ingen grunn til å gjøre det.

For øvrig har jeg bmi på rundt 27. Veide meg nå for første gang på lenge (91 kilo fordelt på 184 cm). Ok, så har jeg fortsatt litt muskler, men jeg kunne trengt å få av en håndfull kilo jeg også, så jeg er ikke noen supermann. Men jeg er lat, og jeg skylder ikke på andre enn meg selv. Jeg vet hva som skal til - noe de aller fleste gjør, men jeg gjør det ikke. Jeg finner den ene unnskyldningen etter den andre. I dag har jeg trent, dog.

Nei, når det gjelder samfunnstrenden er det ikke så veldig mye vi kan gjøre, men dere som foreldre kan i det minste sørge for at barna deres får en trygg og god oppvekst, at de lærer de rette holdningene, at de lærer at det er helt greit å fråtse i usunn mat på Halloween-festen, men at det er viktig med rett næring når det ikke er fest, og dere kan sende dem ut i skauen på langrennski, i stedet for å la dem sitte foran Wii-en i flere timer, la dem gå til skolen - i stedet for å venne seg til latskap ved å bli kjørt, og ikke minst kan dere være der for dem - i stedet for å prioritere jobben framfor barna i en såpass grad at de ender opp med søplemat til kvelds, fordi dere ikke har tid til annet.

Men dere må jo jobbe så mye - for samfunnet forteller også dere hvor viktig det er å være vellykket, og uten overtid og mas på jobben - ingen suksess i arbeidslivet, mindre penger, ingen Iphone, lavere status, osv, osv.

Det er mange som sliter i dagens samfunn og de høye forventningene som stilles til oss på alle områder, men overvekten er , i motsetning til mye annet, noe de aller fleste kan gjøre noe med med enkle, men dog så slitsomme, grep. Fyren som ikke var skolesmart, eller av andre årsaker ikke lykkes i arbeidslivet, har nok sitt han også, men han lever sikkert et bekymringsløst liv - i hvert fall hvis han ikke er overvektig.

Det eneste som stemmer på meg der, er at jeg kjøper Dagbladet. Så skyldfølelsen økte ikke nevneverdig. Det om datteren min stemmer kanskje aller dårligst.

Det er forresten ikke så enkelt som du kanskje tror, å "sende" barn ut på langrenn. Men jeg er helt enig med deg i at det er sunnere enn å sitte foran en skjerm.

Mine ungers eventuelle dårlige valg har svært lite med min jobb å gjøre, jeg har stått opp ukristelig tidlig i 20 år for å komme tidlig hjem til dem.

Jeg selv gir f i svært stor grad, men jeg er glad jeg er på vei ut og ikke ung og usikker.

[ShitDiddelyDo]

Det eneste som stemmer på meg der, er at jeg kjøper Dagbladet. Så skyldfølelsen økte ikke nevneverdig. Det om datteren min stemmer kanskje aller dårligst.

Det er forresten ikke så enkelt som du kanskje tror, å "sende" barn ut på langrenn. Men jeg er helt enig med deg i at det er sunnere enn å sitte foran en skjerm.

Mine ungers eventuelle dårlige valg har svært lite med min jobb å gjøre, jeg har stått opp ukristelig tidlig i 20 år for å komme tidlig hjem til dem.

Jeg selv gir f i svært stor grad, men jeg er glad jeg er på vei ut og ikke ung og usikker.

Jeg mente ikke deg bokstavelig, altså, men svært mange folk.

Ellers er også jeg glad for at jeg ikke er 15 i dag. Tidene har forandret seg kraftig i løpet av kort tid.

[Gjest bølger]

''men jeg blir glad når jeg leser om disse som går tur og nyter naturen. Det er ikke så mange jeg treffer på når jeg går til fjells'' Når du sier det, jeg tenker trening og "tur i skog og mark" som to ulike ting jeg. Trening er noe som holder meg i form, tur i skog og mark er aktivitet/ syssel på linje med "gå på teater/ kafe/ kunstutstilling".

Jeg kunne spurt "Skal vi gå på tur, på cafe eller trene?", og ikke tenkt at om jeg ba med på tur ba jeg med på trening. Squasj eller spinning derimot...

''Sunn livsstil og finne en måte å trives på er viktigst'' Helt enig!

En tur til fjells kan være hardt nok det, men uansett er det mer aktivitet med å gå i tur og mark enn å gå på kafe.

[Gjest segunda]

En tur til fjells kan være hardt nok det, men uansett er det mer aktivitet med å gå i tur og mark enn å gå på kafe.

Men det er jo kjempekoselig å gå på kafe, og det kan være fint å GÅ til kafeen;.)

[ShitDiddelyDo]

Men det er jo kjempekoselig å gå på kafe, og det kan være fint å GÅ til kafeen;.)

Og selv om disse feite kaffesakene (som er latterlig gode!) er usunne, er det sunt å gå på kafè. Trivsel er sunt, og kafèlivet høyner livskvaliteten for mange. Sånne småting må man derfor unne seg i hverdagen.

Hvis ikke blir man gal, og det er ikke sunt det heller.

[Gjest bølger]

Men det er jo kjempekoselig å gå på kafe, og det kan være fint å GÅ til kafeen;.)

Klart det er kjempefint å gå på kafe, og sosialt kan det også være. Det er noe vi trenger det også. Å ta spaserturen til kafeen er enda bedre. Er turen lang nok kan du jo unne deg et lite kakestykke til også.

[Rhea Silvia]

Jeg kan gå å surre i skogen og fjellet i timesvis mens jeg tenker på bøker jeg har lest, funderer og filosoferer. Jeg kan traske i timesvis på museer og danse heile natta. Når jeg er smertefri og kan bevege med, liker jeg å jogge/springe. Gleder meg til jeg blir frisk nok til det også:-) Da forsvinner det kanskje noen kg også. Men det er faktisk ikke så viktig....

( og ja jeg er nok litt god og rund jeg også!)

[Gjest Kayia]

En tur til fjells kan være hardt nok det, men uansett er det mer aktivitet med å gå i tur og mark enn å gå på kafe.

Med begrepet aktivitet tenker jeg type hobby-, syssel-, fritidsaktivitet, selv om jeg er enig i at en fjelltur kan være tøff nok. I mitt hode er det likevel ikke noe jeg kaller trening. Av (dynamisk) trening må jeg opp i puls før det er trening for meg, gjerne intervall mellom 65 og 85% av maxpuls.

[Gjest Hmmm lurer...]

Om du trives slik du er, hvorfor bry seg eller spørre andre om deres mening?

Vi skal alle dø av noe, og det kan være alt fra trafikkulykke til å dø av fallulykke i eget hjem...

Selv kunne jeg leve av å lese bøker, men må selvfølgelig gjøre noe annet i tillegg. Når jeg går tur, elsker jeg å høre fuglene som synger eller krangler eller se snegler som forflytter seg i sakte tempo.

Vær den du er, men vær lykkelig med deg selv ! Jeg aner ikke hvor overvektig du er, og det interesser meg heller ikke.....

Jeg røyker, og kan sikkert leve ti år ekstra om jeg slutter, men hvem skal bestemme hvor lenge jeg ønsker å leve?

Jeg lever her og nå, og døden kommer når den kommer. Jeg, for min del har ingen ønske om å sitte på et sykehjem, med tusenvis av plager.

Eller være en pasient, som familien _føler_ de må besøke en gang i blant...

Klem

**Jeg lever her og nå, og døden kommer når den kommer. Jeg, for min del har ingen ønske om å sitte på et sykehjem, med tusenvis av plager.

Eller være en pasient, som familien _føler_ de må besøke en gang i blant...**

Skjønner ikke helt sammenhengen her. Mener du at man får færre plager av å leve mindre sunt, og derfor heller ikke havner på sykehjem?

Jeg omgås nesten daglig mennesker rundt 90 år som har hatt et godt sammensatt kosthold og holdt seg i god form hele tiden. Disse møter jeg på markastuene som ligger 1-2 timers gange inn i marka. Mens de fleste jeg kjenner som har pådratt seg livsstilssykdommer trenger omfattende helsehjelp helt ned i 50 års alderen. Det er jo ingen fasit. Ingen kjenner fremtiden så da må vi jo gjøre våre valg på andre grunnlag. Så det er opp til hver og en. Du gjør ditt valg og jeg mitt men at en som sliter med usunn livsførsel bare faller død om en dag uten å trenge pleie først er vel noe optimistisk eller?

[Gjest bølger]

Med begrepet aktivitet tenker jeg type hobby-, syssel-, fritidsaktivitet, selv om jeg er enig i at en fjelltur kan være tøff nok. I mitt hode er det likevel ikke noe jeg kaller trening. Av (dynamisk) trening må jeg opp i puls før det er trening for meg, gjerne intervall mellom 65 og 85% av maxpuls.

Men det er en ting jeg ofte har lurt på. Hvorfor er det så mange som tar bilen til helsestudio istedenfor å sykle og gå? Så får de i tillegg både gratis trim og frisk luft.

[Sør]

Men det er en ting jeg ofte har lurt på. Hvorfor er det så mange som tar bilen til helsestudio istedenfor å sykle og gå? Så får de i tillegg både gratis trim og frisk luft.

Fordi hvis det tar en halv time å gå, men 5 minutter å kjøre (for eksempel), så får de trent intensivt en time ekstra. (eller 50 minutter).

Med vennlig hilsen