Forts; ny kjæreste etter overgrep

[nitty-gritty]

Jeg håper det. Noen ganger stikker angsten i meg veldig, for at følelsene han har for meg skal blekne når han er borte. Jeg er regelrett nervøs. Prata med han nå i tlf, og han sa først at vi holder kontakta uansett hvordan det går med forholdet. Da fikk jeg angst og spurte om han trodde følelsene for meg vil blekne. Nei, sa han, slik er ikke jeg. Du har meg når jeg kommer tilbake, svarte han. Jeg får så lett angst, men jeg må vel lære meg å ha litt is i magen og ikke tenke kun det verste? Jmf det NHD sa om å bruke fornuften. Og tenke kogntitivt. Tenke at tanker påvirker følelser osv...ikke havne i en sånn ond angst-spiral...

Du kan ikke bli kvitt angsten ved å forsikre deg om at det du er redd for ikke vil skje, for det er jo en sjanse for det. Du må rett og slett godta risikoen og tenke at det du vinner på å prøve er vel verdt det.

Livet ditt står og faller ikke på dette forholdet.

Når det kommer til å "overleve" langdistanse, så blir veien til mens man går.

[Gjest forts fortvilet nå]

Du kan ikke bli kvitt angsten ved å forsikre deg om at det du er redd for ikke vil skje, for det er jo en sjanse for det. Du må rett og slett godta risikoen og tenke at det du vinner på å prøve er vel verdt det.

Livet ditt står og faller ikke på dette forholdet.

Når det kommer til å "overleve" langdistanse, så blir veien til mens man går.

"Du kan ikke bli kvitt angsten ved å forsikre deg om at det du er redd for ikke vil skje, for det er jo en sjanse for det. Du må rett og slett godta risikoen og tenke at det du vinner på å prøve er vel verdt det"

Du har helt rett; jeg kan ikke bli kvitt angsten ved å forsikre meg, eller be kjæresten om bekreftelser på at det ikke vil skje. Livet er lunefullt og man har ingen garanti for noe. Så jeg må nok leve i uvissheten, men har altså bestemt meg for å satse på å vente på han. Som jeg har nevnt før, så kan dette være en slags øvelse for meg - å leve i usikkerhet og uten bekreftelser hele tida.

"Livet ditt står og faller ikke på dette forholdet"

Nei det gjør vel ikke det, selv om det føles sånn akkurat nå. Det ville vært fælt å miste han, men det er vel en typisk svart/hvitt tankegang dette også. Jeg får prøve å tenke mer i perspektiv og fremover. Jeg har tenkt å forts livet mitt etter at han har reist. Få meg en liten deltidsjobb. Dessuten har jeg mye på gang med erstatningsaken etter overgrepene og terapi.

"Når det kommer til å "overleve" langdistanse, så blir veien til mens man går"

Helt riktig. Vi får bare se hvordan det går. Jeg og han får holde kontakten, så får tida vise. Kommer i hvertfall til å ta meg noen turer å besøke han ;-)

[Gjest balanserer]

Du er veldig flink til å beskrive problematikken. Sliter med det samme, og han reiser også bort snart. Av og til er jeg også misunnelig på han fordi han har vært så heldig her i livet, og jeg føler meg ekstra sårbar da jeg vet han mest sannsynlig vil takle et brudd mye bedre enn jeg.

Har noen her inne noen tanker om hvor mye det er hensiktsmessig å dele av det man har opplevd/problematikken rundt nære forhold? Min merker også at det er noe. Jeg vil ikke la det ødelegge, men vet heller ikke hva jeg skal si. På en måte frister det å ikke si så mye om det, men kan jeg gifte meg med en som ikke vet hvordan livet har vært for meg?

[Gjest balanserer]

Du er veldig flink til å beskrive problematikken. Sliter med det samme, og han reiser også bort snart. Av og til er jeg også misunnelig på han fordi han har vært så heldig her i livet, og jeg føler meg ekstra sårbar da jeg vet han mest sannsynlig vil takle et brudd mye bedre enn jeg.

Har noen her inne noen tanker om hvor mye det er hensiktsmessig å dele av det man har opplevd/problematikken rundt nære forhold? Min merker også at det er noe. Jeg vil ikke la det ødelegge, men vet heller ikke hva jeg skal si. På en måte frister det å ikke si så mye om det, men kan jeg gifte meg med en som ikke vet hvordan livet har vært for meg?

[Gjest forts. fortvilet nå]

Du er veldig flink til å beskrive problematikken. Sliter med det samme, og han reiser også bort snart. Av og til er jeg også misunnelig på han fordi han har vært så heldig her i livet, og jeg føler meg ekstra sårbar da jeg vet han mest sannsynlig vil takle et brudd mye bedre enn jeg.

Har noen her inne noen tanker om hvor mye det er hensiktsmessig å dele av det man har opplevd/problematikken rundt nære forhold? Min merker også at det er noe. Jeg vil ikke la det ødelegge, men vet heller ikke hva jeg skal si. På en måte frister det å ikke si så mye om det, men kan jeg gifte meg med en som ikke vet hvordan livet har vært for meg?

Hei

Det spørs hvordan han er som person. Hvis han er åpen og forståelsesfull, ville jeg ha prøvd å forklart han hva du sliter med og litt om hvorfor. Ikke nødvendigvis utdype det så veldig i begynnelsen, men la han forstå grunnene for at du er som du er. Jeg tror det er langt bedre enn at dere begge på hver deres kant går og grubler på hva som er "galt". Det også kan jo fremprovosere et brudd. Kanskje du forsiktig en dag det passer seg sånn kan prøve å forklare han, gjerne med utgangspunkt i et konkret eksempel (feks en reaksjon fra deg som ikke umiddelbart lar seg forklare). Det er nok lettere for han å forholde seg til.

Det er vanskelig å være i et forhold hvor man er den sårbare. Jeg er også "den sårbare" i dette forholdet og ikke så herdet som han er, selv om han er en følsom type. I morgen reiser han fra meg, og jeg er veldig trist.

[nitty-gritty]

Du er veldig flink til å beskrive problematikken. Sliter med det samme, og han reiser også bort snart. Av og til er jeg også misunnelig på han fordi han har vært så heldig her i livet, og jeg føler meg ekstra sårbar da jeg vet han mest sannsynlig vil takle et brudd mye bedre enn jeg.

Har noen her inne noen tanker om hvor mye det er hensiktsmessig å dele av det man har opplevd/problematikken rundt nære forhold? Min merker også at det er noe. Jeg vil ikke la det ødelegge, men vet heller ikke hva jeg skal si. På en måte frister det å ikke si så mye om det, men kan jeg gifte meg med en som ikke vet hvordan livet har vært for meg?

Jeg synes du skal opplyse om det som er relevant i forhold til den du er som person og de følelser du har. Det beste er om opplysninger om vond fortid kommer naturlig og litt etter litt, men du kan også ta en planlagt samtale om det er mer komfortabelt for deg.

Om det ikke blir overveldende eller tåredryppende, så er det i de fleste tilfeller konstruktivt for et nært forhold.