Moren til Christoffer forteller sin versjon

[Gjest speer]

''For første gang gir moren til Christoffer Gjerstad Kihle sin versjon av hva som hendte før sønnen ble funnet død i sengen sin.

STEFAREN SONER i dag dommen på åtte år. Moren etter-forskes for medvirkning til dødsfallet.

HUN HAR FÅTT to barn med mannen som er dømt for å ha tatt livet av hennes sønn. Her svarer hun på spørsmålene om hva hun mener skjedde før Christoffer døde, åtte år gammel.

– Din mann sitter nå i fengsel. Kan du si litt om hverdagene?

– Vi har fått to små barn, så det går mye i barn. Og så tenker jeg selvfølgelig mye på ham, på han som sitter inne, uskyldig dømt. På hvordan han har det i fengsel. På hvor urettferdig det er. De mener mannen min har slått ihjel Christoffer. Men jeg ville jo ikke fått barn med ham hvis det var tilfellet.''

Resten av intervjuet kan leses her:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3880235.ece

[Gjest KaisaStina]

Minner meg om en tidligere venninne , hvor mannen sitter fengslet for drap og ran. Hun er fortsatt sammen med han. Jeg fatter ikke at hun ikke forstår alvoret i det han har gjort. Det tragiske er at hun også har to små barn, som må leve med en far som er forbyter. Det er de det går mest utover.

[Gjest AtHomeMom]

Bare det jeg leser av sitatet i innlegget gjør meg kvalm og gråteferdig...er det virkelig mulig!??! Hun tenker på mannen som sitter inne "uskyldig dømt"? Hun tenker ikke på Christoffer da?

[Gjest krekling]

Bare det jeg leser av sitatet i innlegget gjør meg kvalm og gråteferdig...er det virkelig mulig!??! Hun tenker på mannen som sitter inne "uskyldig dømt"? Hun tenker ikke på Christoffer da?

Kanskje fornektelse av virkeligheten er eneste måten hun kan klare å leve med sin egen skyldfølelse på?

[Gjest AtHomeMom]

Kanskje fornektelse av virkeligheten er eneste måten hun kan klare å leve med sin egen skyldfølelse på?

Det kan nok hende det er noe i det du sier der, jeg blir bare så utrolig provosert over at det er mulig å stå last og brast bak en slik mann, når han har drept sønnen hennes.

[Gjest krekling]

Det kan nok hende det er noe i det du sier der, jeg blir bare så utrolig provosert over at det er mulig å stå last og brast bak en slik mann, når han har drept sønnen hennes.

Ja, det var mange grusomheter den lille gutten fikk gjennomgå. Jeg er enig med deg. Det er helt forferdelig at moren bare har lukket øynene og fornekter det.

[Gjest KaisaStina]

Bare det jeg leser av sitatet i innlegget gjør meg kvalm og gråteferdig...er det virkelig mulig!??! Hun tenker på mannen som sitter inne "uskyldig dømt"? Hun tenker ikke på Christoffer da?

Nå må vi ta forbehold om at dette intervjuet er klippet. Det er ikke all råmateriale som blir brukt, sammenhengen kommer ikke alltid frem.

Jeg stusset også over utsagnene hennes. Håper det bare er journalisten som har vektlagt dette sitatet, hvis hun har sagt andre ting i Christoffers favør.

[Mrs. Wallace]

Nå må vi ta forbehold om at dette intervjuet er klippet. Det er ikke all råmateriale som blir brukt, sammenhengen kommer ikke alltid frem.

Jeg stusset også over utsagnene hennes. Håper det bare er journalisten som har vektlagt dette sitatet, hvis hun har sagt andre ting i Christoffers favør.

Denne journalisten er en av de mest balanserte og grundige journalistene som finnes, han har yrkesstolthet og etikk - så jeg tror vi kan være ganske trygge på at han har prøvd å gjengi henne så korrekt som absolutt mulig.

[Gjest prust]

Det var rystende å lese - både hvordan mor hadde reagert på de skadene gutten hadde fått i tiden før dødsfallet, hvordan hun og stefar hadde vært i ft sykehuset og hvordan hun forsvarte mannen sin nå.

Virker som om hun trodde at ved å lukke øynene og ikke lete etter en forklaring, så ville gutten bli en harmonisk frisk gutt uten problemer og uten skader....

[Persille1365381127]

Nå må vi ta forbehold om at dette intervjuet er klippet. Det er ikke all råmateriale som blir brukt, sammenhengen kommer ikke alltid frem.

Jeg stusset også over utsagnene hennes. Håper det bare er journalisten som har vektlagt dette sitatet, hvis hun har sagt andre ting i Christoffers favør.

Jeg orker ikke lese dette igjen, men jeg antar det er det samme som sto på trykk i A-magasinet for noen uker siden, ettersom linken er til Aftenposten.

Flere ganger ila det intervjuet stilte journalisten kritiske spørsmål som gikk nettopp på dette med om hun tenkte på Christopher. Type; men lurte du aldri på... Hva trodde du om... Hva tenkte du da... Og ikke minst; tenker du på ham nå? Og; Hva kunne du gjort annerledes?

Ingenting i svarene hennes vitner om at hun er ved sine fulle fem som mor. Ingenting. Hun tror fullt og helt på sin mann, og sønnen hennes er ikke viet en tanke virker det som. Hun MÅ ha tenkt NOE om ham på enkelte tidspunkt, men hun har valgt å laste gutten for alt som har skjedd - ingen andre. Det er sykt.

Bastant, men jeg står inne for det.

De aller fleste foreldre tenker at det aldri er sine barn det er noe galt med (en sannhet med modifikasjoner, men likevel). Vi tenker alltid at det er "de andre" det er noe galt med om det skjer noe vi ikke kan forklare eller forstå at barna våre har vært med på, blitt utsatt for eller opplevd. Det gjør alle foreldre. Men denne moren gjorde ikke det.

Ikke noen mor kan tenke at det er sønnen det er noe galt med når han har fått rundjuling. Uansett hva han må ha gjort, så er det ikke noe barn som fortjener rundjuling. Ingen.

Så nei, akkurat i denne artikkelen tar jeg ikke noe forbehold om at journalisten kan ha utelatt noe.

(Om jeg fremstår krass beklager jeg det, jeg blir bare så utrolig provosert av denne saken! Jeg kan ikke fatte og begripe at så mange voksne har latt et lite barn dø).

[Sør]

Jeg orker ikke lese dette igjen, men jeg antar det er det samme som sto på trykk i A-magasinet for noen uker siden, ettersom linken er til Aftenposten.

Flere ganger ila det intervjuet stilte journalisten kritiske spørsmål som gikk nettopp på dette med om hun tenkte på Christopher. Type; men lurte du aldri på... Hva trodde du om... Hva tenkte du da... Og ikke minst; tenker du på ham nå? Og; Hva kunne du gjort annerledes?

Ingenting i svarene hennes vitner om at hun er ved sine fulle fem som mor. Ingenting. Hun tror fullt og helt på sin mann, og sønnen hennes er ikke viet en tanke virker det som. Hun MÅ ha tenkt NOE om ham på enkelte tidspunkt, men hun har valgt å laste gutten for alt som har skjedd - ingen andre. Det er sykt.

Bastant, men jeg står inne for det.

De aller fleste foreldre tenker at det aldri er sine barn det er noe galt med (en sannhet med modifikasjoner, men likevel). Vi tenker alltid at det er "de andre" det er noe galt med om det skjer noe vi ikke kan forklare eller forstå at barna våre har vært med på, blitt utsatt for eller opplevd. Det gjør alle foreldre. Men denne moren gjorde ikke det.

Ikke noen mor kan tenke at det er sønnen det er noe galt med når han har fått rundjuling. Uansett hva han må ha gjort, så er det ikke noe barn som fortjener rundjuling. Ingen.

Så nei, akkurat i denne artikkelen tar jeg ikke noe forbehold om at journalisten kan ha utelatt noe.

(Om jeg fremstår krass beklager jeg det, jeg blir bare så utrolig provosert av denne saken! Jeg kan ikke fatte og begripe at så mange voksne har latt et lite barn dø).

Hei,

Jeg er enig, bare at du har skrevet mer diplomatisk enn det jeg ville gjort.

Med vennlig hilsen

[Persille1365381127]

Hei,

Jeg er enig, bare at du har skrevet mer diplomatisk enn det jeg ville gjort.

Med vennlig hilsen

Hyggelig å fremstå litt diplomatisk

Det er rett og slett ikke bra for meg å kommentere denne saken, jeg blir så sint at jeg kjenner det fysisk inn i ryggmargen! Foreldrene er en ting, dessverre får mange barn utdelt elendige foreldre.

Men skolen da? Og SFO? Og besteforeldrene? Og naboene? Og foreldrene til vennene?

Det er så mange voksne som virkelig fortjener en oppstrammer i denne saken...

[Sør]

Hyggelig å fremstå litt diplomatisk

Det er rett og slett ikke bra for meg å kommentere denne saken, jeg blir så sint at jeg kjenner det fysisk inn i ryggmargen! Foreldrene er en ting, dessverre får mange barn utdelt elendige foreldre.

Men skolen da? Og SFO? Og besteforeldrene? Og naboene? Og foreldrene til vennene?

Det er så mange voksne som virkelig fortjener en oppstrammer i denne saken...

Jeg har ikke orket å lese saken, men jeg kan ikke forstå at ikke hun er tiltalt og dømt, om ikke til fengsel så til tvungen psykisk helsevern, hvis det er passende.

Og ja, det må jo ha vært andre som har sett noe.

Med vennlig hilsen

[morsan]

Jeg orker ikke lese dette igjen, men jeg antar det er det samme som sto på trykk i A-magasinet for noen uker siden, ettersom linken er til Aftenposten.

Flere ganger ila det intervjuet stilte journalisten kritiske spørsmål som gikk nettopp på dette med om hun tenkte på Christopher. Type; men lurte du aldri på... Hva trodde du om... Hva tenkte du da... Og ikke minst; tenker du på ham nå? Og; Hva kunne du gjort annerledes?

Ingenting i svarene hennes vitner om at hun er ved sine fulle fem som mor. Ingenting. Hun tror fullt og helt på sin mann, og sønnen hennes er ikke viet en tanke virker det som. Hun MÅ ha tenkt NOE om ham på enkelte tidspunkt, men hun har valgt å laste gutten for alt som har skjedd - ingen andre. Det er sykt.

Bastant, men jeg står inne for det.

De aller fleste foreldre tenker at det aldri er sine barn det er noe galt med (en sannhet med modifikasjoner, men likevel). Vi tenker alltid at det er "de andre" det er noe galt med om det skjer noe vi ikke kan forklare eller forstå at barna våre har vært med på, blitt utsatt for eller opplevd. Det gjør alle foreldre. Men denne moren gjorde ikke det.

Ikke noen mor kan tenke at det er sønnen det er noe galt med når han har fått rundjuling. Uansett hva han må ha gjort, så er det ikke noe barn som fortjener rundjuling. Ingen.

Så nei, akkurat i denne artikkelen tar jeg ikke noe forbehold om at journalisten kan ha utelatt noe.

(Om jeg fremstår krass beklager jeg det, jeg blir bare så utrolig provosert av denne saken! Jeg kan ikke fatte og begripe at så mange voksne har latt et lite barn dø).

Støtter dette innlegget fullt ut.

Uff, det er en grusom sak.

[Gjest Står helt alene i dag]

Nå vet ikke jeg hva som virkelig har skjedd, men det er skremmende å se hvordan mennesker kan få vridd hjernene sine i håp og ønske om noe. Selv så hadde jeg en onkel som klådde på både søstra mi og meg, men moren vår overså det på en måte siden han lovet å ikke gjøre det igjen (det hadde skjedd flere ganger) Som litt mer voksen så ble jeg rebellen som ikke ville ha noe med ham å gjøre og da tok hun hans parti i alle tilfeller. Det var jo hennes bror som hun sa, den eneste av familien hun hadde igjen.

Husker godt den gangen han hadde pepret meg med skumle sexmeldinger fra et hemmelig telefonnummer en periode (da var jeg en ung dame blitt) og så dret seg ut med å sende meg en vanlig melding fra den samme telefonen slik at jeg fikk greie på at det var ham. Da sa jeg ikke noe til moren min men kuttet kontakten helt med ham. Moren min lurte på hva det var med meg som ikke ville handle blomster til fødselsdagen hans og spurte ham og han la ut om hvordan jeg ønsket å splitte de to opp og at jeg var familiens bråkmaker osv osv, og så fikk jeg kjeft for at jeg var så hårsår og laget så mye unødvendig bråk. Da måtte jeg jo fortelle alt men jeg fikk bare masse kjeft og bråk og hun syntes synd om han som ble offer for min utspekulerte og bråkete natur.

Lang historie, men noen ganger så vil vi ikke se sannheten i øynene for at det kanskje blir for vondt å innse og da kan det komme situasjoner og historier som kan ryste en annen stakkars sjel.

Helt forferdelig egentlig.

[Gjest verinoca]

Nå vet ikke jeg hva som virkelig har skjedd, men det er skremmende å se hvordan mennesker kan få vridd hjernene sine i håp og ønske om noe. Selv så hadde jeg en onkel som klådde på både søstra mi og meg, men moren vår overså det på en måte siden han lovet å ikke gjøre det igjen (det hadde skjedd flere ganger) Som litt mer voksen så ble jeg rebellen som ikke ville ha noe med ham å gjøre og da tok hun hans parti i alle tilfeller. Det var jo hennes bror som hun sa, den eneste av familien hun hadde igjen.

Husker godt den gangen han hadde pepret meg med skumle sexmeldinger fra et hemmelig telefonnummer en periode (da var jeg en ung dame blitt) og så dret seg ut med å sende meg en vanlig melding fra den samme telefonen slik at jeg fikk greie på at det var ham. Da sa jeg ikke noe til moren min men kuttet kontakten helt med ham. Moren min lurte på hva det var med meg som ikke ville handle blomster til fødselsdagen hans og spurte ham og han la ut om hvordan jeg ønsket å splitte de to opp og at jeg var familiens bråkmaker osv osv, og så fikk jeg kjeft for at jeg var så hårsår og laget så mye unødvendig bråk. Da måtte jeg jo fortelle alt men jeg fikk bare masse kjeft og bråk og hun syntes synd om han som ble offer for min utspekulerte og bråkete natur.

Lang historie, men noen ganger så vil vi ikke se sannheten i øynene for at det kanskje blir for vondt å innse og da kan det komme situasjoner og historier som kan ryste en annen stakkars sjel.

Helt forferdelig egentlig.

Her er du nok inne på noe. Helt forferdelig at du har opplevd dette, har du kontakt med din mor i dag?

[Gjest syvorda]

Nå vet ikke jeg hva som virkelig har skjedd, men det er skremmende å se hvordan mennesker kan få vridd hjernene sine i håp og ønske om noe. Selv så hadde jeg en onkel som klådde på både søstra mi og meg, men moren vår overså det på en måte siden han lovet å ikke gjøre det igjen (det hadde skjedd flere ganger) Som litt mer voksen så ble jeg rebellen som ikke ville ha noe med ham å gjøre og da tok hun hans parti i alle tilfeller. Det var jo hennes bror som hun sa, den eneste av familien hun hadde igjen.

Husker godt den gangen han hadde pepret meg med skumle sexmeldinger fra et hemmelig telefonnummer en periode (da var jeg en ung dame blitt) og så dret seg ut med å sende meg en vanlig melding fra den samme telefonen slik at jeg fikk greie på at det var ham. Da sa jeg ikke noe til moren min men kuttet kontakten helt med ham. Moren min lurte på hva det var med meg som ikke ville handle blomster til fødselsdagen hans og spurte ham og han la ut om hvordan jeg ønsket å splitte de to opp og at jeg var familiens bråkmaker osv osv, og så fikk jeg kjeft for at jeg var så hårsår og laget så mye unødvendig bråk. Da måtte jeg jo fortelle alt men jeg fikk bare masse kjeft og bråk og hun syntes synd om han som ble offer for min utspekulerte og bråkete natur.

Lang historie, men noen ganger så vil vi ikke se sannheten i øynene for at det kanskje blir for vondt å innse og da kan det komme situasjoner og historier som kan ryste en annen stakkars sjel.

Helt forferdelig egentlig.

Grusom historie, men desverre mye vanligere enn man skulle tro. Det står virkelig respekt av at du klarte å stå i mot helt uten støtte.

Klemmer til deg!

[Gjest Står helt alene i dag]

Grusom historie, men desverre mye vanligere enn man skulle tro. Det står virkelig respekt av at du klarte å stå i mot helt uten støtte.

Klemmer til deg!

Takk for ordene syvorda. Jeg har klart å stå i mot mye, for det jeg fortalte er desverre bare en liten brøkdel av en svært lang historie. Men selvom jeg står uten mor og søsken og alt i dag så er jeg den eneste med jobb, hus og uproblematiske barn. Så heldigvis så er ikke en forferdelig oppvekst, barndom og ungdomstid det samme som å feile helt resten av livet.

[Gjest Står helt alene i dag]

Her er du nok inne på noe. Helt forferdelig at du har opplevd dette, har du kontakt med din mor i dag?

Takk verinoca. Nei, jeg har ikke kontakt med verken mor eller søsken i dag. Far er død da jeg var liten og det er ingen onkler eller tanter eller annen familie som "duger". Men selv om jeg er uten familie og med en god del sår og arr så er jeg den som klarer meg bra, har jobb, et stabilt liv, fine barn, hus osv. Min mor har egentlig hatet meg siden jeg ble født, så dette med onkelen min er ikke eneste gangen hun har dolket meg i ryggen. Hun har også tatt parti med min bror som har truet meg, lånt penger, rasert huset mitt han leide osv. Hun klarte faktisk ikke se at han gjorde noe feil heller. Eller hun så det, når det skjedde hos seg, men når det skjedde hos meg så var det jeg som var skyld i det, overreagerte, ikke snakket sant, la på en hel del osv.

[Gjest verinoca]

Takk verinoca. Nei, jeg har ikke kontakt med verken mor eller søsken i dag. Far er død da jeg var liten og det er ingen onkler eller tanter eller annen familie som "duger". Men selv om jeg er uten familie og med en god del sår og arr så er jeg den som klarer meg bra, har jobb, et stabilt liv, fine barn, hus osv. Min mor har egentlig hatet meg siden jeg ble født, så dette med onkelen min er ikke eneste gangen hun har dolket meg i ryggen. Hun har også tatt parti med min bror som har truet meg, lånt penger, rasert huset mitt han leide osv. Hun klarte faktisk ikke se at han gjorde noe feil heller. Eller hun så det, når det skjedde hos seg, men når det skjedde hos meg så var det jeg som var skyld i det, overreagerte, ikke snakket sant, la på en hel del osv.

Hun kunne liksom ikke gi deg rett i noe til slutt for da måtte hun kanskje måtte gi seg også på tidligere punkter..?

Du høres ut som et ekte løvetannbarn, ønsker deg alt godt! :-)